I Larvik kommune fattet vi tidlig interesse for BTI modellen. Når vi startet vårt implementeringsarbeid høsten 2018 var dette begrunnet i både egne erfaringer og forskning fra andre.
Bakgrunn
Med bakgrunn i den nasjonale veilederen “Fra bekymring til handling” hadde vi utviklet den interne rutinen «Jeg er urolig, hva gjør jeg». Vi hadde også i samarbeid med KoRus sør gjennomført en større BTI undersøkelse. Undersøkelsen bekreftet våre antagelser om at vi hadde behov for bedre samhandling, ikke bare innenfor oppvekstfeltet, men også på tvers av kommunalområdene.
Undersøkelse
Undersøkelsen viste også at det var behov for kompetanseheving og trygging av den enkelte ansatte som ofte identifiserte uro for barn, men ikke var sikre nok på hvordan gå fra uro til handling. For mange barn og unge med ulike utfordringer fanges ikke opp tidlig nok, og får ikke den hjelpen de har behov for. De rammes av for dårlig samhandling mellom tjenestene, som bidrar til brudd i oppfølgingen.
Kartlegging
Prosjektgruppen gjorde et grundig kartleggingsarbeid den første tiden og oppsummerte dette i en BTI rapport. Kartleggingen og vårt opparbeidede felles kunnskapsgrunnlag viser oss at våre utfordringer og muligheter i stor grad kan oppsummeres i begrepene Kontekst, Kapasitet og Relasjoner og menneskemøter.
Skal vi lykkes med BTI må arbeidet ses i sammenheng med resten av kommunens arbeid og den enkelte familiens virkelighetsbilde. Skal vi oppnå nødvendig kapasitetsutvikling må vi finne hensiktsmessig plan for ivaretakelse og utvikling av kompetanse, skape grunnlag for motivasjon og utvikle og etterleve et felles verdigrunnlag. Hver og en av oss må ha og gripe muligheten til å møte hverandre med anerkjennelse, nysgjerrighet og tro på hverandre.
Modellen
Arbeidet med å utvikle og implementere en helhetlig samhandlingsmodell for tidlig oppdagelse og oppfølging av utsatte barn, ungdom og familier fikk navnet Se meg.
Denne samhandlingsmodellen er utviklet for å synliggjøre hvor viktig det er at alle barn og unge har noen som ser dem, og kan hjelpe dem om de har det vanskelig. Det kan vær en venn, en nabo, personalet i barnehagen eller skolen, treneren, helsesykepleieren.
Samhandlingsmodellen Se meg viser hvordan hele kommunen skal jobbe for å fange opp og hjelpe barn, ungdom og familier som trenger hjelp på tvers av tjenester. Vi er mange som spiller en viktig rolle rundt barnet. Beskrivelsen av hva som er ansvaret på kommunenivå, tjenestenivå og individnivå er også inkludert som en del av samhandlingsmodellen Se meg.
Samhandlingsmodell på fire nivåer med en tilhørende handlingsveileder som beskriver prosessen i den tverrfaglige samhandlingen trinnvis.
Se meg modellen består av :
- Kommunenivå som viser til kommunes strategier og planer for prioritering av tverrfaglig samarbeid.
- Tjenestenivå som beskriver hvordan kommunens tjenester samarbeider for barn og ungdoms beste
- Individnivå som i tillegg til handlingsveileder og verktøykasse for ansatte også består av ressursoversikter for barn, ungdom og voksne/frivillige
Stafettlogg er et dokumentasjonsverktøy for loggføring og planlegging av den tverrfaglige samhandlingen. Stafettholder er den som til enhver tid har ansvar for å koordinere arbeidet, gjennomføre møter, ivareta samordning og følge opp stafettloggen.
Ansattes kompetanse er en avgjørende faktor for å få effekt av valgte samhandlingsmodell. En forutsetning for å bruke modellen og verktøyene er at det finnes en bestemt kompetanse i å utføre oppgavene i tjenestene, slik som modellen beskriver. Vi snakker om to typer kompetanse.
- Den ene dreier seg om å forstå og kunne bruke Se meg modellen.
- Den andre om å være i stand til å utføre de oppgavene som ligger til de ulike arbeidsprosessene i modellen, som å bli oppmerksom på målgruppa, oppdage hvem som trenger innsatser, følge opp og å være i stand til å ta i bruk egen eller andre tjenesters innsatser.
I oppstarten av prosjektet laget vi en illustrasjon over hva vi så var viktig å ha oversikt over og å ha fokus på for å lykkes med en så stor tverrfaglig satsning som "Se meg".
Illustrasjonen ble laget med bakgrunn i funn fra kartleggingen vi gjorde ute i virksomhetene og med kunnskap fra litteratur og rapporter fra andre lignende prosjekter. Som beskrevet over ser vi at konteksten vi er i får betydning for vår totale kapasitet som igjen påvirker hvordan vi møter hverandre både på system og individnivå, og omvendt. Hvordan vi møter hverandre er helt avgjørende for hva vi kan få til sammen.
Å ha blikket på det store konteksten og klare å fange opp mer enn vårt eget fag vil være helt avgjørende. I møtet med et sårbart barn og dets familie må vi både på kommunenivå (Øverste ledelse), tjenestenivå (Ledernivå i enheter og tjenester) og individnivå (den enkelte ansatte og bruker) være villige til å lytte etter det den andre sier. Eller som en tidligere kollega sa så fint: “Lytte uten munnen full av ord”.
Videre så vi behovet for at Larvik Kommune tenker helhetlig rundt hvilke kompetanse vi har behov for. Vi falt for Pål Roland sin forståelse av begrepet kapasitet. Kompetanseplaner og strategier må handle om mer enn å gjennomføre kurs og opplæring. Uten bevissthet rundt hvordan bygge motivasjon for å ta i bruk kunnskapen og formidle anerkjennende verdier bygger vi ikke organisasjonens totale kapasitet.
Det siste elementet i vår illustrasjon er Relasjoner og menneskemøter. Det å være bevisst både som organisasjon og enkeltmenneske hvordan vi møter hverandre er et uvurderlig verktøy i å åpne opp for bedre samhandling og aksept for hverandre og hverandres ståsted.