Tips til hvordan planlegge foreldresamtale med foreldre til barn eller ungdom man er bekymret for.
Foreldresamtaler hvor det skal formidles bekymring, kan gjøre oss urolige. Ta høyde for at samtalen også kan være vanskelig for foreldrene. Legg vekt på å skape en trygg og god atmosfære. Legg til rette for at det vanskelige blir saklig og ordentlig.
Tenk igjennom på forhånd
- Hva er hensikten med samtalen?
- Hva kan foreldrene ønske seg av samtalen?
- Hvordan kan jeg bruke min kompetanse på en god måte?
- Hvordan kan jeg være åpen, konkret og opprettholde bekymringen i samtalen?
- Hvordan kan jeg best ta i mot foreldrenes reaksjoner?
- Hva tror du foreldrene gruer seg mest til?
- Er det noe du gruer deg til i samtalen?
- Hva tenker du om foreldrene?
- Hva tenker du om barnet?
- Vurder om dere har behov for hjelp fra noen andre i forkant av samtalen.
Hvem skal delta i samtalen?
Når samtalen avholdes i barnehage eller skole bør det være to tilstede. En av partene bør være fra ledelsen. Av hensyn til forelderen/foreldrene som kommer bør en unngå å stille med flere enn to fra personalet. Informer foreldrene i forkant om hvem som skal være tilstede. På forhånd bør det avtales hvem som leder samtalen og hvem som skriver referatet/tiltaksplanen.
Hva er viktig å få sagt i samtalen?
Beskriv med stikkord hva bekymringen for barnet går ut. Ta utgangspunkt i loggboka.
Lag på forhånd en liste over punkter det er viktig å få formidlet til foreldrene.Gi foreldrene en kopi av punktene på forhånd eller senest når møtet starter.
Inviter foreldrene
Inviter foreldrene til samtalen med informasjon om:
- Samtalens primære formål
- Tidspunkt
- Varighet
- Hvem som deltar
Hvordan invitere foreldrene til en felles samtale?
Utfordringer som kan komme kan for eksempel være:
- en blir fort fanget i telefonen
- foreldrene går i forsvar og nekter blankt for at det er noe bekymringsverdig
- å holde fokus på barnet og at vi ringer fordi at vi vil barnet og foreldrene vel
- Planlegg telefonsamtalen slik at du vet hvordan du ønsker å formulere deg. Husk at du ikke skal være konfronterende, men ønsker å dele din uro. Bestem deg for at du ønsker å ha et møte med foreldre raskt og at det ikke er formålstjenlig å diskutere dette på telefon.
- Pust dypt og innstill deg på å være rolig, vennlig og imøtekommende før du ringer. Innled gjerne med å minne om sist du snakket med far/mor eller en god hendelse du og barnet har hatt felles slik at du kan formidle at du liker barnet og vil det vel.
- Gå raskt til kjernen: "Grunnen til at jeg ringer er at jeg gjerne vil ha en samtale med deg/dere om barnet deres".
- Vær åpen, men si ikke alt: "Det er en del situasjoner jeg har reagert litt på og som har gjort meg urolig og som jeg ønsker å drøfte med dere." Ikke si at situasjonen er diskutert internt eller at dere har besluttet/blitt enige om eller lignende (selv om du kan ha drøftet det).
- Hold fast på bestemmelsen: "Telefonsamtale er ikke egnet til å snakke om dette - jeg ønsker å drøfte det ansikt til ansikt med dere".
- Vær inkluderende: "Jeg har lyst til å høre om det er en uro dere også har. Og jeg har lyst til å snakke med dere om hvordan vi kan forstå dette". Om foreldre sier det ikke er noe å være urolig for, så inviter dem likevel til å drøfte din uro.
- Vær insisterende: "Jeg mener det er veldig viktig at vi finner tid til en slik samtale. Jeg ønsker å være en god støtte for barnet deres, og det blir vanskelig å være en trygg voksen om jeg skal gå med en uro og manglende forståelse. Det synes jeg også blir vanskelig og urettferdig overfor dere som foreldre"
Om foreldre ikke ønsker å møte deg, så gi beskjed om at du aksepterer deres avgjørelse, men at du da ønsker å drøfte situasjonen med din leder, evt. med andre instanser som tverrfaglig team i familiesenter eller med barnevern. Spør dem om det er greit for dem at situasjonen drøftes med andre og tilby dem i så fall også å delta.