Den nødvendige samtale

De fleste synes det er ubehagelig å blande seg i andres saker.

Både fordi vi er redde for å ta feil, fordi vi er redde for å bli involvert i mer enn vi kan håndtere og fordi vi er redde for konsekvensene i form av å bli møtt med aggresjon, trusler eller å ødelegge relasjon.

Samtale med foreldre

Det oppleves ofte som vanskelig å skulle ta en samtale med foreldre i forhold til uro/ bekymring for deres barn. Dette er forståelig, men samtalen med foreldrene er i de fleste tilfellene helt nødvendig for å ta tak i barnets problemer.

Under følger noen tips til hvordan samtalen kan planlegges og gjennomføres for at det skal være lettere å få til et konstruktivsamarbeid med foreldrene. Det følger også råd for oppsummering og oppfølging av samtalen.

• Etablering av en god relasjon helt fra starten
• Tidlig etablering av en positiv relasjon med foreldrene vil gjøre det lettere å senere ta opp vanskelige tema
• Gi informasjon før barnet begynner = skaper trygghet for foreldrene og barnet
• Understrek at "her hos oss tilstreber vi åpenhet og håper det kan gå begge veier"
• Be om informasjon om barnet - for eksempel i form av et lite spørreskjema. Dette viser interesse for foreldrenes kunnskap om barnet
• Ring foreldrene eller send kort informasjon om noe positivt like etter at barnet har startet - fortsett med dette også senere. På denne måten etableres relasjonen rundt det positive.
• Utnytt bringe - og hentesituasjonen til å opprettholde en positiv relasjon
• Vær fleksibel med hensyn til tid, sted og form på samarbeidet med familien

Hjelp til planlegging og gjennomføring av samtalen

Samtale med barn/ungdom

De fleste voksne har masse erfaring med å snakke med barn, men vi kan likevel vegre oss for å snakke med barn om vanskelige og viktige ting.

Samtaler med barn er ikke så forutsigbare. Barn kan fortelle og spørre om de merkeligste ting -og vi vet jo ikke om vi kan svare på alt. Andre ganger kan barn være vanskelige å komme i dialog med og vi blir sittende og "forhøre" dem. Uansett opplever de fleste voksne at vi får et ansvar for det barna forteller oss, og vi kan fort bli satt i en situasjon der vi føler vi må gjøre noe som kan blir vanskelig eller ubehagelig.

Haldor Øvreeide som har skrevet boka "Samtaler med barn" (Høyskoleforlaget) sier:

Det er avgjørende for et barns utvikling og psykiske helse at de får medopplevelse, informasjon og respekt for sine erfaringer. Anerkjennende medopplevelse i viktige relasjoner er barnets grunnlag for trygg tilknytning og omsorg. Dialog er verkøyet vi har for å skape medopplevelse. Barnet er en kompetent dialogpartner, men erfaringer, sammenhenger, og ikke minst avhengighet og maktforhold skaper utfordringer for samtalen om "det vanskelige".

Planlagte samtaler

Man møter mange utfordringer når man skal gjennomføre planlagte samtaler med barn for å få dem til å "avsløre" noe hjemmefra.

Barn som ikke vil snakke

Gi barnet "fri", men ta ansvar selv: "Det greit om du ikke vil si noe, men jeg har lyst til å fortelle deg at jeg har lagt merke til.... og det har fått meg til å tenke at du nok ikke har det så bra og ....... Du kan stole på at jeg vil hjelpe deg om du har lyst til å si noe en annen dag."

Høye (egne eller andres) forventninger til resultatet av samtalen

Vi som voksne er opptatt av å "få fram" mest mulig, eller å "komme til en konklusjon". Barn lar seg motivere av selve dialogen -at det oppleves OK å snakke her & nå. De er opptatt av en god prosess. Så når vi lar oss "drive" med av selve dialogen og tolererer barnets "avsporinger" vil samtalen være mer givende for begge parter. Det øker sannsynligheten for videre samtale

Skape dialog, ikke gå for fort fram

Vi er godt trente til å stille spørsmål, og vi kan fort bli utålmodige. Det er nødvendig å få satt i gang en tur-taking i samtalen fra starten. Det gjør vi gjennom handlinger enten med kropp eller ord. Kan vi skape et samarbeid om å klargjøre rommet, snakke om noe felles (uten å spørre "hvor gammel er du/Hvilken skole går du på" el.l.). Turtaking vil også føre til at vi må følge opp når barnet skifter tema.

La barnets nære omsorgspersoner forbli viktigst for barnet

Uansett hva vi synes om foreldre som oppfører seg uansvarlig og dumt i forhold til barn, så er disse foreldrene barnets nære omsorgsgivere. Det er også de som har foreldreansvar for barnet -med mindre de er fradømt det. Husk at barnet er avhengig av disse og derfor bør få lov til å være lojal mot dem.

Kan vi tro på det barnet sier?

Barn er aktive, og de organiserer sin verden, er subjekt i eget liv og en kraft i sin egen utvikling. Det betyr at de skaper sin verden slik at deres opplevelser blir forståelige for dem selv. Barn er imidlertid ikke selvstendige, de kan ikke ivareta seg selv og har behov for voksenstøtte også for å gyldiggjøre deres opplevelser og for å tolke dem og gjøre dem forståelige.

Barn har en identitet som er uløselig knyttet til andre. Hva foreldre, søsken, lærere og venner mener og signaliserer blir viktig for hvordan de formidler seg.