Skolestruktur: – Byggene våre har ikke forsvarlig standard

Kommunestyret vedtok i februar en utredning om ny skolestruktur.
Kommunedirektørens oppdrag er å utrede følgende:

• Hvordan ny skolestruktur kan sikre god nok kvalitet og økonomisk bærekraft
• Hvordan ivareta det store vedlikeholdsbehovet
• Hvordan skolebyggene kan legge til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag
• Hvordan ivareta elever med ulike vansker og læringsutfordringer
• Positive og negative konsekvenser av 1-10 skoler
• Hvordan skolen kan bidra til stedsutvikling og lokalmiljø

I juni legger kommunedirektøren frem en sak for politisk behandling med flere forslag til ny struktur, før dette sendes på høring.

Allerede nå kan du lese kunnskapsgrunnlaget som skal følge saken.

Her kan du lese kunnskapsgrunnlaget Still spørsmål om kunnskapsgrunnlaget her

Best mulig læring for flest mulig elever

– Vi må anerkjenne at skole betyr mye for mange, og at prosessen fremover kommer til å vekke sterke følelser, sier Rikke Hellum som er kommunalsjef for oppvekst og kvalifisering.

– Våre folkevalgte må gjøre krevende valg og prioriteringer i denne saken, og kunnskapsgrunnlaget skal legge grunnlaget for dette.

Hun forteller at kommunedirektørens oppdrag er å utrede og anbefale den skolestrukturen som på sikt gir best mulig læring og trivsel for flest mulig elever.

– Med kunnskap om rammevilkårene våre og utviklingstrekk fremover, kommer vi ikke utenom vurderinger og anbefalinger rundt antall skolebygg, vedlikeholdsbehov, areal, skolestørrelse og elevantall, sier kommunalsjefen.

På mange skoler er ikke ordinært vedlikehold tilstrekkelig – skolene må totalrehabiliteres.

Byggene har ikke forsvarlig standard

– Vi har et ansvar for å sikre god nok kvalitet i skolen, og et oppdrag om å se på hvordan byggene kan legge til rette for en mer praktisk og variert skolehverdag, sier Hellum.

Hun er tydelig på at da må skolebyggene våre ha en forsvarlig standard. Larviksskolene har et vedlikeholdsetterslep på over 650 millioner kroner. På mange skoler er ikke ordinært vedlikehold tilstrekkelig - de må totalrehabiliteres.

– Dette behovet for vedlikehold må sees i sammenheng med de økonomiske rammene våre som vi vet er svært begrensede. I tillegg må vi planlegge for en nedgang i antall elever de neste årene. Det gir både en overkapasitet i bygningsmassen, og det reduserer bevilgningene fra staten.

– Med all denne kunnskapen må vi vurdere og utrede om det er mulig å gjøre slike investeringer på 19 skoler slik strukturen er i dag, og forberede de folkevalgte best mulig på krevende prioriteringer og beslutninger i tiden som kommer.