Ved Herregården i Larvik er det funnet spor etter Norges største barokke hage og ruinen av et steinslott. Hva vil vi finne i år?
Herregårdshagen var Norges første og største barokke hageanlegg og en del av herregårdsanlegget til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, som ble oppført på 1670-tallet.
Selve herregårdsbygningen, bare kalt «Herregården», har overlevd frem til vår tid. Men hagen er forsvunnet. Den ble gradvis bygget ned fra midten 1800-tallet, da skolebygninger ble oppført på området. Men en gang var dette komplekset stattholderens eget residensanlegg og sentrum i Gyldenløves eget grevskap.
Hvorfor grave?
I dag er skolebygningene for det meste fraflyttet og det kulturhistorisk rike området er i endring.
Her planlegges det å reetablere Herregårdens hage. I den sammenheng er det viktig å få klarhet i hva som skjuler seg av spor fra den historiske hagen under asfalt, skolegårder og gressplener.
Da Larvik kommune og Vestfoldmuseene i 2020 fikk finansiert arkeologiske undersøkelser med midler fra Riksantikvaren, var det bare å sette i gang.
2021 og 2022: De første spadestikkene og steinslottet
I 2021 ble spor etter hagens struktur avdekket. Dyrkingsfelt, grusganger og en av de fire karpedammene ble funnet.
2022 ble året da utgravningene kom på sporet av de virkelig store proporsjonene. Lengst nord ved hagens midtakse avdekket arkeologene murfundamentene til det som en gang var Gyldenløves steinslott.
2023: Muren, steinslottet og Banketten
Arkeologer fra Vestfold og Telemark fylkeskommune og NMBU skal nå i gang med en ny runde undersøkelser som starter 30. mai.
Et av målene for årets undersøkelser er å finne spor etter en mur som ble oppført i 1765. Denne muren var massiv: 30 meter lang, 3 meter høy og med blåglasert tegltak.
I midten ruvet en 4,4 meter høy blå port og i muren var drivhusnisjer og espaljerte aprikostrær. Vi ønsker også å finne ut mer om utstrekningen av steinslottet, samt spor fra «Banketten», et platå lengst nord i hagen.
Undersøkelsene avsluttes 9. juni.
Fakta om Herregården og Herregårdshagen
Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704) var naturlig sønn av Frederik III av Danmark-Norge og Margrethe Pape. Øverstkommanderende for den norske hær og stattholder i Norge. Larvik grevskap ble opprettet for Gyldenløve av kong Christian V i 1671 og gikk siden i arv til hans etterkommere
Den grevelige residensen, i dag kalt Herregården i Larvik, ble oppført i 1674 og er et av Norges viktigste kulturminner fra eneveldets tid. Herregårdsanlegget er eid av Larvik kommune og drives som museum av Vestfoldmuseene.
De arkeologiske undersøkelsene er et samarbeidsprosjekt mellom Larvik kommune, Vestfoldmuseene, hagehistorikere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og arkeologer fra Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Steinslottet, eller Gyldenløves «steenhuus», ble oppført på slutten av 1690-tallet i øverste del av hageanlegget. Det ble bygget på ustabil grunn, noe som førte til sprekkdannelser. Slottet ble revet 1759-1760, og steinen gjenbrukt til Laurvig Hospital og tårnet på Larvik kirke. Stenhuset skulle erstatte den første residensen som var bygd av tømmer. Gyldenløves sønn Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig valgte i stedet en kostbar ombygging av tømmerbygningen til kong Christian VIs Norgesbesøk i 1733.