Arkeologer har funnet restene av steinslottet som skulle bli Ulrik Fredrik Gyldenløves residens. – Stort for Larvik, sier Ingerid Heggelund.
– Dette er nesten uvirkelig. Steinhuset er Larviks Atlantis. Bygget har ligget under bakken i flere hundre år, sier Aina Aske ved Larvik museum. Hun har jobbet med å finne og tolke dokumentasjon om Herregården i mange år.
Steinslottet har vært et mysterium, og kom på banen for snart 20 år siden i forbindelse med et doktorgradsarbeide av Lars Jacob Hvinden Haug. Han fant regnskapet for “Gyldenløves steinhus” i Statsarkivet.
Hjulpet av masteroppgave
En ny Masteroppgave ved Undis Furuberg banet vei for utgravingen ved tilbygget av gamle Mesterfjellet skole. Furuberg tolker sporene etter den historiske Herregårdshagen, og laget en ny beregning for hvor bygget kunne være plassert.
Mandag denne uken begynte gjengen å grave, og det ble jackpot første dag.
– Vi visste ikke hvor godt det stemte, men vi gikk rett på, forteller arkeolog Trude Aga Brun i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
– Anerkjennelse av det årelange arbeidet
Ingerid Heggelund jobber med byutvikling i Larvik kommune, og var prosjektansvarlig for den midlertidige herregårdshagen som ble laget i forbindelse med byjubileet i 2021.
– Det har vært jobbet med dette prosjektet i så mange år av mange mennesker. At arkeologene og forskerne med Vestfoldmuseene i spissen, gjør et slikt funn er en anerkjennelse av det årelange arbeidet, sier hun.
Annegreth Dieze er professor i kunsthistorie ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU. Hun roser samarbeidet mellom museet, kommunen, fylkeskommunen, Riksantikvaren og masterstudenten.
Herregården skulle være midlertidig bygning
Aina Aske forteller at Gyldenløve først bygget det som er Herregården (trehuset)i dag i 1674. Dette skulle trolig være en midlertidig bygning. Det var Steinhuset som skulle være den egentlig residensen i grevskapet.
Arbeidet med slottet (steinhuset) startet i 1690-årene, og stod ferdig 1704, året Gyldenløve døde. Etter rundt 60 år slo murbygningen sprekker. Gyldenløves unge sønn bestemte seg for å bygge om Herregården i stedet.
Begge bygningene var residenser i grevskapet: administrasjonssted, representasjonssted for viktige besøkende som kongen og andre viktige personer i samfunnet, og ikke minst var et symbol for eneveldet i Norge.
27 meter langt
Det to etasjers store huset var bygget teglstein, som ble gjenbrukt da Larvik kirke og Larvik hospital ble bygd.
Bygningen var cirka 27 m lang, og dybden ca. 16-17 meter, men bredden finnes det ingen opplysninger om. Grunnmuren er laget av lokal larvikitt.
Under utgravingen har arkeologer tømmerstokker. Ifølge dokumenter la Gyldenløve 108 furubjelker under grunnmuren, som en flåte.
Avluttes fredag
Fredag 19. august avsluttes utgravingen, og dekkes til med jord.
– På grunn av sikkerhet og for å bevare restene av bygningen må vi dekke området til igjen. Vi håper å få avdekke murene til formidling senere, men dette er ikke avklart, avslutter Aina Aske.
Arkeolog Julie Kristine Ø. Askjem (Vestfold og Telemark fylkeskommune), arkeolog Bjørn Anders Fredriksen (NMBU), professor i hagekunsthistorie Annegreth Dieze (NMBU), arkeolog Trude Aga Brun (Vestfold og Telemark fylkeskommune), konservator Aina Aske (Larvik museum) og gravemaskinfører Runar Sandberg.
