Har funnet Gyldenløves steinslott fra 1600-tallet

Innhold

Arkeologer har funnet restene av steinslottet som skulle bli Ulrik Fredrik Gyldenløves residens. – Stort for Larvik, sier Ingerid Heggelund.

– Dette er nesten uvirkelig. Steinhuset er Larviks Atlantis. Bygget har ligget under bakken i flere hundre år, sier Aina Aske ved Larvik museum. Hun har jobbet med å finne og tolke dokumentasjon om Herregården i mange år.

Steinslottet har vært et mysterium, og kom på banen for snart 20 år siden i forbindelse med et doktorgradsarbeide av Lars Jacob Hvinden Haug. Han fant regnskapet for “Gyldenløves steinhus” i Statsarkivet.

Hjulpet av masteroppgave

En ny Masteroppgave ved Undis Furuberg banet vei for utgravingen ved tilbygget av gamle Mesterfjellet skole. Furuberg tolker sporene etter den historiske Herregårdshagen, og laget en ny beregning for hvor bygget kunne være plassert.

Illustrasjon kart steinhuset
Slik tolket Undis Furuberg området i sin masteroppgave. Hun har lagt sin tolkede plan (1680-1704) over dagens situasjon. Deler av Steinhuset ligger trolig under tilbygget til Gamle Mesterfjellet skole.

Mandag denne uken begynte gjengen å grave, og det ble jackpot første dag.

– Vi visste ikke hvor godt det stemte, men vi gikk rett på, forteller arkeolog Trude Aga Brun i Vestfold og Telemark fylkeskommune.

– Anerkjennelse av det årelange arbeidet

Ingerid Heggelund jobber med byutvikling i Larvik kommune, og var prosjektansvarlig for den midlertidige herregårdshagen som ble laget i forbindelse med byjubileet i 2021.

– Det har vært jobbet med dette prosjektet i så mange år av mange mennesker. At arkeologene og forskerne med Vestfoldmuseene i spissen, gjør et slikt funn er en anerkjennelse av det årelange arbeidet, sier hun.

Annegreth Dieze er professor i kunsthistorie ved Institutt for landskapsarkitektur ved NMBU. Hun roser samarbeidet mellom museet, kommunen, fylkeskommunen, Riksantikvaren og masterstudenten.

Arkeolog Julie Kristine Ø. Askjem (Vestfold og Telemark fylkeskommune), arkeolog Bjørn Anders Fredriksen (NMBU), professor i hagekunsthistorie Annegreth Dieze (NMBU), arkeolog Trude Aga Brun (Vestfold og Telemark fylkeskommune), konservator Aina Aske (Larvik museum) og gravemaskinfører Runar Sandberg jubler for funnet. Foto: Kjersti Bache
Arkeolog Julie Kristine Ø. Askjem (Vestfold og Telemark fylkeskommune), arkeolog Bjørn Anders Fredriksen (NMBU), professor i hagekunsthistorie Annegreth Dieze (NMBU), arkeolog Trude Aga Brun (Vestfold og Telemark fylkeskommune), konservator Aina Aske (Larvik museum) og gravemaskinfører Runar Sandberg jubler for funnet. Foto: Kjersti Bache

Herregården skulle være midlertidig bygning

Aina Aske forteller at Gyldenløve først bygget det som er Herregården (trehuset)i dag i 1674. Dette skulle trolig være en midlertidig bygning. Det var Steinhuset som skulle være den egentlig residensen i grevskapet.

Arbeidet med slottet (steinhuset) startet i 1690-årene, og stod ferdig 1704, året Gyldenløve døde. Etter rundt 60 år slo murbygningen sprekker. Gyldenløves unge sønn bestemte seg for å bygge om Herregården i stedet.

Begge bygningene var residenser i grevskapet: administrasjonssted, representasjonssted for viktige besøkende som kongen og andre viktige personer i samfunnet, og ikke minst var et symbol for eneveldet i Norge.

27 meter langt

Det to etasjers store huset var bygget teglstein, som ble gjenbrukt da Larvik kirke og Larvik hospital ble bygd.

Bygningen var cirka 27 m lang, og dybden ca. 16-17 meter, men bredden finnes det ingen opplysninger om. Grunnmuren er laget av lokal larvikitt.

Under utgravingen har arkeologer tømmerstokker. Ifølge dokumenter la Gyldenløve 108 furubjelker under grunnmuren, som en flåte.

Illustrasjon av Herregården. Foto: Lars Jacob Hvinden-Haug
En rekonstruksjon av situasjonen ved Herregården i perioden 1733 - 1760. Her sees prydhagen med midtaksen, kjøkkenhagen til høyre i bildet, i tillegg til alleén mot Larviksfjorden i forgrunnen. Foto: Lars Jacob Hvinden-Haug

Avluttes fredag

Fredag 19. august avsluttes utgravingen, og dekkes til med jord.

– På grunn av sikkerhet og for å bevare restene av bygningen må vi dekke området til igjen. Vi håper å få avdekke murene til formidling senere, men dette er ikke avklart, avslutter Aina Aske.

Arkeolog Julie Kristine Ø. Askjem (Vestfold og Telemark fylkeskommune), arkeolog Bjørn Anders Fredriksen (NMBU), professor i hagekunsthistorie Annegreth Dieze (NMBU), arkeolog Trude Aga Brun (Vestfold og Telemark fylkeskommune), konservator Aina Aske (Larvik museum) og gravemaskinfører Runar Sandberg.

Her ser du deler av grunnmuren til høyre og bak i bildet.
Her ser du deler av grunnmuren til høyre og bak i bildet.
En skisse over grunnmurens rester fra 1920 har også vært til hjelp for å finne grunnmuren.
En skisse over grunnmurens rester fra 1920 har også vært til hjelp for å finne grunnmuren.
Til toppen