Arkeologi i Herregårdens hage

Innhold

Like ved Herregården i Larvik har det for tredje år på rad foregått hagearkeologiske undersøkelser. Årets funn, nemlig murene til en større steinbygning, er viktig både i seg selv og for tolkningen av det unike, historiske hageanlegget som en gang lå her.

Fra utgravinger 2022. Foto Georg Aamodt
Fra utgravinger 2022. Foto Georg Aamodt

Skrevet av: Aleksander V. Oxholm, Vestfoldmuseene

I 2019 ble prosjektet «Hagearkeologi – Herregården i Larvik» opprettet med Larvik kommune som eier. Samarbeidspartnere i prosjektet er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune, og Vestfoldmuseene ved Larvik Museum.

Ett av hovedmålene for det hagearkeologiske prosjektet er å få en avklaring på hva som finnes i bakken av fysiske spor etter Herregårdens hage. Videre er det behov for et kunnskapsgrunnlag supplert med funn fra arkeologiske undersøkelser for planene som Larvik kommune har for det gamle hageområdet.

En reetablering av et hageanlegg og utvikling av Larvik Museum innenfor dette historisk viktige området ble politisk vedtatt i 2021.

Et fyrstelig anlegg

Det historiske hageanlegget lå i tilknytning til grevenes residens som på folkemunne bare kalles Herregården. Herregården ble oppført som residens og representasjonsbolig av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve i 1674.

Gyldenløve var første eier av Larvik grevskap. Dette grevskapet gikk deretter i arv til etterkommerne – helt til Gyldenløves tippoldebarn Frederik lensgreve Ahlefeldt-Laurvig så seg nødt til å avhende grevskapet til kongen i 1805.

Utsnitt av P. J. Wilsters kart fra ca 1690 (Riksarkivet)
Utsnitt av P. J. Wilsters kart fra ca 1690 (Riksarkivet)

Herregårdens hage, som hadde sin fulle utstrekning fra 1680-tallet til 1840-tallet, var et symmetrisk hageanlegg etter tidens idealer. I dag kjenner vi det som det første og største barokke hageanlegget i Norge.

Kart og skriftlig kildemateriale forteller om et standsmessig anlegg med dammer, fontener og alleer, med en plassering som også var synlig fra fjorden. Her kan du lese mer om hagens historie.

Arkeologiske undersøkelser i 2020 og 2021

Med økonomisk støtte fra Riksantikvaren begynte de første undersøkelsene i september 2020. Arkeologer fra fylkeskommunen utførte skanning av et utvalg områder med georadar for å lete etter spor fra Herregårdens hage under overflaten.

Det ble gjort interessante funn, men disse måtte suppleres med fysisk arkeologi.

Riksantikvaren bevilget så nye midler til utgravninger i 2021, og sjakter ble åpnet innenfor et område på drøyt 400 kvadratmeter.

I løpet av en septemberuke ble det funnet spor etter blant annet gangveier, dam, dyrkingsfelt og plantegroper. Rapporten kan leses her.

Den foreløpige konklusjonen var at det var stort potensial for flere funn etter barokkhagen. Ett av veivalgene for videre undersøkelser var å få definert midtaksen. En påvisning av midtaksen ville kunne gi mye informasjon om anleggets retning og størrelse.

Fra utgravninger i 2021. Foto Aleksander V. Oxholm
Fra utgravninger i 2021. Foto Aleksander V. Oxholm

Masteroppgave om Herregårdens hage

I juni 2022 la NMBU-student Undis Furuberg frem sin masteroppgave i landskapsarkitektur. Den inneholdt en tolkning av Herregårdens hage, samt en undersøkelse av mulighetene for en gjenskapelse av hageanlegget.

I oppgaven lagde Furuberg dessuten en tolkning av plasseringen av Gyldenløves steinhus, som skriftlige kilder forteller skal ha vært sentralt plassert nord i midtaksen. Denne bygningen ble oppført på slutten av 1690-taltet men revet allerede i 1760. Furubergs veileder var professor i landskapsarkitektur Annegreth Dietze-Schirdewahn, som deltar i det hagearkeologiske prosjektet.

Utgravninger i 2022

Fra 15. til 19. august var forskerne fra NMBU og arkeologene fra fylkeskommunen igjen på plass for nye utgravninger, med økonomisk støtte fra Riksantikvaren.

Allerede første dag ble delene av murene til en større bygning blottlagt under et høyt lag med jordmasser. De følgende dagene fortsatte arbeidet med å avdekke større flater med murfundamenter. Gyldenløves «steenhuus» var funnet.

Gyldenløve selv refererte altså til slottet som «steenhuus». Stattholderen hadde naturligvis en annen referanseramme for slott og monumentalbygg i stein enn den hjemlige befolkningen i grevskapet. I norsk sammenheng kan vi gjerne kalle denne bygningen et lite steinslott, da den oppfyller begrepskriteriene.

Fra utgravinger ved Herregården i 2022
Fra utgravningen i 2022. Arkeologene Julie Øhre Askjem og Trude Aga Brun i sjakten. Foto: Aleksander V. Oxholm

Medieinteresse for «steinslottet»

Lokalavisa Østlands-Posten var tidlig på plass for omtale av det viktige funnet. Deretter kom NRK på besøk og lagde nyhetsinnslag både for TV, radio og nettsider, med stort nedslag på sosiale medier. Både lokalt, regionalt og nasjonalt var interessen stor. Mange i lokalbefolkningen grep anledningen til å se de blottlagte murene med egne øyne før de igjen ble dekket til.

Larvik Museum holdt i tillegg et kveldsarrangement med foredrag ved Undis Furuberg, avsluttet med en omvisning ved steinmurene. Etter at sjakten var fylt igjen, fikk Larvik Museum dessuten beholde en liten haug med fragmenter fra steinslottet. Over to lørdager holdt museet aktiviteten «arkeolog for en dag», hvor barn og unge (og ikke så få voksne) fikk anledning til å sålde masser fra haugen og identifisere biter av takstein med sort blyglasur, kalkmørtel, murstein og til og med malt fasadestein – og mye annet fra nyere tid.

Veien videre

Nå som årets utgravninger er over, står analyse av årets funn for tur. Rapporter skal skrives og nye utgravninger planlegges. Det man med sikkerhet kan si, er at det allerede etter totalt to uker med arkeologiske utgravninger er gjort funn som både bekrefter og gir ny informasjon om hageanleggets utforming og innhold.

Prosjektets organisering:

  • Larvik kommune: Kristine Borvik, Ingerid Heggelund, Kolbjørn Hem, Eva Susanne Drugg
  • NMBU: Annegreth Dietze-Schirdewahn og Bjørn Anders Fredriksen
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune: Trude Aga Brun, Julie Karina Øhre Askjem og Christer Tonning
  • Larvik Museum, Vestfoldmuseene: Aina Aske, Gro Stalsberg og Aleksander Vågen Oxholm
NRK besøker utgravningsfeltet. Foto Aleksander V Oxholm
NRK besøker utgravningsfeltet. Foto Aleksander V Oxholm
Til toppen