120 påmeldte kommuner. Over 100 deltakere i Sliperiet, deriblant kommunalministeren. Og på det meste over 500 som fulgte med digitalt. Mandag gikk startskuddet for det ordfører Birgitte Gulla Løken har betegnet som et kommuneopprør - der målet er en mer rettferdig fordeling av skatteinntekter fra staten.
– Jeg håper at 22. januar 2024 blir stående som et vendepunkt. Dagen da Kommune-Norge samlet seg og sto opp for at våre kommuner gis samme muligheter for å vedlikeholde skolene, sette inn vikarer ved sykdom, bygge flere sykehjemsplasser og gi bedre oppfølging av familier som strever. Vi skal fortsatt stå til ansvar for valg og prioriteringer - men vi skal ha det samme utgangspunktet, sa Larviks ordfører Birgitte Gulla Løken i sin åpningstale til forsamlingen.
I dag ligger 85 prosent av landets kommuner - 305 av 356 - under landsgjennomsnittet når skatteinntektene fra staten fordeles. Larvik er så definitivt blant dem, og var én av over 30 initiativkommuner til mandagens mobilisering i Sliperiet.
Omvendt Robin Hood-politikk
Tidligere rådmann i Arendal, Harald Danielsen, oppsummerte på mange måter tematikken for dagen i sitt innlegg:
– Kommuner er fattige fordi innbyggerne tjener lite og derfor betaler lite skatt. For meg er det naturlig, både ut fra det jeg har observert og det jeg tenker, at det skulle vært motsatt.
– Har du fattige innbyggere, trenger de mer tjenester. Og de trenger kommunen sin mer enn rike innbyggere i rike kommuner gjør. Men inntektssystemet baserer seg på det motsatte resonnementet. Jeg har aldri skjønt hvordan det kan være bred politisk oppslutning om den tenkningen.
Skatt per innbygger etter inntektsutjevning 2022, utvalgte kommuner
Bærum: 51 974 kroner
Oslo: 47 388 kroner
Stavanger: 43 751 kroner
Kristiansand: 38 419 kroner
Larvik: 38 390 kroner
Horten: 38 269 kroner
Halden: 38 189 kroner
Men nå kan ting være i ferd med å endre seg. Til våren skal regjeringen komme med sitt forslag til nytt inntektssystem, og hvordan skatteinntektene fra kommunene kan utjevnes på en annen måte enn i dag.
Utenkelig forskjellsbehandling
Slik systemet er nå er det en delvis utjevning, men langt fra stor nok. For eksempel sitter en velstående kommune som Bærum igjen med 51 974 kroner pr innbygger etter skatteutjevning. Larvik, derimot, sitter igjen med 38 390 kroner per innbygger. Omtrent i det samme sjiktet befinner mange av de andre vestfoldkommunene seg også.
Bare ved å bli løftet opp på landsgjennomsnittet ville Larvik hatt 112 millioner mer å rutte med hvert år.
Og dersom vi lå på Bærums nivå - som før skatteutjevningen ligger på 146 prosent av landsgjennomsnittet i 2023 - ville vi hatt rundt 640 millioner mer i året.
– Dagens system forsterker ulikhetene. Denne forskjellen aksepterer vi ikke i offentlige forvaltning eller offentlige ytelser ellers. En minstepensjonist får ikke mindre i Sandefjord enn i Asker. Det ville ikke gått. Det er heldigvis heller ikke sånn at du må ha med ligningsattesten din når du kommer på sykehus, fordi den med høyest inntekt skal ha best behandling, sa mangeårig økonomisjef i Larvik kommune, Paul Hellenes fra scenen.
Han tror hovedårsaken til at urettferdigheten i inntektssystemet har fått utvikle seg skyldes at svært mange - deriblant de folkevalgte - ikke forstår hva som egentlig foregår.
– Vanlige oppegående folk som jeg snakker med, aner ikke hva som foregår. Når de har fått vite hva denne konferansen handler om, har de sittet der som spørsmålstegn.
– Dagens system bør skrapes, og det bør lages helt nytt. Inntektssystemet er så komplisert at det kun er et fåtall som fullt ut er inne i det. Det gjelder mange ordførere og folkevalgte rundt om i landet, og i komiteene på Stortinget. Jeg vet det er folk der som ikke skjønner det. Dette er et demokratisk problem, sa Hellenes.
Ble tema i Nytt på nytt
Men de siste ukene har oppmerksomheten rundt det kompliserte temaet vært stor - både i lokale og nasjonale medier. Det toppet seg da Norges mest sette TV-program - Nytt på nytt - viet 7-8 minutter av fredagens sending til Larvik.
Og selv om Larvik fikk kjørt seg, og panelet harselerte mye med de folkevalgtes løfte om å fjerne eiendomsskatten i en kommune som samtidig klager over å være fattig, mener mange det ga konferansen og tematikken god drahjelp.
– Det at Larvik havnet i Nytt på nytt var et veldig stort kompliment. Vi som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen opplever at sakene vi driver med ikke er de mest «sexy». Så det sier alt når dere greier å havne i Nytt på nytt, sa leder av kommunalkomiteen på Stortinget, Lene Vågslid.
Hun talte til forsamlingen digitalt, men enkelte stortingsrepresentanter var også representert fysisk i Sliperiet. Det samme var kommunal- og distriktsminister Erling Sande.
Oslo er bekymret
Etter sitt innlegg tok han imot spørsmål fra salen. Først ut var Oslo, som er blant kommunene som ligger over landsgjennomsnittet for skatteinntekter per innbygger.
Byråd for finans, Hallstein Bjercke innledet med at han er trukket fram som «en av de store, stygge» i forsamlingen - ettersom Oslo er lite interessert i å gi fra seg mer av sine skatteinntekter enn de gjør i dag.
– Selv om vi har en del innbyggere som betaler mye skatt og har høye skatteinntekter, har vi også enorme fattigdomsutfordringer og noen av de største levekårsforskjellene i landet. Jeg er veldig redd for at vi ender opp med flytte problemer fra ett sted til et annet. Det håper jeg statsråden tar med seg, sa han.
Oslo ligger for ordens skyld over 6000 kroner over landsgjennomsnittet når det gjelder skatteinntekter per innbygger. Larvik er til sammenligning 2324 kroner under.
Erling Sande bekreftet at regjeringen legger opp til en større grad av utjevning av skatteinntekter enn i dag, samtidig som han sa det «ikke er noen automatikk i at Oslo kommer dårlig ut av en revidering».
– Det vil heller ikke være sånn at Oslo går fra å være en skattesterk kommune til å bli en fattig kommune, sa han.
Etterlyser mer omsorg til de fattige
Svaret fra statsråden fikk Paul Hellenes til å be om ordet.
– Jeg vil gjerne snakke litt om den store omsorgen man har for de som har mye, som er skattesterke. Man har en veldig omtanke for at de ikke skal få mindre. Men det er vi som lever med svært lave skatteinntekter, og har gjort det i veldig mange år, som trenger omtanken her. Så vi vil gjerne ha flyttet litt av den omtanken over på de fattige kommunene. De som har luksus kan gå ned litt, og de som har «slum», kan gjerne gå opp litt, sa Hellenes.
Kommunal- og distriktsministeren besvarte hjertesukket slik:
– Jeg håper og tror jeg balanserte det ganske bra i innlegget mitt. Målet er det du beskriver. Det er ikke noe problem at noen kommuner har bedre økonomi enn andre, men det er et problem hvis noen henger veldig etter og sliter med å gi innbyggerne et godt tjenestetilbud. Hvis strekket i kommunelaget blir for stort, har vi et problem. Derfor må vi bruke verktøyene vi har for å ivareta de med lavest inntekt. Men det er et godt stykke opp til at alle får like god råd. Dit kommer vi neppe. Og det er ikke sikkert det er ønskelig heller.
Dagen derpå forteller Paul Hellenes at tirsdag opplevde noe han aldri før har gjort:
– Jeg var ute og gikk nede ved Sanden da to karer plutselig spurte meg: «hvordan gikk det i går, da? Jeg hørte dere var så flinke». Det viser at vi i hvert fall har oppnådd noe, når folk har fattet interesse for hvordan dette urettferdige systemet slår ut, sier han.
– Hva synes du om svaret du fikk fra kommunalministeren?
– Han svarer som han må svare. Jeg ville sikkert svart noe av det samme om jeg var kommunalminister. Han kan ikke si at de nå skal rette opp alt i én «bolk», men beløpene er store og det har vært skjevt veldig lenge. Det er et stort behov for å gjøre noe. Når vi nå hevder våre interesser, kan vi ikke vente på noen lange omstillingsperioder. Et nytt system må på plass raskt, sier Hellenes.
Sande opplyste at endringer i inntektssystemet kan innføres fra 1. januar 2025.
– Jeg ber om å bli trodd når jeg sier at vi ønsker å bygge et inntektssystem som skal utjevne mer. Siktemålet i politikken er å redusere forskjellene som vi ser vokser. Det er vårt prosjekt. Noe av suksessfaktoren bak samfunnet vårt, og det flotte i Norge, er at det er små forskjeller. Det har skapt tilliten som gjør systemet vårt bra. Ingen plass i verden, noen gang i historien, har noen tilbudt noe sånt til innbyggerne sine som norske kommuner gjør i dag, sa kommunalministeren.