Klimabudsjett og klimaregnskap

Klimabudsjett er et styringsverktøy for å kunne vurdere effekten av klimatiltak. Hensikten med klimabudsjettet er å benytte et konkret verktøy for å jobbe så målrettet som mulig for å redusere kommunens klimagassutslipp, og dermed også tilpasse seg klimaendringer og å redusere kommunens klimarisiko. Samtlige klimatiltak bygger opp under handlingsprogrammet i kommunens klima- og energiplan og tiltak fra andre temaplaner i kommunen som for eksempel kommunalteknisk plan.

Klimaregnskapet brukes som et verktøy for å få oversikt over kommunens klimapåvirkning gjennom direkte og indirekte utslipp. Larvik kommune har over flere år jobbet aktivt for både å kartlegge og for å redusere klimagassutslipp.

Forholdet mellom klimabudsjett og klimaregnskap

Det er viktig å kartlegge hvor de store utslippene er og hvordan man kan jobbe målrettet for å kutte dem. Klimaregnskap leveres flere ganger årlig for kommunen som bedrift for å kunne følge med på klimagassutslippene fra de utslippskildene som er en del av regnskapet fortløpende. På bakgrunn av presenterte tall og tilgjengelige ressurser kan det gjøres justeringer enten fra det politiske eller administrative der det er aktuelt. 

For å kunne jobbe målrettet med å kutte klimagassutslippet er det viktig å sette inn tiltak der

1. potensialet er størst
2. det er lavthengende frukter
3. vi kan skape synergieffekter.

Det vedtas årlig et klimabudsjett i forbindelse med strategidokumentet,her presenteres ulike klimatiltak og deres antatte effekt på klimaet der det er mulig.

Ideelt sett skulle man ønske at man kan se effekten av klimatiltakene i klimabudsjettet gjenspeile seg i klimaregnskapet. I noen tilfeller vil dette la seg gjøre, mens i de fleste andre tilfeller er dette utfordrende av flere ulike årsaker, blant annet:

• Det finnes ikke troverdig metode for å fange opp effekten for gjennomførte klimatiltak
• Ulikhetene i hvordan klimabudsjettet og klimaregnskapet presenteres pr. nå i Framsikt som gjør det vanskelig å sammenligne

Metode 

Klimaregnskapet som presenteres for Larvik kommune baserer seg på Greenhouse Gas Protocol, heretter kalt GHG-protokollen. Dette er den vanligste metoden for å beregne klimagassutslipp, og for å unngå dobbelttellinger av utslipp. Dette fordi det gjøres et bevisst skille mellom direkte utslipp og indirekte utslipp, hvor indirekte utslipp også kan være direkte utslipp hos andre aktører (jf. dobbelttelling). 

I GHG-protokollen er det vanlig å skille mellom direkte og indirekte utslipp:

• Scope 1 - direkte utslipp fra kilder som er eid eller kontrollert av den klimaregnskapet gjelder for, eksempelvis bedriften, kommunen osv.
• Scope 2 - indirekte utslipp fra energi er utslipp som genereres som resultat av kjøpt energi. 
• Scope 3 - andre indirekte utslipp er alle andre utslipp som oppstår i verdikjeden til den regnskapet utarbeides for som følge av deres handlinger. 

Tabellen under viser systemgrensene mellom klimaregnskap for Larvik kommune som samfunn og som bedrift: 

Hva	Systemgrense	Direkte vs. indirekte utslipp	Utarbeides av
Larvik kommune som bedrift	Larvik kommune som bedrift	Direkte og indirekte utslipp (scope 1, 2 og 3)	Larvik kommune
Larvik kommune som samfunn	Geografisk avgrenset til kommunegrensen	Direkte utslipp (scope 1)	Miljødirektoratet

Klimagassutslippet i regnskapet måles i CO₂-ekvivalenter (CO₂e), dette er en enhet som sammenveier utslipp av forskjellige klimagasser til den globale oppvarmingseffekten som utslipp av 1 tonn CO₂ vil i ha i løpet av 100 år. Dette gjøres for å kunne sammenlikne ulike klimagassutslipp som ellers ikke er sammenliknbare. For eksempel gir 1 tonn metan samme klimaeffekt som 25 tonn CO₂, mens 1 tonn av fluorgassen SF₆ tilsvarer 22 800 tonn CO₂.