Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

Trives i nærmiljø

Forskjellige lokalmiljøer kan gi ulike muligheter for utfoldelse og sosialt samvær. Tilbudet av organisasjoner, fritids- og kulturtilbud påvirker hvordan den enkelte kan utfolde seg, og bidrar samtidig til å skape identitet og tilhørighet i et lokalmiljø.

Det samme gjelder tilgangen på åpne møteplasser, rekreasjonsområder og urørt natur (ungdata). Lokalmiljøet kan også prege utsiktene til utdanning, arbeid og familieetablering på sikt. 

Gode nærmiljø og lokalsamfunn er ressurser for trygghet, helse og livskvalitet i befolkningen. Trygge og sunne lokalmiljøer er særlig viktig for barn og unges velferd, fordi de som regel bruker lokalmiljøet i større grad og på en annen måte enn voksne (ungdata).

Status

Ifølge folkehelseundersøkelsen 2021 svarte 77 % av respondentene i Larvik at de i stor grad trives i nærmiljøet sitt. Flere trives jo eldre de blir. 

	Larvik	Vestfold og Telemark
Stor grad av trivsel i nærmiljøet	77,1%	76,6%
God eller svært god tilgang til kulturtilbud	82,8%	78,5%
God eller svært god tilgang til idrettstilbud	83,7%	82,5%
God eller svært god tilgang til offentlig transport	49,3%	52,5%
God eller svært god tilgang til natur- og friluftsområder	94,3%	92,5%
Godt eller svært godt utbygde gang- og sykkelveier	54%	60,5%

Ungdataundersøkelsen fra 2021 viser at mange ungdommer i Larvik er fornøyde med lokalmiljøet sitt. Men det er også en del som ikke er så godt fornøyd. I løpet av årene på ungdomsskolen synker andelen som er fornøyd med lokalmiljøet sitt i Larvik.

Dette gjelder jentene mer enn guttene. Det har også vært en liten nedgang fra tidligere undersøkelser i 2013 og 2017. Det ungdommene gir uttrykk for at de er minst fornøyd med i Larvik, er lokaler for å treffe andre unge på fritiden, også her er det jentene som er minst fornøyde. 

Å legge til rette for gode nærmiljø med god infrastruktur og for fysisk aktivitet og inkludering, er viktige påvirkningsfaktorer som handler om gode rammebetingelser for helsefremmende levevaner og følelse av tilhørighet, som igjen er forebyggende for en rekke sykdommer. 

Trygghet i nærmiljøet 

Opplevelse av trygghet i nærområdet er en viktig side ved befolkningens livskvalitet. 

I Ungdataundersøkelsen får ungdommene spørsmål om de opplever det som trygt å ferdes i nærområdet når de er ute om kvelden.

Status

De aller fleste opplever nærområdet sitt som trygt. 83 % på ungdomsskolen og 89 % av de videregående elevene oppgir at de opplever det som svært trygt eller ganske trygt å ferdes i nærområdet ute om kvelden.

I Folkehelseundersøkelsen fra 2021 er gjennomsnittsskåren i Larvik 9 på en skala fra 0-10 på hvor trygg en føler seg i nærmiljøet. Menn føler seg i snitt tryggere enn kvinner.

Kriminalitet

Kriminalitetsnivået i et område har betydning for befolkningens opplevelse av trygghet. Lite kriminalitet bidrar til trygghet og trivsel for innbyggerne (VTFK).

Å debutere tidlig med kriminalitet, og å begå lovbrudd av alvorlig karakter, øker risikoen for en kriminell løpebane senere i livet. Ofte har ungdom som begår kriminelle handlinger tilleggsproblemer, som ustabile hjemmeliv, svak psykisk helse, dårlig skoletilpasning, svakt sosialt nettverk og rusproblemer (ungdata).

Status

Etter en nokså kraftig økning i ungdomskriminaliteten gjennom store deler av etterkrigstiden, har omfanget av lovbrudd gått ned blant ungdom etter årtusenskiftet.

Ungdata viser at dagens ungdom generelt er veltilpasset og ikke spesielt opptatt av å bryte regler. Siden 2015 har det imidlertid vært en økning på landsbasis i andelen unge som begår regelbrudd, noe som særlig gjelder for guttene (ungdata). 

I Larvik er det, ifølge ungdataundersøkelsen 38 % som er involvert i noen regelbrudd, mens 15 % er involvert i mange regelbrudd, mens 47 % ikke er involvert i noen regelbrudd.

Gjennom en oversikt over ulike lovbrudd, er det å ha lurt seg fra å betale på kino, idrettsstevner, buss, tog eller lignende som utgjør den største andelen. Her var også mange av tilbakemeldingene fra ungdommene at de trodde det var gratis på bussen under pandemi-tiden, da de måtte gå inn inngangen bak. 

Gjennom kriminalstatistikken får vi kjennskap til den kriminaliteten som rettsvesenet kommer i kontakt med. Dette kalles gjerne den registrerte kriminaliteten. Mange lovbrudd blir imidlertid aldri registrert. Antallet uregistrerte lovbrudd kalles gjerne mørketall og mye tyder på at mørketallene er store.  

De fleste unge er nokså lovlydige. Det er ofte en liten andel av ungdommene som står for mesteparten av lovbruddene.

Sosial støtte og ensomhet

Gode sosiale nettverk og sosial støtte er helsefremmende faktorer og viktige ressurser for håndtering av livets utfordringer. Sosial støtte fungerer som en viktig beskyttelsesfaktor mot stress ved at det gir mulighet til råd og/eller trøst. Manglende sosial støtte øker faren for både fysiske og psykiske plager og lidelser. 

Både ensomhet og sosial isolasjon ansees som et folkehelseproblem og er forbundet med en rekke negative konsekvenser for fysisk og psykisk helse (FHI). 

Status

I ungdataundersøkelsen måles sosial støtte med utgangspunkt i selvrapporterte svar på spørsmål om de har minst én fortrolig venn som de kan betro seg til om alt mulig. Resultatene fra siste gjennomføring i Larvik viser at 88 % av ungdommene oppgir at de har minst én slik fortrolig venn. Det er likevel 28 % på ungdomsskolen i Larvik som svarer at de er «ganske» eller «veldig mye» plaget av ensomhet.  

Det er en tydelig forskjell, hvor jentene opplever større grad av ensomhet, og særlig på 9.trinn. Ensomhet blant ungdomsskoleelever i Larvik har hatt en økning fra sist undersøkelse, men det skal taes i betraktning av at undersøkelsen ble gjennomført under pandemien, med restriksjoner på sosial kontakt. 

I Folkehelseundersøkelsen 2021 oppgir 36 % i Larvik at de har høy sosial støtte, tilsvarende fylkesgjennomsnittet. Samtidig oppgir 12 % i Larvik at de er ensomme, som også er tilsvarende fylkesgjennomsnittet.  

Andelene som opplever høy sosial støtte eller ensomhet varierer betydelig med utdanningsnivå, hvor andelen som opplever ensomhet er markant høyere blant dem med lavest utdanning (19 %) sammenlignet med dem med høyest utdanning (6 %).

Blant personer med det høyeste utdanningsnivået opplever 48 % å ha høy sosial støtte, mot 25 % av personer med lavest utdanning.  

Andelen som opplever ensomhet varierer også betraktelig med alder, hvor den yngste aldersgruppen er mest ensomme og forekomsten synker deretter med økende alder. Det er også flere kvinner enn menn som opplever ensomhet.

Deltakelse på fritiden

Deltakelse i organiserte aktiviteter er en kilde til sosial kontakt, mening og utvikling, og til å være med å påvirke samfunnet rundt seg.

Det å være aktiv i en organisasjon, klubb, lag eller forening kan gi mulighet til å utvikle egne evner og ferdigheter, og å være sammen i et fellesskap. Deltakelse i kulturliv og frivillighet er dermed en viktig kilde til sosial støtte og livskvalitet. Undersøkelser viser at personer som er aktive i frivillige organisasjoner har bedre helse og er mer tilfredse med eget liv (VTFK). Åpne og uforpliktende møteplasser er også med på å skape et sosialt støttende og inkluderende nærmiljø.

Status

Folkehelseundersøkelsen viser at 28 % av den voksne befolkningen i Larvik deltar ukentlig i organisert aktivitet eller frivillig arbeid. Fylkesgjennomsnittet ligger på 26 % og deltakelsen er høyest i aldersgruppen 40-49 år og blant de over 70 år. Det er ingen forskjell i deltakelse blant kvinner og menn.

Ungdataundersøkelsen fra 2021 viser at andelen ungdom som deltar på fritidsaktiviteter går ned med økende alder. Idrett er den organiserte fritidsaktiviteten som flest ungdommer deltar på, men også der synker andelen aktive mye med økende alder. Det har vært en nedgang av elever på ungdomstrinnet som er med i en organisasjon, klubb eller lag fra tidligere år, fra 67 % i 2013 og 2017 til 59 % i 2021. Dette skal også sees i sammenheng med at undersøkelsen ble gjennomført under korona-pandemien, hvor det var flere som sluttet fordi det ikke var mulighet for å møtes eller gjennomføre treninger. Ungdommer med høy sosioøkonomisk status er generelt mer aktive i organiserte fritidsaktiviteter enn ungdommer med lav sosioøkonomisk status.  

Her vises en oversikt over hva ungdomsskoleelevene i Larvik har deltatt på, 3-5 ganger eller oftere sist måned,  i 2021. 

Valgdeltakelse

Kommunevalg og stortingsvalg er de største arenaene for befolkningens medvirkning. Valgdeltakelse viser godkjente stemmesedler/godkjente stemmegivninger i prosent av stemmeberettigede. 

Deltakelse ved politiske valg er en indikator for den formelle demokratiske deltakelsen, og brukes som mål på deltakelse og engasjement i samfunnet. Det er vist at personer med høyere utdanning og inntekt har høyere valgdeltakelse.

Demokratisk medvirkning er viktig for at et samfunn skal fungere godt. Å påvirke og forme samfunnet rundt seg styrker opplevelsen av selvstendighet, som er en viktig forutsetning for god livskvalitet. 

Status

Ved  stortingsvalget i 2021 var valgdeltakelsen i Larvik 74,5%, litt lavere enn landet for øvrig (77,2%). Ved kommunestyrevalget i 2019 var deltakelsen lavere, med 60,6% i Larvik og landsgjennomsnittet på 64,7%. I perioden 2013 til 2021 er tendensen den samme både på kommune- og landsnivå, med fallende valgdeltagelse ved stortingsvalget og noe økning i deltakelse ved kommunestyrevalget. 

Tabellen viser valgdeltagelse i prosent ved kommunestyre- og stortingsvalg mellom 2013 og 2023.

		2013	2015	2017	2019	2021	2023
Kommunestyrevalg	Hele landet		60,2 %		64,7 %		62,4 %
	Larvik		57,9 %		60,6 %		60,9 %
Stortingsvalg	Hele landet	78,2 %		78,3 %		77 2 %
	Larvik	78,1 %		76,6 %		74,5 %

Det har vært en liten reduksjon i valgdeltakelsen til stortingsvalget i Larvik fra 2013 til 2021, mens valgdeltakelsen til kommunestyrevalget har hatt en liten økning fra 2015 til 2023.  

Kilde: KHS

Drikkevann

Tilgang til rent drikkevann, fritt for smittestoffer, er viktig for god folkehelse i kommunen. Det er generelt god kvalitet på drikkevann i Norge.

Vannbårne utbrudd av sykdom grunnet dårlig drikkevann er sjelden, men kan komme fort, ramme mange og være krevende å håndtere (FHI).  

Status

Larvik ligger på toppnivå både når det gjelder hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet for innbyggere som er tilknyttet vannverk (offentlig eller privat) med vannforsyning til minst 50 personer. Dette er ca 1% bedre enn i fylket og ca 10% bedre enn for landet i sin helhet. Den gode vannforsyningen har holdt seg stabilt i målinger fra 2016 til 2021. 

Badevann 

I sommermånedene tas det jevnlig prøver av badevannet i kommunen, og disse publiseres på kommunens nettsider. I Larvik er det gjennomgående god kvalitet på badevannet i hele kommunen. Ved store nedbørsmengder kan badevann få dårligere kvalitet. Årsaken er at kloakk kan gå i overløp og renne ubehandlet ut i vannet. Som en generell regel fraråder vi å bade i omtrent ett døgn etter kraftig regnvær. 

I Larvik kommune er særlig Goksjø og Aasrumvannet utsatt for oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger). Det er satt opp informasjonsskilt disse stedene, der folk bes om å være spesielt oppmerksomme på eventuell oppblomstring i disse innsjøene. Ved synlig oppblomstring frarådes bading og annen kontakt med vannet. 

Luft

Luftforurensning er blant de miljøfaktorene som bidrar mest til sykdom og død, både i Norge og i resten av verden. Luftforurensning utendørs kan utløse og forverre sykdommer, først og fremst i luftveiene og i hjerte- og karsystemet (FHI).

Helseeffektene ser ut til å oppstå ved lavere konsentrasjoner enn man tidligere har regnet med. 

Grupper med lav sosioøkonomisk status blir oftere rammet av helseplager som følge av luftforurensning (FHI).

Status

Luftkvaliteten i Norge har bedret seg de siste årene, men utgjør fortsatt en utfordring en del steder.

Fint svevestøv er en indikator for luftkvalitet, og er beregnet ut fra en modell som inkluderer flere parametre, bl.a. trafikk, eksos, veistøv, vedfyring, industri og utslipp fra  skipstrafikk.

Larvik har noe høyere konsentrasjon av fint svevestøv enn i landet som helhet. De største kildene er vedfyring og havne/skipstrafikk. Det er en økning i andelen fra vedfyring i 2021 mens andel fra havne/skipstrafikk har holdt seg stabil i perioden 2016 til 2021 (Miljødirektoratet). 

Nitrogenmonoksid (NO) og nitrogendioksid (NO2) er reaktive gasser som dannes ved høy temperatur i forbrenningsprosesser, og disse har fellesbetegnelsen NOx. I nærvær av ozon omdannes NO til NO2. Hovedkilden til NO2 er veitrafikk.

Flere blir eksponert for NO2 på reise, for eksempel på vei til og fra jobb eller skole. For å sikre at utslippene går videre ned, må tiltak for å redusere trafikk- og eksosutslipp fortsette (fhi). Eksos som kilde viser reduksjon i takt med overgang til mer elektriske biler, mens mengden fra skipstrafikk har vært relativt stabil.

Radon

Radon er en radioaktiv edelgass som kontinuerlig dannes fra uran, som finnes naturlig og i varierende konsentrasjon i berggrunn og jordsmonn. Radongass er kreftfremkallende og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking.

Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt sett være lav. Helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i innemiljøet. Radon i bygninger kommer vanligvis fra jordluften i byggegrunnen. Risikoøkningen bestemmes av hvor lang tid man utsettes for radon og av hvor høyt radonnivået er. Helseskade knyttet til radon oppstår først etter langvarig eksponering. 

Status

Det er generelt lave radonverdier i Larvik kommune, men noe forhøyede verdier finnes nord i kommunen ved overgang til andre bergarter samt vest i kommunen, der det kan være spor av radioaktive elementer i mineraler fra eldre avsetningsbergarter. Raet, med sin sammenblanding av løsmasser skjøvet sammen under slutten av siste istid, kan også ha noe forhøyede verdier. Radonkart viser områder som er særlig utsatt. 

Radonnivået bør være så lavt som praktisk mulig og alltid under 200 Bq/m³. Ved å gjøre radontiltak, vil nivået kunne reduseres vesentlig. Det finnes tre hovedtyper av tiltak som reduserer radon i inneluft: Trykkredusering/ ventilering fra grunnen, tetting mot grunnen og ventilasjon i bygningen. Ofte benyttes det en kombinasjon av flere typer tiltak for å løse et radonproblem. 

Støy

Støy er et av de store gjenværende miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge. De viktigste støykildene i samfunnet er samferdsel, tekniske installasjoner, industri og bygg- og anleggsvirksomhet. Veitrafikk står for omtrent 80 % av støyplagene (VTFK). 

Støy virker sjenerende og kan påvirke søvnkvaliteten. Forskning viser at støy kan gi psykisk stress, og helseplager som muskelspenninger og muskelsmerter. Støy kan også være medvirkende årsak til høyt blodtrykk og utvikling av hjertesykdom. 

Status

I Norge har 200 000 personer problemer med nattesøvnen på grunn av støy, ifølge Folkehelseinstituttet. Støykart for Larvik viser betydelig trafikkstøy langs E18, samt støy langs de mest trafikkerte veiene i kommunen (støysonekart).

Analyser innenfor støysonekart langs europa- riks- og fylkesveier viser at 3235 boligbygg berører eller ligger innenfor gul støysone, og 845 av disse byggene berører eller ligger innenfor rød sone. Det er viktig å presisere at det kan gjøres tiltak enten ved boligen eller ved støykilden, som gjør at støynivået ved boliger som i utgangspunktet ligger innenfor støysonene, får et akseptabelt støynivå.

Veitrafikk er vanligvis den største støykilden i Norge. Slik er det også i Larvik kommune. I tillegg har vi støy fra jernbane, havneaktivitet, ulike næringsaktiviteter, skytebaner m.m.

I folkehelseundersøkelsen fra 2021 svarer ca. 11 % av befolkningen i Larvik at de er plaget av støy fra trafikk når de er hjemme og 8 % oppgir at de er plaget av annen støy hjemme.