Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet individuelt tilrettelagt barnehagetilbud jf Barnehageloven § 37.
Formålet er å bygge ned funksjonshemmende barrierer i barnehagen, slik at barnet kan nyttiggjøre seg barnehagetilbudet.
Kommunen skal gjøre en konkret og individuell vurdering og fatte vedtak i tråd med de krav som stilles i barnehageloven.
Hva er nedsatt funksjonsevne?
Nedsatt funksjonsevne er definert som «tap av, skade på eller avvik i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner» (NOU 2011:22). Begrepet omfatter fysiske, psykiske og kognitive funksjoner.
Eksempler på nedsatt funksjonsevne kan være nedsatt syn eller hørsel, nedsatt bevegelsesfunksjon, hjertesykdommer, lungesykdommer og diagnoser innenfor autismespekteret.
Nedsatt funksjonsevne trenger ikke å utgjøre en funksjonshemming. Funksjonshemming er noe som oppstår når det foreligger et gap mellom personens forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav. Med god tilpasning av omgivelsene, herunder individuell tilrettelegging, vil graden av funksjonshemming reduseres.
Kommunens plikt til tilrettelegging
Det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd at:
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Bestemmelsen stiller krav til at den enkelte barnehage skal tilpasse barnehagetilbudet ut fra barnets funksjonsnivå.
Dersom tilretteleggingsbehovet er større enn det barnehageeier kan gjøre innenfor det ordinære barnehagetilbudet har kommunen en plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet.
Kommunens tilretteleggingsplikt gjelder tiltak som er nødvendige for at barn med nedsatt funksjonsevne skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn.
Plikten omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Kommunen kan tilby barnet plass i en annen barnehage dersom individuell tilrettelegging i den barnehagen der barnet går/skal begynne i, blir å anse som en uforholdsmessig byrde.
Melding om behov for individuell tilrettelegging
Det er foresatte, i samarbeid med barnehagen som melder om behov for individuell tilrettelegging av barnehagetilbudet for barnet.
Før melding av behov for tilrettelegging skal barnehagen gjennomføre en pedagogisk analyse. Barnehagen skal se på seg selv, sin organisering og sin tilrettelegging innenfor det ordinære tilbudet (jfr. retningslinjer for saksgang pt 2).
Søknad om tilrettelegging utformes i etterkant av dialogmøte (jfr. retningslinjer for saksgang pt 9).
I tilfeller hvor tilretteleggingen ikke kan gjøres innenfor barnehagens rammer, er det barnehagen som melder til kommunen hvilket hjelpebehov de trenger støtte til.
Tilretteleggingsbehovet må være av en viss varighet og styrke for at den skal kunne begrunne et krav om individuell tilrettelegging.
Vurdering og gjentatt melding om behov for tilrettelegging
Tilretteleggingen skal drøftes og vurderes i foreldresamtale minimum to ganger per år. Dette gjøres vanligvis i foreldresamtale på høsten og våren. Barnehagen skal dokumentere vurdering av tiltak, og avklare foreldrenes syn i forhold til fortsatt tilrettelegging.
Det skal årlig utarbeides en vurdering av tilretteleggingen barnehagen har gitt. Dersom barnet fortsatt har behov for tilrettelegging skal det fremkomme i vurderingsskjema. Dokumentasjon på foreldrenes syn på tilretteleggingen vedlegges.
Frist for utarbeidelse av vurderingsskjema er 15. mai hvert år.
Utfylt skjema sendes til Larvik kommune v/ barnehagemyndigheten, Postboks 2014, 3255 Larvik.
Klagemulighet
Vedtaket er et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven, og kan derfor påklages. Fristen for å klage er tre uker fra vedtaket er mottatt.
Klagen må være skriftlig og undertegnet av foresatte.
Klagen sendes til Larvik kommune v/ barnehagemyndigheten. Dersom vedtaket ikke omgjøres, sender kommunen klagen videre til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark for endelig avgjørelse.
Det er barnehagen som har ansvar for at tilretteleggingen gis i tråd med vedtaket. Foresatte har en løpende rett til å klage uavhengig av tre ukers fristen, dersom gjennomføringen av det tilrettelagte tilbudet ikke er i tråd med vedtaket.