Arv – hage – framtid. Akantus-prosjektet omfatter Herregården i Larvik, Herregårdshagen, Larvik høyere skole, Herregårdssletta og Herregårdsbakken.
Dette er noen av de planlagte tiltakene i Akantus-prosjektet
- Larvik museum flytter til Larvik høyere skole (tidligere omtalt som Mesterfjellet skole)
- Utvikle Herregårdshagen
- Flytte kommunens avdeling Friskliv og mestring til Larvik høyere skole
- Tilrettelegge for aktivitet som museumsforskning og formidling, arbeidstrening, læring, helsefremmende arbeid, sosialt entreprenørskap m.m.
- Tilrettelegge for aktivt drift som drivhus, verksteder, lager, vanningsanlegg, dammer- og fonteneanlegg, selskapsutleie, konserter, m.m.
Dette har skjedd
-
2019
I 2019 ble et hagearkeologisk prosjekt opprettet som et samarbeid mellom Larvik kommune, Vestfoldmuseene, fylkeskommunens arkeologer i Kulturarv og hagekunsthistorikere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Ett av hovedmålene for det hagearkeologiske prosjektet er å få en avklaring på hva som finnes i bakken av fysiske spor etter Herregårdens hage.
Prosjektet ses i sammenheng med kommunedelplan for Larvik by 2020-2032, hvor herregårdsanlegget inngår.
I tillegg er det utarbeidet en kulturhistorisk stedsanalyse for området Herregården-Tollerodden, støttet med midler fra Riksantikvaren.
Både plan og analyse skisserer en mulig reetablering av den historiske herregårdshagen.
-
2020
I første fase gjorde arkeologer fra kulturarv i fylkeskommunen georadarundersøkelser på deler av området.
Funnene er analysert og sammenstilt med både funn fra tidligere arkeologiske undersøkelser og arkivmateriale som forteller om hageanlegget.
Georadarundersøkelsene i oktober 2020 ble finansiert ved tilskudd fra Riksantikvaren.
-
2021
Satsing på Herregårdshagen og flytting av Larvik museum utpekt som prioriterte nøkkelprosjekter i byutviklingsprogrammet som ble vedtatt av kommunestyret.
-
2021
I andre fase, i 2021, ble det gjennomført hagearkelogiske utgravinger. Der ble det gjort funn.
-
2022
I fase tre, i 2022, fortsatte utgravningene. Allerede første dag ble delene av murene til en større bygning blottlagt under tonnevis med nyere fyllmasser.
De følgende dagene fortsatte arbeidet med å avdekke murfundamenter. Steinslottet, Gyldenløves «steenhuus», var funnet. Dette funnet var en begivenhet - viktig både i seg selv og for tolkningen av det unike, historiske hageanlegget som en gang lå her.
-
2022
Kommunestyret vedtar at Larvik museum og helseforebyggende virksomheter og frivilligheten flytter inn i Larvik høyere skole.
-
2022
Høsten 2022 utlyste Larvik kommune og Vestfoldmuseene en konkurranse om å utarbeide en mulighetsstudie for et museumsanlegg, en historisk hage og et nyskapende byutviklingsprosjekt.
Fellesnevneren for mulighetsstudien er altså Akantus-prosjektet, med mulighetene som ligger innenfor prosjektets geografiske rammer.
Til sammen 50-60 av Norges og Nordens mest prestisjetunge miljøer innenfor arkitektur og landskapsarkitektur leverte tilbud. Like før jul landet valget på et team som består av landskapsarkitekter fra SLA, arkitekter fra LPO Arkitekter og utstillingsarkitekter fra Kvorning Design.
-
2023
I 2023 ble det gjennomført undersøkelser både ved steinslottet og Banketten, prydhagen som lå like sør for denne bygningen. G
leden var stor da arkeologiteamet fant dreneringsgrøfter, gangveier og plantegroper bevart like under gressplenen. Den nordøstre delen av steinslottets murfundamenter ble også avdekket. Deler av muren vil ligge åpen gjennom 2023.
-
2023
LPO (arkitektkontor), SLA (landskapskontor) og Kvorning (utstillingsdesignere) har sammen levert sin analyse og anbefalinger til Akantus-prosjektet.
Hvorfor «Akantus»?
På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus: arv – hage – framtid».
Navnet spiller på akantusornamentikk som var et mye brukt motiv under renessansen og barokken, men som også er utgangspunktet for rosemalingen.
I Herregården finnes akantusmotivet i den malte dekoren og på den bevarte søylen fra Gyldenløves steinslott. Akantusmotivet går dessuten igjen på det kjente bykartet over Larvik fra ca. 1690.
Herregården i Larvik: en unik historie
Vestfolds historie skiller seg fra resten av Norge med det to grevskapene Laurvigen og Griffenfeld (senere Jarlsberg) opprettet i henholdsvis 1671 og 1673.
Herregården ble oppført som residens for grevskapet Larvik i 1674 og den tilhørende hagen var sannsynligvis ferdig anlagt i 1680. Byggherren var Danmark-Norges stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638-1704). Herregården var residens i grevskapet og hadde både en symbolsk funksjon og en bruksfunksjon. Anlegget representerte eneveldets tilstedeværelse i Norge og samtidig stedet der greven bodde når han besøkte Larvik og Norge. Det var et sted som kunne ta imot standspersoner, men også et senter for grevskapets administrasjon.
Herregården i Larvik er et av de viktigste kulturminnene i Norge fra 1600- og 1700-tallet, og ble fredet i 1923. Bygningen med hagen ble kjøpt av Larvik by i 1820 og var i bruk som kommunalt bygg med funksjon som skole, teatersal og bolig i over hundre år. Hagen ble i denne tiden brukt som park og gartneri. Herregården ble restaurert og gradvis tatt i bruk som museum fra 1920-årene og fremover.
I dag er bygningen museum og drives av Vestfoldmuseene IKS, mens kommunen er eier med ansvar for vedlikehold og antikvarisk restaurering. Antikvarisk fagmyndighet er Kulturarv ved Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Prosjektgruppe
Larvik kommune (Prosjekteier og ansvarlig kontakt):
- Kristine Borvik, kommunalsjef for Verdiskaping og stedsutvikling, Larvik kommune
- Ingerid Heggelund, prosjektutvikler, Verdiskaping og stedsutvikling
Vestfoldmuseene (prosjekteier):
- Aina Aske, prosjektleder og konservator Norges museumsforbund
- Aleksander Vågen Oxholm, fagkonsulent
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet: Fakultet for landskap og samfunn – institutt for landskapsarkitektur:
- Annegreth Dietze-Schirdewahn, professor
- Bjørn Anders Fredriksen, førsteamanuensis
Kulturarv i Vestfold og Telemark fylkeskommune:
- Trude Aga Brun, arkeolog
- Julie Karina Askjem, arkeolog