Fra 15. april til 15. september har vi generelt bålforbud i Larvik og resten av landet. Men hva innebærer det egentlig - og kan det likevel være innenfor loven å fyre opp bål i naturen? Her gir brannsjef Jan Olav Vagle deg svarene.
Du har kanskje fått det med deg den siste uka, at det generelle bålforbudet nå er i gang. Og det gjelder de neste fem månedene. «Da er det normalt ikke lov å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild i utmark», står det blant annet på kommunens nettside.
Les mer om det generelle bålforbudet i LarvikSamtidig nærmer vi oss høysesong for engangsgrillene, som folk tar med seg ut i naturen.
Så hva innebærer egentlig det generelle bålforbudet?
– Lovverket ble endret for noen år siden, slik at det ikke er et fullstendig forbud. Hvis det er helt åpenbart at det ikke kan føre til brann, kan du tenne bål. Det er slik regelverket er. Men hvis du har laget bål og flammene tar overhånd, er du ansvarlig og kan bli bøtelagt eller straffet, sier brannsjef i Larvik kommune, Jan Olav Vagle.
– Hvorfor ble lovverket endret?
– Det kan komme mye regn i perioder, og da er det naturlig at det ikke vil ta fyr. Skal folk da likevel ha totalforbud mot å tenne bål? Derfor ble det endret, sier han.
– Hva mener du er den største misforståelsen knyttet til generelt bålforbud?
– Det er nok denne uklarheten med at man har åpnet litt for å brenne bål. Folk har respektert et generelt forbud, og nå som det er gitt en åpning for å gjøre det likevel, kan folk bli litt tvilende, sier han.
Larvik kommune har tilrettelagte bål-/grillplasser på følgende steder:
- Vestre Rakke
- Stavernsøya
- Batteristranda
- Furumoa
- Elvestien, ved Stubberød
- Doktorfjellet
- Rekkevik
- Kjeholmen
- Malmøya, i verneområdet sør på øya.
– Betyr det at det alltid er lov til å gjøre opp bål på disse stedene?
– I utgangspunktet ja, men hvis det blir veldig tørkeperiode kan vi gå inn med lokalt forbud igjen. Og da er det totalforbud. Det har vi anledning til å gjøre. Men så lenge vi har en normal sommer og høst kan folk brenne bål på de plassene. Det er tryggere også enn å gjøre det andre steder, sier Vagle.
Går man inn på for eksempel yr.no og søker opp Larvik nå, møtes man av en gul varseltrekant som signaliserer skogbrannfare. «Lokal gress- og lyngbrannfare i snøfrie områder inntil det kommer nedbør av betydning», står det videre.
Så sent som onsdag var det en mindre gressbrann på Gon.
– Hva er grunnen til det nå som snøen nettopp er borte og vi har hatt en del regn?
– Det er på grunn av alt dødt gress og kvist, som har ligget gjennom vinteren og råtnet, og nå tørker opp. Graver man fem centimeter ned i bakken er det ikke tørt. Vi får ikke noen stor skogbrann nå, for det er vått i marka. Men gressbrann kan spre seg fort, forklarer Vagle.
Positiv til endringen
Vagle er uansett positiv til at lovverket om bålforbud ble myknet opp i 2016.
– Ja, jeg synes det var positivt. Da slipper folk å føle at de gjør noe ulovlig. Tidligere fikk vi hele tida spørsmål om dispensasjoner, som vi ikke hadde anledning til å gi, for eksempel fra foreninger som ønsket å hygge seg på en avslutning i mai eller juni. Nå slipper vi det. Det generelle bålforbudet gjelder, men hvis du selv mener at det ikke finnes noen fare for brann, er det mulig, sier Vagle.
Som også peker på en annen positiv utvikling etter lovendringen:
– Tidligere flyttet folk seg gjerne ut på fjellene for å være på den sikre siden. Det ødela mer enn det gjorde godt.
– Sommeren er høysesong for engangsgriller, samtidig som det er generelt bålforbud. Hva tenker du om det paradokset?
– Engangsgrillen har en fordel ved at den står på et stativ. Er det ikke brennbart materiale rett under, skal det kunne håndteres helt greit. Det som er viktig er at du dynker den godt med vann før du kaster den i avfallet eller kvitter deg med den. Er du i nærheten av vann, skal du drukne hele engangsgrillen. Bruk gjerne dobbelt så mye vann som du har beregnet å måtte bruke.
– Hvor bør den plasseres når folk skal grille?
– Sett den på noen steiner, på sand eller grus. Ikke på gress, og ikke på svaberg.
Gressbrann i mars
– Hva synes du om engangsgriller?
– Jeg er ikke umiddelbart glad i dem. Det er både brannrisiko, og det blir mye søppel både av plast og metall. Det går an å tenke alternativt når det er mulig - suppe og pølse i termos, som også kan nytes i naturen uten å måtte grille. Jeg liker best at folk holder grillen til verandaen.
– Når så dere sist en større brann som skyldtes grilling her i Larvik-distriktet?
– Vi hadde en liten gressbrann tidlig i mars, mellom Vadskjæret og Larvik kirke. Det brant noen kvadratmeter med gress. Noen hadde trolig fyrt opp bål i kanten og forlatt det uten ordentlig slukking, uten at vi kan være 100 prosent sikre. Det skjedde under en varmeperiode i mars, da folk kanskje trodde at våren kom. Det var vått på deler av området, og mindre dramatisk sånn sett, men en gressbrann har av og til potensial til å dra avgårde.
– Hva var siste brann utløst av grilling av mer dramatisk karakter?
– I fjor sommer hadde vi en brann som varte i 2-3 dager, som skyldtes bål. Det var i området Hobekk opp mot Kjose, der en brann startet på en fjelltopp. Folk hadde gått opp dit, gjort opp bål, og så tok det fyr etter at de hadde dratt. Det ble altså en brann som varte lenge, der det brant langt nede i jorda. Vi hadde hjelp av helikopter i starten, før vi måtte håndtere resten av slukkearbeidet selv. Da måtte vi gå langt for å frakte vann, sier brannsjef Jon Olav Vagle.