To grundige analyser av landets 356 kommuner konkluderer med at Larvik ligger over snittet på mange tjenesteområder, og tidvis også er blant de beste i klassen. Samtidig vekker den økonomiske situasjonen i kommunen bekymring.
«Å være blant de 30 beste kommunene på lista er en seier. Slike plasseringer kommer ikke uten iherdig og målrettet innsats over tid», skriver utviklingsredaktør Espen Andersen i Kommunal Rapport i sin kommentar (krever abonnement) om Kommunebarometeret for 2023.
Der rangeres Larvik som nummer 15 av 356 kommuner.
– Jeg er mest stolt over at vi leverer som nummer 15 i landet, til tross for dårlige finanser. Jeg er veldig imponert over laginnsatsen i organisasjonen. En slik plassering er helt avhengig av at vi jobber godt sammen, og at kommunestyret har styrt oss godt og ansvarlig, og gitt oss mulighet til å holde fast på viktige satsinger over tid, sier kommunedirektør Gro Herheim.
Ordfører Erik Bringedal oppsummerer slik:
– Vi driver kostnadsmessig effektivt og har bra kvalitet på tjenestene, men altfor høy gjeldsgrad som drar oss nedover.
12 ulike sektorer vurdert
Kommunebarometeret utarbeides etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer. Larvik scorer aller best på vann, avløp og renovasjon (8.plass), barnevern (10.plass), og kostnadsnivå (12. plass). Også innen klima og natur (25. plass), saksbehandling (62. plass) og kultur (99. plass) er Larvik inne på topp 100.
Larvik er på delt førsteplass når det gjelder lavest netto utgifter til administrasjon per innbygger.
Kategoriene der Larvik har størst forbedringspotensial er økonomi (143. plass), pleie og omsorg (160. plass), grunnskole (174. plass) og sosialtjenester (237. plass).
Topp tre av 23 store kommuner
En annen analyse av landets kommuner, der man sammenligner kostnader, tjenestekvalitet og finanser, er utført av konsulentselskapet Agenda Kaupang.
Denne kalles Kommuneindeksen, og her rangeres Larvik på 79. plass over landets best styrte kommuner. Mest gledelig sett med Larvik-øyne er hvordan vi kommer ut sammenlignet med de 23 andre kommunene over 45 000 innbyggere:
«Blant de store kommunene er det Sandefjord, Sandnes og Larvik som gjør det best i Kommuneindeksen», heter det i analysen.
Se Agenda Kaupangs presentasjon av Larvik
Kostnadseffektive Larvik
Analysen baserer seg på tall fra SSB/Kostra og andre databaser som FHI, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Grunnskolens Informasjonssystem. Ifølge Agenda Kaupang opererer de med 86 ulike indikatorer på kvalitet.
– Vi ser på samfunnsoppdraget til kommunene og hvem som gir de beste tjenestene til sine innbyggere. Hvilke kommuner klarer det med minst mulig ressursbruk, for det er viktig å få effekt av midlene kommunen bruker på vegne av samfunnet, sa en av Norges fremste kommuneanalytikere, Bjørn Brox, da han presenterte resultatene under Arendalsuka.
Larvik scorer aller best på «lavest kostnad» (9. plass) og «mest effektiv» (7. plass) sammenlignet med de andre av landets totalt 356 kommuner.
– Når det gjelder sammenhengen mellom kostnader og kvalitet, er det liten sammenheng. Det er ingen tendens til at dyre tjenester er gode tjenester. Og det gir håp for fattige kommuner. Det går an å få til mye med lite penger, sier Brox.
Kraftig i minus i 2023
Det er gode nyheter for Larvik, for i kategorien for «beste finanser» er vår kommune helt nede på 274. plass. For å gå i null i 2023 må Larvik kommune bruke 111 millioner av disposisjonsfondet, noe våre folkevalgte vedtok i desember i fjor.
– Dette er i påvente av den fulle effekten av innføring av eiendomsskatt, og effekten av en rekke omstillingstiltak vi er i gang med, sier kommunedirektør Gro Herheim.
Ordfører Erik Bringedal sier det må tas noen «veldig tøffe valg» framover.
– Vi må styrke inntektssiden vår, og der kan eiendomsskatt være et viktig element. Det blir et spennende tema etter valget. Og så må vi få flere til å flytte til Larvik.
– I tillegg må vi ha løpende prosjekter for omstilling og effektivisering. Vi må restrukturere innen skole, helse og barnehage og prioritere tøffere, oppsummerer han.
Bringedal har også - sammen med andre ordførere i Vestfold og Telemark - utarbeidet et opprop til alle partigrupper, finanskomiteen og kommunalkomiteen på Stortinget om et urettferdig inntektssystem blant norske kommuner.
Flere ordførere på Larviks side: - En urimelighet vi ikke kan leve med– Vi kan rope på statlige overføringer til vi mister stemmen, men på kort sikt er det ikke det som kan redde situasjonen. Vi må få orden på driftsbudsjettene våre, og drive med trygg margin så vi slipper å tære på fondet. Det kan vi gjøre én eller to ganger, men ikke år etter år, for da er vi snart blakke, sier ordfører Erik Bringedal.
Skyhøy gjeldsgrad
Økte rentekostnader gjør det også tøffere å betjene gjelda. Larvik kommune har en gjeldsgrad på 97,5 og en netto lånegjeld på 3,9 milliarder kroner.
– Det er noe helt annet nå enn da renta var på én prosent. Vi som politikere har tatt opp gjeld, og besluttet prosjekter som krever lånefinansiering. Det kan ikke administrasjonen klandres for, sier Bringedal.
Kommunedirektør Gro Herheim er tydelig på at kommunen nærmer seg en smertegrense hva gjelder økonomi.
– Vi beveger oss mot den. Vi kommer aldri til å slutte å jobbe for å bli mer effektive. Men vårt handlingsrom for å levere mer velferd per krone er i ferd med å lukkes av stadig nye lovkrav og bemanningsnormer. Så vi må gjennomføre store omstillinger og prioritere ennå strammere fremover. Samtidig må vi intensivere arbeidet for et mer rettferdig inntektssystem og fordeling av statens inntekter. Og jobbe for at det blir samme krav til effektiv og nøktern drift i alle kommuner, sier Herheim.