Én kommunedirektør fra Larvik og to ordførere fra henholdsvis Fredrikstad og Eidskog frontet samme budskap under debatten i Arendalsuka: de skattesvake kommunene kan ikke akseptere at innbyggerne deres nektes de samme mulighetene som befolkningen i mer velstående kommuner.
Trodde du at alle innbyggere i Norge er like mye verdt? At hver kommune får like mye av staten per innbygger å skape velferd for? Sannheten er en ganske annen, fastslår Larviks kommunedirektør Gro Herheim.
– Omvendt Robin Hood-politikk, er betegnelsen hun bruker på dagens inntektssystem.
Med andre ord: mye til de rike kommunene, lite til de fattige.
I NRK-programmet «Debatten» 23. mai i år ble Larvik og Bærum brukt som to ytterpunkter på hver sin ende av skalaen.
Om Larvik hadde fått like mye i skatt og tilskudd fra staten pr innbygger som Bærum, ville vi hatt 478 millioner kroner mer hvert eneste år å skape velferd og byutvikling for.
Og dersom Bærum hadde hatt Larviks inntektsnivå, ville de hatt 1,3 milliarder kroner mindre å rutte med i året.
For å sette det hele i perspektiv var de samlede driftsinntektene til Larvik kommune i 2022 rett i underkant av 4,3 milliarder kroner.
Tema i Arendalsuka
Kommunestyret i Larvik og ordfører Erik Bringedal har tatt initiativ til et felles opprop fra kommunene i Vestfold og Grenland, der de advarer mot konsekvensene ved å holde fast ved dagens inntektssystem.
Det engasjementet setter Herheim pris på.
– Bare fra 2021 til 2022 økte forskjellen i inntekt mellom Larvik og Bærum med 65 millioner i disfavør Larvik. Jeg synes dette både er vanskelig, og veldig viktig, å prate om, sier hun.
Herheim deltok i paneldebatten i Arendalsuka ledet av journalist Eva Nordlund fra Nationen, der et av de første spørsmålene til Herheim var som følger:
– Hva mener du med at innbyggerne i de ulike kommunene ikke er like mye verdt?
– Med utgangspunktet i dagens inntektssystem, altså alt hva du og jeg betaler inn i skatt til den store velferdskassa som staten deretter betaler ut igjen, premieres kommuner med høy sysselsetting, som har innbyggere med høy inntekt og god utdannelse. Systemet sørger sånn sett for å opprettholde og øke forskjellene mellom kommunene, og dette fører til større sosial ulikhet for innbyggerne, svarte Herheim.
Flere kommuner på krigsstien
Hun fikk full støtte av andre i panelet, deriblant Arbeiderparti-ordførerne Siri Martinsen (Fredrikstad) og Kamilla Thue (Eidskog).
Fredrikstad har rundt 85 000 innbyggere, mens Eidskog har 6000. Begge er i kategorien for såkalt skattesvake kommuner - i likhet med Vestfold-byer som Larvik, Sandefjord og Tønsberg.
– Dette gjelder ikke bare Fredrikstad og Larvik, men det meste av Østfold og Vestfold, flere kommuner i Innlandet og på Vestlandet. Her er vi mange som må stå sammen og ta den felles kampen, sier Fredrikstad-ordfører Siri Martinsen.
– På hvilken måte er dagens inntektssystem urettferdig?
– Systemet er veldig lite utjevnende. For oss i Fredrikstad betyr det at vi i en valgperiode får én milliard mindre enn snittet av kommunene (kompensert for innbyggertall). Og sammenligner vi oss med Bærum, har vi 13500 kroner mindre til hver innbygger hvert år. Hvis intensjonen med inntektssystemet er likeverdige tjenester i hele landet, må det endres, sier hun.
Eidskog-ordfører Kamilla Thue kjenner stor frustrasjon over å skulle bruke mindre penger enn gjennomsnittet av kommunene, når behovet for tjenester hos de samme innbyggerne er langt høyere enn snittet av kommunene.
De siste par årene har kommunestyret i Eidskog satset strategisk på oppvekstfeltet i form av ekstra ressurser inn i skole og barnehage - i håp om å bryte en ond spiral der sosiale utfordringer litt for ofte går i arv.
– Vi har gått fra å ha ligge helt i bunnen av statistikken over fullføring av videregående skole til å ligge over snittet i Innlandet. Det er vi veldig stolte over og helt avgjørende hvis vi skal lykkes med å bryte sirkler og den sosiale reproduksjonen av utfordringer som vi vet går i arv.
Paradokset er at de samtidig har brukt mer penger enn de skal.
– Vi er en fattig kommune og i 2022 bød på betydelig økonomiske utfordringer. En gjennomgang fra Telemarksforskning viser at vi bruker mer enn vi skal ifølge dagens inntektssystem på områder som oppvekst, utdanning og barnevern. Helt som forventet, siden det er oppvekst og forebygging vi har prioritert over tid.
– Når jeg vet at våre barn- og unge har større behov enn snittet i landet, og at vi ligger langt over snittet på andel barn i barnevernstjenesten, så er det et stort paradoks for meg at systemet tilsier at vi skal bruke mindre penger enn snittet. Alle nasjonale politikere løfter arbeidet mot utenforskap som en viktig tematikk, men så lenge man ikke gjør noe med de grunnleggende forutsetningene til kommunene blir det mye ord og lite handling. Dessverre, sier Thue.
Uakseptable forskjeller
Larviks kommunedirektør Gro Herheim peker også på at Larvik sliter med stort utenforskap. I vår kommune er cirka 12 prosent av innbyggerne i alderen 15 til 29 utenfor skole, utdanning eller jobb.
– Vi får ikke samme mulighet til å gi disse unge en god start på livet, med tidlig nok innsats i skole og barnehage. I motsetning til kommuner som ikke har så store utfordringer, men som sitter med mye høyere inntekter hvert eneste år. Det er en urimelighet som er vanskelig å leve med, og ikke bra for verken lokalsamfunnet eller for landet. For disse unge skal være med og bidra i verdiskapningen framover, sier hun.
Men også innenfor viktige velferdsområder som helse og eldreomsorg blir forskjellene store.
– Der noen kommuner kan si «la oss bygge en demenslandsby», må Larvik kommune ta opp store lån for å finansiere bygging av et helt nødvendig antall sykehjemsplasser til en raskt aldrende befolkning. Et annet eksempel er Stavanger. Det er flott at de har god økonomi, og kan tilby innbyggerne sine gratis kollektivtransport. Andre kommuner har ressurser til å teste ut bruk av droner i tjenesteleveransene. I Larvik strever vi med å finne ressurser slik at våre dyktige ansatte i hjemmetjenesten kan få arbeidsklær og egnede biler slik at våre innbyggere kan være trygge på at vi kommer frem.
– Det er vanskelig å akseptere at det skal være så store forskjeller i inntekter mellom kommunene. Vi burde ha samme krav til nøktern og effektiv drift, sier Herheim.
Larvik kommune har også en netto lånegjeld på 3,9 milliarder kroner, som forverres når det blir mindre og mindre penger å legge inn i egenfinansiering av diverse investeringer.
– Det betyr at vi får mer gjeld for hvert år, og må betale mer og mer renter. Det går ut over driftsbudsjettene våre. I praksis gjør det at vi ikke kan ansette det antallet sykepleiere og lærere som vi skulle ønske, fordi vi må betale renter i stedet. Et annet element er at vi ikke får de økonomiske musklene vi trenger for å investere i nødvendig byutvikling, for å gjøre oss mer attraktive for de som ønsker å etablere næringer, arbeide og bo her, sier Herheim.
