Skolestruktur i Larvik: Foreslår å legge ned to skoler

Innhold

Langestrand skole og Hvarnes skole er blitt foreslått nedlagt flere ganger. Nå skjer det igjen. Konstituert kommunalsjef for oppvekst og kvalifisering, Rikke Hellum, sier forslaget er starten på en større utredning om skolestruktur i Larvik.

Langestrand Skole Legges Ned 2
Langestrand skole, med sine 91 elever, er foreslått nedlagt fra og med neste års skolestart.

I dag går 91 elever på Langestrand, og 49 elever på Hvarnes. Besparelsen på å gå fra 19 til 17 skoler i Larvik er i strategidokumentet tallfestet til 2,58 millioner kroner i 2025, og 6,1 millioner kroner i hvert av de påfølgende årene.

Rikke Hellum understreker at det handler om mer enn kroner og øre denne gang - men at det er de folkevalgte som har siste ord. 

– Forslaget er også begrunnet ut fra kvaliteten vi har muligheten til å opprettholde ute i skolene, og at vi har et fallende barnetall. Vi får ikke fylt opp alle skolene vi har, og vi klarer ikke skape god nok kvalitet når vi har så mange lokasjoner, sier hun.

Større enheter

Og da er det ikke kvaliteten på lærerne hun sikter til, men snarere muligheten for å samle ressursene i større enheter og redusere sårbarheten. 

– Muligheten for fleksibilitet og ivaretakelse av mangfoldet er større i mer robuste enheter.

– Nå er det ingen barne- eller ungdomsskoler i Larvik som skal bli så store som Thor Heyerdahl videregående skole, for der har de rundt 1600 elever. Men på en slik skole har man alle typer hjelpe- og støttetjenester. Man har 3-4 PP-rådgivere, tre helsesykepleiere og en stor avdeling for veiledning av elever. Og når ressursene er på samme sted, er det lettere å dra veksler på hverandre og sette inn kompetansen der man virkelig har behov.  

Skjermbilde 2024 10 30 Kl. 12.52.53
Hvarnes skole, med sine 49 elever, foreslås også nedlagt. Foto: Google street view

– I Larvik har vi 19 skoler, og 13 årsverk med PP-rådgivere. Det er heller ikke nok helsesykepleiere til å kunne være til stede på skolene hele tida, noe som er viktig for å fange opp eventuelle bekymringer så tidlig som mulig. I tillegg har vi lærernormer å forholde oss til, og alt utfordres ved å fordele ressursene våre på så mange steder. Så med færre enheter får vi flere støttetjenester inn på de ulike enhetene. Dette er starten på noe som har som mål å bli bedre.Vi har for mange elever som faller utenfor systemene våre. Jeg sier ikke at store skoler kan løse hele utenforskapet, men det har en større mulighet til å ivareta mangfoldet, sier Hellum.

PwC-tiltakene som er innarbeidet i strategidokumentet

* Reduksjoner i utgifter til kirke (Larvik kirkelige fellesråd)
* Redusert antall folkevalgte
* Redusere antall politiske utvalg / utvalg med politisk representasjon  
* Reduserte kostnader til gjennomføring av valg
* Stramme inn kommunens innkjøpspraksis
* Omorganisering og reduksjon av antallet tjenesteområder, virksomheter og avdelinger
* Økte gebyrer og bruk av ny teknologi innenfor byggesaksbehandling
* Økte gebyrer og avvikling av ressurs for planarbeid innenfor plansaksbehandling
* Legge ned Stavern bibliotek
* Redusere tilskudd til lag og foreninger
* Redusere kostnader til kulturaktiviteter og kulturbygg
* Avvikle tilskudd til Jotron ArenaReduserte kostnader til renhold
* Nedleggelse av boligstiftelsen
* Reduserte kostnader til vedlikehold
* Reduksjon i kontorteknisk personale
* Utnyttelse av ressurser på tvers av skolene
* Nedleggelse av Langestrand skole
* Nedleggelse av Hvarnes skole
* Optimalisere turnusplanleggingen
* Avvikle deler av "Larviksmodellen" for fastleger
* Redusere omfanget av praktisk bistand
* Nedleggelse av Huset
* Tilpasse og innføre egenandel på transportordningen til AoK
* Avvikle helgeavtale for 
turnusarbeidere
* Reduksjon i matsvinn 
og nye bestillingsrutiner

Mener Larvik må endre strukturen

I strategidokumentet foreslår kommunedirektøren å sette i gang en utredning for en helheltig skolestruktur i Larvik kommune, med planlagt oppstart på nyåret.  

– Hvorfor foreslår dere da å legge ned to skoler før utredningen er gjennomført? 

– I en framtidig skolestruktur vil Langestrand og Hvarnes uansett ikke kunne fortsette. Dermed har ikke dette forslaget innvirkning på framtidig skolestruktur, som gjør at vi kan begynne med første skritt før vi har gjort store utredninger. 

Rikke Hellum
Rikke Hellum er konstituert kommunalsjef for Oppvekst og kvalifisering.

– Så dette må skje før eller siden? 

– PwC er også tydelig på at det ikke finnes andre løsninger enn å gjøre noe med strukturen. Vi vil aldri få til dette hvis vi fortsetter med samme skolestruktur som nå, sier kommunalsjefen.

Til Sky, Mesterfjellet og Kvelde

Skolenedleggelser andre steder i landet har fått stor oppmerksomhet i det nasjonale nyhetsbildet de siste ukene, der fellesnevneren har vært et sterkt engasjement fra innbyggere og mobilisering for å bevare skolene. Selv justisministeren har engasjert seg personlig i striden rundt skolestrukturen i Innlandet.

Rikke Hellum forventer sterkt engasjement også her i Larvik, slik det har vært i tidligere runder - og hun forstår også at det vil oppleves vondt for mange.

– Ser du selv noe negativt med å miste nærskoler i Hvarnes og på Langestrand? 

– Ja, jeg ser det. For nærmiljøet er skolen et viktig samlingspunkt. 

– Hvordan ville du selv reagert om du hadde barn på skole i Hvarnes? 

–  Da ville jeg også synes det var vemodig og kanskje tenkt «hvordan skal ungene komme seg dit de skal» og på diverse logistikkutfordringer. På en annen side ville jeg også synes det var en ganske god idé at ungene mine gikk på en skole med mer enn et 40-talls elever. 

Åpning Nye Stavern Skole
I strategidokumentet foreslår kommunedirektøren å sette i gang en utredning for en helheltig skolestruktur i Larvik kommune, med oppstart på nyåret.

– Hva skjer med elevene på de to skolene? 

– Skolene er foreslått nedlagt fra og med neste skoleår. De i Hvarnes vil da flyttes til Kvelde, og så går nok noen av dem fra Langestrand til Sky. Noen derfra kan også gå til Mesterfjellet. Dette må vi gjøre en hensiktsmessig vurdering av dersom det blir vedtatt, sier Hellum. 

– Og hva skjer med lærere, rektorer og andre ansatte? 

– De fleste lærerne vil jo følge med. Det vil være to årsverk med undervisningsstillinger som avvikles, og noe på administrasjon. Men det er alltid behov for lærere og store utskiftninger. Hvert år ansetter vi mange nye lærere. Totalt har vi cirka 900 ansatte i skolene. 

– Så man står ikke på bar bakke som lærer på for eksempel Langestrand? 

– Nei, jeg kan ikke se for meg at lærere skal stå uten jobb. Det vil være en utvalgskrets som i alle andre omstillinger. Det vil jo være redusert behov for rektorer, men de vil da få tilbud om andre passende stillinger, sier Hellum. 

Nøkkeltall for strategidokumentet 2025

  • 4,7 milliarder kroner til å levere tjenester til Larviks innbyggere.
  • 772 millioner kroner i investeringer (inkluderer investering for vann, avløp og renovasjon).
  • Budsjetterer med et netto driftsresultat på nesten 37 millioner kroner.
  • Kutter, reduserer og omstiller for totalt ca. 249 millioner kroner i perioden 2024-2028.
  • Politisk vedtatt innsparingskrav i 2025: ca 187 millioner kroner.
  • Kommunedirektøren legger frem et budsjett uten eiendomsskatt.

Svømmeinstruktører erstatter lærere

Et annet innsparingstiltak i strategidokumentet knytter seg til omleggelse av svømmeopplæring i skolene: 1,3 millioner i 2025, som øker til 3,2 millioner i 2026. 

– Hva handler dette om? 

– Rett og slett at vi bruker svømmeinstruktører i stedet for lærere. Det skal ikke være reduksjon i antall timer svømmeopplæring. En svømmeinstruktør har ikke samme vilkår som en lærer, og vi får mer igjen for pengene, sier Hellum. 

Videre er det reduksjon i antall stillinger i alle virksomheter i Oppvekst og kvalifisering: én i Larvik læringssenter, én i barne- og familietjenester, 1,6 i barnevern og tre i NAV. 

– Vi har ikke definert hva årsverkene skal være. Det må vi finne ut. Barnehager holdes helt på utsiden, for der er det en egen sak, sier Hellum, og sikter til kommunedirektørens innstilling på å selge 13 av 19 kommunale barnehager.

Nav-logo.jpg
Et politisk vedtak fra forrige budsjettrunde handlet om å spare inn 7,7 millioner kroner på sosialstønad på grunn av aktivitetsplikten. - Det lar seg ikke gjøre, og vi ber om de pengene tilbake, sier Hellum.

Reverserer tiltak

Strategidokumentet inneholder også en del reverseringstiltak i Oppvekst og kvalifisering. Størst er posten kalt «reversering tiltak (…) Innsparing NAV, aktivitetsplikt». 

– Det var et politisk vedtak fra forrige budsjettrunde om å spare inn 7,7 millioner kroner på sosialstønad på grunn av aktivitetsplikten. Det lar seg ikke gjøre, og vi ber om de pengene tilbake. 

– Hvorfor lar det seg ikke gjøre? 

– Fordi prosjektet Framtid i fokus der NAV/iFokus jobber sammen, som handler om å få ungdom i aktivitet, ikke startet før nå i august. Vi vil kunne se innsparinger på sikt, men vi kan ikke ta det så raskt. Både med tanke på antall, og fordi det ikke går så kjapt å få så mange ut i jobb. Men vi er i gang, og det er gode resultater så langt.

Andre innsparinger som ikke viste seg realistisk å gjennomføre er for eksempel nedtrekk på tre millioner kroner i barnehageadministrasjon. 

– Her ber vi også om reversering, for vi har bare to ansatte i barnehageadministrasjonen. Vi finner andre tiltak i stedet, og ber ikke om noen ekstra tilførsel sånn sett, forklarer Hellum.

ElevermedIpad.jpg
Nærværsteamet ble lagt ned i fjor.

800 000 til Våre Unge-satsing

I fjor var det en del oppmerksomhet rundt nedleggelsen av kommunens nærværsteam, som jobbet med å bremse fraværet blant rundt 50 elever med bekymringsfullt skolefravær. 

– Hvordan har det gått uten dem? 

– Vi har gjort en omdreiing i skolen, hvor man jobber mer forebyggende med fravær. Heldigvis jobber PP-rådgiverne i nærværsteamet fortsatt i kommunen, og kan mye om skolefravær. At nærværsteamet er borte har påvirket enkelte elever i stor grad. De fire miljøterapeutene er omstilt og jobber med andre ting. Enkeltfamilier og enkeltelever opplever nok et savn etter den tette oppfølgingen fra miljøterapeutene. Det aller beste er hvis vi klarer å forebygge godt nok, så behovet for den oppfølgingen ikke lenger er så stort, sier Hellum.

For å motvirke utenforskap er det i budsjettet også satt av 800 000 kroner til «materiell og fagkompetanse Våre Unge», et prosjekt som man har opplevd stor suksess med.

– Det er det eneste vi foreslår av nye tiltak, alt annet er innsparing eller reversering. 800 000 kroner er øremerket praktiske opplæringsløp-delen av Våre unge. Alle ungdomsskoler er i gang, og nå utvides det på fire ungdomsskoler: Ra, Hedrum, Mellomhagen og Kvelde. Målet er å implementere mer praktisk læring i hele Larvikskolen. Vi har sett at dette fungerer godt, og derfor utvides det, sier Hellum. 

Strategidokumentet Larvik kommune 2025
Til toppen