Ordfører Erik Bringedal og kommunedirektør Gro Herheim mener den nye rapporten om inntektssystemet rammer de svakeste.
Inntektssystemutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg i mai 2020, med oppdrag om å gjennomgå inntektssystemet for kommunene. Målet er at kommunene i enda større grad kan tilby likeverdige tjenester til sine innbyggere
Nå har utvalget levert sin utredning til departementet. I forslaget reduseres inntektene Larvik kommune får gjennom inntektssystemet med 14,7 millioner kroner.
Bommer på intensjonen
Larvik kommune er blant kommunene i landet med lavest frie inntekter. Sammenlignet med gjennomsnittet av norske kommuner, har Larvik 252 millioner kroner mindre å skape velferd for pr. år.
– Larvik kommune har tapt på dagens inntektssystem i mange år og med det nye forslaget taper vi ytterligere. Vi mener deler av utredningen bommer kraftig på intensjonen om utjevning av sosiale forskjeller, sier ordfører Erik Bringedal.
Utvalgets rapport beskriver at mellomstore og større kommuner kommer positivt ut og at kommuner med lav inntekt kommer styrket ut av det nye forslaget.
– Vi opplever dette som feilaktig, og at forslaget i mange tilfeller rammer de svakeste. Utgiftsutjevningen skal bidra til at ufrivillige kostnadsulemper utjevnes, men i det nye forslaget ser vi at det motsatte skjer, sier kommunedirektør Gro Herheim.
Levekår må vektes mer
Larvik ligger høyt oppe på statistikken knyttet til familie- og barnefattigdom. Kommuner med levekårsutfordringer er også vanligvis minsteinntektskommuner. Med det nye forslaget får disse kommunene et enda mindre handlingsrom.
Herheim mener det er et paradoks at kommuner med større behov for å skape bedre levekår nå skal få redusert sin finansieringsevne.
– Skal vi utjevne sosiale forskjeller må levekår bli et mer sentralt kriterium for fordeling av inntekter. Dette vil være viktig med hensyn til utvikling av den sosiale bærekraften i kommuner som Larvik, sier hun.
Ordfører Erik Bringedal er også tydelig på utfordringene med dagens inntektssystem.
– Inntektsmodellen skaper skjevheter i finansieringsevnen og tjenestetilbudet mellom kommuner. En ny modell må i større grad justere denne skjevheten og legge grunnlaget for en mer fremtidsrettet og rettferdig fordeling til beste for våre innbyggere, sier Bringedal.