Det er grunneier selv som har ansvaret for å bekjempe fremmede arter på egen grunn. Kommunen kan gi råd om bekjempelse, men arbeider kun med bekjempelse på egen grunn.
De ulike veiene har ulike veieiere:
- Langs riksveg = Statens vegvesen
- Langs fylkesvei = fylkeskommunen
- Langs kommunal vei = kommunen
- På privat eiendom = grunneier
Ansvarsfordeling
Statsforvalteren
Statsforvalteren har et tverrsektorielt ansvar i arbeidet med fremmede arter. Statsforvalteren fordeler midler til kommunene til tiltak og iverksetter selv en del tiltak i verneområder, i leveområder for trua arter og i trua naturtyper. Statsforvalteren skal også bidra med faglig veiledning overfor kommunen og allmennheten.
Statens vegvesen
Statens vegvesen har ansvaret for å følge opp føringer fra Vegdirektoratet om hvordan regionene skal forstå og implementere lovverket knyttet til fremmede skadelige arter. ( Rapport nr. 387 «Fremmede skadelige arter – oppfølging av lovverk») Statens vegvesens driftskontrakter har et særlig fokus på slireknearter. Kartleggingen suppleres hver gang driftskontraktene rulleres. Alle registreringer som gjøres av fremmede arter for driftskontraktene legges inn i www.vegkart.no under temalaget fremmede arter. I utbyggingsprosjekter ligger hovedvekten av innsatsen på å ikke spre slireknearter ved gjennomtenkt massehåndtering og også god håndtering av jord med andre høyrisikoarter, som definert i Fremmedartlista til Artsdatabanken.
Kommunene
Kommunene har ansvar for å kartlegge, overvåke, bekjempelse og informasjon i sin kommune. Kommunene har hovedansvar for tiltak i hverdagsnaturen, særlig på egne arealer og kommunale veier, men skal også bidra med tiltak i verneområder, leveområder for prioriterte arter og utvalgte naturtyper og naturområder med særlig verdifulle naturtyper innenfor kommunens grenser.
Privatpersoner
Privatpersoner har en plikt til å opptre aktsomt i henhold til naturmangfoldloven. Du skal så langt det er mulig hindre at utsettinger får uheldig virkning for biologisk mangfold. Dette pålegger den enkelte hageeier et ansvar for å hindre at fremmede skadelige hageplanter spres til naturen.
Kasting av hageavfall med levedyktige frø eller plantedeler ute i naturen kan derfor være i strid med loven. Det samme kan sies om naturlig spredning av planter fra hagen der det er allment kjent at arten kan påvirke biologisk mangfold negativt.
Mattilsynet
Mattilsynet har ansvar for å sikre innbyggerne trygg mat og trygt drikkevann. Mattilsynet forvalter blant annet matloven og forskrift om plantevernmidler. Når det gjelder skadelige fremmede organismer har Mattilsynet blant annet tildelt oppgaver med tilsyn av importører, gi dispensasjon etter plantevernforskriften og gjøre tiltak ved funn av planteskadegjørere som kan gi alvorlige samfunnsmessige konsekvenser.
Alle sektormyndigheter (Statsforvalter, kommune, fylkeskommune,Statens vegvesen), har ifølge «Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter» (Miljøverndepartementet 2007) ansvar for å jobbe med problematikken. Forsvarsbygg er ett av mange eksempler på etater som har utarbeidet egen veileder i håndtering av fremmede arter.
Handlingsplan mot skadelige fremmede arter
Det finnes en regional handlingsplan mot skadelige fremmede arter for Vestfold og Telemark.
Planen er fra 2020 og er utarbeidet av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Her finner du informasjon om hvilke fremmede arter som er prioritert i planperioden og hvordan det bør bekjempes.
Støtteordninger
Virksomheter som er registrert i Brønnøysundregistrene kan søke om tilskudd.
Offentlige instanser som kommuner, fylkeskommuner, statlige instanser kan ikke søke.
Veiledning for bekjempelse
Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder for deg som jobber med å bekjempe slike plantearter, i områder utenfor hager. Du kan for eksempel jobbe i en kommune, statlig etat, frivillig organisasjon, som konsulent eller være grunneier.
Veilederen kan også være nyttig for andre som jobber med å bekjempe fremmede plantearter, og ønsker å gjøre en innsats for å ta vare på naturen utenfor hager.
Metodedelen av veilederen bygger på Statens naturoppsyn sine erfaringer med å bekjempe fremmede plantearter i verneområder. Statsforvaltere, kommuner og andre aktører har også bidratt i metodeutvikling.