Fremmede arter er arter som vokser steder der de ikke har sin naturlige opprinnelse. Dette skjer for eksempel når mennesker importerer planter og frø.
Det kan også skje ved at en art har blitt fraktet over et hav, fjell, eller en elv, eller via fly, tog, eller båt. Artene sprer seg ofte raskt og utkonkurrerer naturlige arter. De kan også spre sykdommer til eksisterende arter. Fremmede arter er regnet for å være blant de største truslene mot naturmangfoldet både i Norge og resten av verden.
Larvik kommune har kartlagt fremmede arter på kommunal grunn, og har over flere år jobbet systematisk med bekjempelse av fremmede arter som direkte påvirker kommunal grunn. Ansvaret for bekjempelse av fremmede arter i dyreriket, både på land og i vann, ligger hos andre sektorer enn kommunen.
Hvorfor ønsker vi ikke fremmede arter?
Når en fremmed skadelig art inntar nye områder, kan den skade naturen på flere ulike måter, for eksempel:
- endre strukturen på naturtyper
- fortrenge arter som finnes naturlig på stedet, ved konkurranse om næring eller leveområder
- krysse seg med arter som finnes naturlig på stedet
- være bærer av parasitter og sykdommer
Fremmede arter kan føre til store problemer for miljøet, helsen vår og økonomien. Det er spesielt invaderende arter, og arter som sprer sykdom eller parasitter, som er problematisk for de naturlige økosystemene.
Kategoriseringer av fremmede arter
Det utarbeides med jevne mellomrom fremmedartlister som publiseres hos Artsdatabanken. Fremmedartslista er en oversikt over hvilken økologisk risiko fremmede arter utgjør i naturen, og en verdinøytral sammenstilling av kunnskap om fremmede arter. Artene fordeles på kategorier fra ingen kjent risiko til svært høy risiko, se figuren under.
Spredning og bekjempelse av fremmede arter
Utfordringen med fremmede arter er at de har stor konkurranse- og spredningsevne. De fortrenge stedegne arter som ikke klarer å overleve. Hageavfall sprer også sykdomssmitte til arter vi ønsker å ta vare på. Et eksempel på dette er sykdommen Phytophthora som blant annet har kommet til Bøkeskogen.
Å kontrollere og å hindre spredning av høyrisiko artene er en stor oppgave og det er viktig at alle bidrar. Aktiv bekjempelse og ikke minst kunnskap om spredningsbiologi og spredningsveier, samt tilrettelegging for alle til «å gi» sitt bidrag er viktig.
Ved å bekjempe de fremmede planteartene er det viktig at plantene ivaretas, transporteres og destrueres på en forsvarlig måte, og ikke kastes tilfeldig i naturen eller på tilfeldige avfallsplasser for hageavfall.
De ulike artene har ulike behandlingsformer for bekjempelse – for eksempel forbrenning og varmkompostering.
Parkslirekne, hybridslirekne, kjempebjørnekjeks og tromsøpalme må behandles med svært høye temperaturer for å miste formeringsevnen/spireevnen.
Dette kan du gjøre for å forhindre spredning
- Fjern skadelige fremmede planter fra hagen din, putt i sekker og lever som restavfall på avfallsmottak
- Ikke plant forbudte planter eller skadelige fremmede arter (se risikovurdering i fremmedartlista)
- Spør hagesenteret ditt om plantene er produsert i Norge eller utlandet. Og velg norskproduserte planter til hage og hus
- Sjekk med hagesenteret at de har god internkontroll for å hindre spredning av fremmede arter før du kjøper jord og planter i potte
- Legg til rette for hjemmehørende planter og insekter i hagen din
- Rapporter inn fremmede arter i naturen i artsobservasjoner.no slik at forvaltningen får oversikt over hvor artene sprer seg
Hva sier lovverket om din plikt?
- Forurensingsloven § 28 gir forbud mot å legge hageavfall ut i naturen
Du er ikke pålagt å bekjempe fremmede arter i egen hage, men du er ansvarlig for at de ikke sprer seg ut av hagen din - Forskrift om fremmede organismer har forbud mot å innføre, utsette og omsette mange fremmede arter