Oppvekst- og levekårsforhold

Tilknytning til arbeidslivet

Deltakelse i arbeidslivet er en faktor som påvirker helsen på flere måter. Inntekt og trygg økonomi er av vesentlig betydning for den enkelte husholdning, men arbeidslivet er også en sosial arena, som kan gi opplevelser av samhold og gjensidig anerkjennelse og mening. Den ikke-yrkesaktive delen av befolkningen har gjennomgående dårligere helse enn de som er yrkesaktive. Denne ulikheten er blitt forsterket de siste årene. Det er særlig forekomsten av psykiske plager som er høyere blant ikke-yrkesaktive enn de som er i arbeid.

Mulige årsaker og konsekvenser

Utstøtning fra arbeidslivet kan i seg selv skyldes nedsatt helse som igjen forsterkes ved konsekvensene av å miste arbeidet – slik som tap av økonomiske ressurser, sosial kontakt og stigma, negativ livsstil eller andre sosiale problemer. (HDIR)
Tidsdimensjonen spiller også en viktig rolle; jo lenger man står utenfor arbeidsmarkedet, jo dårligere ser helsetilstanden ut til å bli og mulighetene for reintegrering i arbeidsmarkedet reduseres betydelig (HDIR).
Årsakene til uførepensjonering er sammensatte. Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand som må sees i sammenheng med forhold som utvikling i næringsliv, arbeidsplasser og utdanningsnivå. De siste ti årene har andelen som får uføretrygd vært høyere i Norge enn i andre OECD land. Økte helseproblemer kan ikke forklare dette alene (Folkehelseinstituttet). (Vi i Vestfold).

Larvik har en høyere andel av uføretrygdede enn både fylket og landet for øvrig. På landsbasis har det også vært en økning av antall uføretrygdede i løpet av de fem siste årene. Sammenlignet med for ett år siden har 18-19-åringene samme uføreandel, men for de mellom 20-59 år har andelen økt. For de over 60 år gikk andelen ned.

Andel arbeidsledige i Larvik har sunket i løpet av de siste årene. Fra 2016 har det dog hatt en liten oppgang til 2017. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledig eller som deltaker på et arbeidsmarkedstiltak. Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nummer i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne.

Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer som omfatter alt legemeldt fravær. I 2018 ligger Larvik helt likt med Vestfold når det gjelder legemeldt sykefravær og marginalt høyere enn landet for øvrig.

Utdanningsnivå

Det er en tydelig sosial helsegradient når vi ser på forventet levealder mellom ulike utdanningsgrupper. Utdanningsnivået i befolkningen er en av de bakenforliggende påvirkningsfaktorene for helsetilstanden (Vi i Vestfold).

Utdanning kan både være en direkte og indirekte påvirkningsfaktor for helsetilstand og forventet levealder. Utdanning har en direkte betydning for muligheten til å oppnå en god materiell levestandard, gjennom tilgang på arbeid og inntekt. Indirekte kan utdanningsnivå bidra til helsefremmende levevaner, idet kunnskap om helserelatert adferd gir større kontroll over egen helse (Vi i Vestfold). Tilgang på utdanning og attraktive arbeidsplasser er medvirkende til å øke utdanningsnivået i kommunene. 

Larvik har en vesentlig lavere andel innbyggere med universitets- og høgskoleutdanning enn hva tilfellet er for Vestfold og landet totalt sett. Det er flere med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå i Larvik enn det er i Vestfold og landet for øvrig. Utviklingen de seneste årene har vært nokså stabil.

Inntektsnivå

Alle inntektsgrupper i landet har fått bedre helse i løpet av de siste 30 årene, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Denne gruppen har høyere forventet levealder enn personer med kortere utdanning og lavere inntekt (FHI).

Mulige årsaker og konsekvenser

Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd (FHI). Inntektsnivået har betydning for tilgang til helsefremmende faktorer. Stor inntektsulikhet i en kommune kan være en pekepinn på at det også er store sosiale helseforskjeller i kommunen. 

Det er en høyere andel i Larvik som bor i husholdninger med inntekt under 50% og 60 % av nasjonal medianinntekt, enn Vestfold og landet for øvrig. Denne tendensen har også økt de seneste årene. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lavinntekt stor betydning for barnas helse og velferd (FHI).

Frafall fra videregående skole

Videregående opplæring danner grunnlaget for en trygg arbeidsmarkedstilknytning og sikker inntektsutvikling, som igjen påvirker helsetilstanden.

Mulige årsaker og konsekvenser

Det er funnet en sterk sammenheng mellom dårlig selvrapportert helse, manglende videregående opplæring og risiko for å motta medisinske og ikke-medisinske stønader i tidlig voksenliv. Videre er det høyere risiko for å bli ufør blant de som ikke har utdanning over grunnskolenivå, samtidig som helseproblemer kan være årsaken til å ikke gjennomføre. I et folkehelseperspektiv er det særlig de som ikke oppnår kompetansebevis det er viktig å rette oppmerksomheten mot. Det er veldokumentert at dette er en gruppe som er utsatt for marginalisering og helserisiko senere i livet (Vi i Vestfold).

Frafallet fra videregående skole i Larvik synker, og flere gjennomfører nå enn tidligere. Frafallet er stadig størst blant de elevene, hvor foreldrene har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Andelen som nå gjennomfører i Larvik ligger jevnt med landet for øvrig, men Larvik har hatt en betydelig reduksjon av frafallet fra videregående skole i løpet av de siste 9 årene, noe som representerer en positiv utvikling.

Hvor mange går i bhg/ikke bhg

Det er positivt for barns senere deltakelse og mestringsevne i utdanning, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig å gå i barnehage. Barnehagen er den viktigste arenaen for språkstimulering for barn i førskolealderen. Det språklige grunnlaget som legges i småbarnsalderen, er av stor betydning for senere læring og sosial mestring.

Barnehageplass bidrar til sosial utjevning ved å gi foreldre mulighet til å ta lønnet arbeid. Særlig henger mødres yrkesaktivitet sammen med tilgangen til barnehageplass.

Mulige årsaker og konsekvenser

Barnehager som har fokus på læring, har en positiv påvirkning på barns språklige, sosiale og kognitive utvikling. Denne positive påvirkningen er spesielt viktig for barn fra vanskeligstilte familier. Disse barna har gjennomgående dårligere skoleprestasjoner, utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet senere i livet enn andre. Risikoprosesser forsterkes ofte over tid, og små ulikheter tidlig i barndommen kan ende som store ulikheter i ungdomstiden.

Det er en marginal forskjell på andel 1-5 åringer som går i barnehage i Larvik i forhold til Vestfold og landet for øvrig. Det har vært en gradvis økning de seneste årene, hvor det i 2018 var 90,3 % av 1-5 åringene i Larvik kommune som går i barnehage.

Ungdoms oppfattelse av familiens økonomi 

Ungdoms opplevelse av familieøkonomien er et av temaene som kartlegges i Ungdata-undersøkelsen. Opplevelse av dårlig råd er til en viss grad relativ, knyttet til hvordan en opplever at miljøet for øvrig har det. Svarene fra Ungdata viser at både i Larvik og resten av landet reduseres opplevelsen av god råd fra ungdomsskole til videregående.

Mulige årsaker og konsekvenser

Dette kan henge sammen med økte forventninger til hva det vil si å ha god råd, og det kan henge sammen med økt kunnskap om familiens situasjon sammenlignet med andre familiers. Ungdataundersøkelsen viser at ungdom som vurderer familiens økonomiske situasjon som god, har en signifikant bedre psykisk og fysisk helse enn ungdom som vurderer familieøkonomien som dårlig. Familieøkonomi har likevel mindre betydning enn læringsmiljø, mobbing og tillitsforhold til foreldrene (Vardheim, 2013 s. 106 og 110) (Vi i vestfold)

I Larvik er det kun 6% av ungdomstrinnet som mener familien har dårlig råd stort sett hele tiden, og 78 % som mener de har god råd. Andelen som mener familien har dårlig råd har ikke økt fra 2013 til 2017. 

Barnevern

Det er viktig å tidlig identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, for at barnet klarer seg bra senere i livet. Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. Kilde: Folkehelsepolitisk rapport 2011,

Mobbing i skole

Norsk grunnskole er en av de viktigste arenaene for folkehelsearbeid fordi her møter vi hele befolkningen i en viktig fase av livet. Skolen har ansvar for å fremme god læring og god helse.

Mulige årsaker og konsekvenser

Mobbing er en vesentlig faktor for helse og trivsel, og en betydelig risikofaktor for psykiske lidelser og plager. Barn som blir mobbet har opptil syv ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke blir mobbet. Hodepine, ryggsmerter, «vondt i magen» og svimmelhet er også dobbelt så vanlig blant barn som blir mobbet enn blant andre barn. (VI i Vestfold). Sammen med faktorer som har med familie og oppvekstmiljø å gjøre, er mobbing og manglende mestring i skolen blant de mest alvorlige risikofaktorene for ungdoms psykiske helse. 

Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Dette kan skapes ved planmessig, forebyggende arbeid. En skolepolitikk som legger til rette rammebetingelsene for å forebygge mobbing vil være et viktig bidrag til å fremme god helse og trivsel blant barn og ungdom.  

i 10. klasse i Larvik har det vært en økning av mobbing fra skoleåret 2016/17 til skoleåret 2017/18. Larvik ligger også betydelig over Vestfold og landet for øvrig når det gjelder mobbing i 10. klasse. 

Trivsel i skole

Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena.

Mulige årsaker og konsekvenser

Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse.

Andel 10.klassinger i Larvik som trives på skolen har steget de siste årene. Det har steget fra 79 % i 2011/12 til 87 % i 2017/18. Det er en markant stigning og det er og bedre trivsel i 10.trinn i Larvik enn i Vestfold og landet for øvrig.

Leseferdigheter, 5. trinn

Både læringsmiljø, didaktikk og individuelle betingelser hos elevene, som motivasjon, interesse, evner og faglig mestring påvirker elevenes leseferdigheter. Å forstå en tekst eller en setning krever både mer sammensatte ferdigheter og mer målrettet opplæring enn å lære hva ord betyr.

Mulige årsaker og konsekvenser

En av skolens aller viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon. Det er også et nødvendig grunnlag for læring i de fleste fag. Leseferdigheter gir igjen mulighet for ny læring, forståelse av seg selv og samfunnet.  Og på den måten kan man utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet.

Det er størst andel elever som befinner seg på mestringsnivå 2 (av 3 nivå = det midterste) i lesing både i Larvik, Vestfold og landet som helhet. Larvik har dog en høyere andel som er på det laveste mestringsnivået enn fylket og landet for øvrig, men det har vært en reduksjon de seneste årene. Det betyr at flere elever har kommet på et høyere mestringsnivå i lesing enn tidligere. Leseferdigheter 5. klasse kan kalles "rundetider" for hvordan elevene ligger an etter fire år på skolen. Grunnskolepoengene viser sluttresultatet etter ferdig grunnskole. Grunnskolepoengene for Larvik har over tid økt, og ligger skoleåret 2018/19 på 42,21 poeng, som er høyere enn Vestfold og landet som helhet. Ytterligere utdypning av vurdering av resultater og strategier for Larvikskolen beskrives i Tilstandsrapport med kvalitetsmelding som produseres hver høst.