Hovedtrekk og utfordringer

Befolkningssammensetning

• Larvik har en overrepresentasjon av aldersgruppene 45 år +, og tilsvarende underrepresentasjon av aldersgruppen 25-44 år, og 0-14 år. De kommende 15 årene vil Larvik, i likhet med mange andre kommuner, ha lav befolkningsvekst i arbeidsfør alder, og størst vekst i de eldste aldersgruppene.
• Demografisk utvikling for Larvik, basert på prognoser fra SSB, viser at det kan forventes en betydelig økning i antall eldre, og at også andelen eldre innbyggere blir høyere enn i dag.
• Larvik har en lavere andel innvandrere enn landet forøvrig, og marginalt lavere enn Vestfold, og de fleste innvandrerne i Larvik kommer fra Polen.

Oppvekst- og levekårsforhold

• Larvik har en høyere andel av uføretrygdede enn både fylket og landet for øvrig
• Larvik har en vesentlig lavere andel innbyggere med universitets- og høgskoleutdanning enn hva tilfellet er for Vestfold og landet totalt sett. Det er flere med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå i Larvik enn det er i Vestfold og landet for øvrig.
• Andel husholdninger med lav inntekt, er høyere enn i landet som helhet. Lav husholdningsinntekt vil si at husholdningen har under 60 prosent av medianinntekten for husholdninger i Norge, og at brutto finanskapital er under 1G.
• Frafallet fra videregående skole i Larvik synker, og flere gjennomfører nå enn tidligere. Frafallet er stadig størst blant de elevene, hvor foreldrene har grunnskole som høyeste utdanningsnivå. Andelen som nå gjennomfører i Larvik ligger jevnt med landet for øvrig

Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø

• Larvik har veldig tilfredsstillende resultater når det gjelder drikkevann. Bedre enn både landet og fylket for øvrig både ved hygienisk kvalitet og leveringsstabilitet.
• I Larvik var det 76,7 % som stemte ved stortingsvalget 2017. Det er litt færre enn både fylket og landet for øvrig.
• 82 % av ungdommen i Larvik følte seg svært eller ganske trygge med å ferdes om kvelden i sitt eget nærmiljø

Skader og ulykker

• Antall hoftebrudd per 1000 er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
• Det har vært en positiv ulykkesutvikling, totalt antall personskadeulykker og antall drepte eller hardt skadd i trafikken har hatt en viss nedgang.

Helserelatert atferd

Det finnes lite tilgjengelig statistikk for den voksne befolkningen i Larvik når det gjelder helserelatert atferd. Derfor er Ungdata-undersøkelsen kilde til de fleste indikatorene.

• Ungdataundersøkelsen i 2017 viser at det kun er et mindretall av ungdommene i Larvik som røyker regelmessig. Kun 2 % av elevene på ungdomskolene i Larvik oppgir at de røyker daglig eller ukentlig.
• 13,9 % av ungdomsskoleelevene i Larvik oppgir at de er lite fysisk aktive. Det er en økning fra 12,6 % i 2013. Larvik ligger høyere enn Vestfold og marginalt høyere enn landet for øvrig.
• 97 % av ungdomsskoleelevene i Larvik svarer at de aldri har brukt hasj eller marihuana i løpet av det siste året.

Helsetilstand

• Forekomsten av psykiske symptomer og lidelser har økt i befolkningen i perioden 2010 til 2017, både lokalt og nasjonalt. Andelen i aldersgruppen 15-29 år som har psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt
• Hjerte og karsykdommer i Larvik har steget fra 16,6 per 1000 i 2012 til 17,4 per 1000 i 2017, men ligger fortsatt under landssnittet.
• Larvik har flere med muskel og skjelettlidelser i enn både Vestfold og landet for øvrig.
• Brukere av legemidler mot KOLS og astma utlevert på resept til personer mellom 45-74 år i Larvik ligger høyere enn Vestfold som igjen ligger høyere enn landssnittet.
• Det har vært en stigning i nye tilfeller av hudkreft i både Larvik, Vestfold og landet som helhet, men Larvik har betydelig flere tilfeller av hudkreft. Derimot er det færre som har lungekreft og tarmkreft i Larvik enn landet og Vestfold.
• Larvik har flere tilfeller av brystkreft enn Vestfold og landssnittet, men lavere snitt enn Vestfold ved prostatakreft.