Folkehelseoversikten 2019. Revideres hvert 4. år.
God oversikt over helse og påvirkningsfaktorer er en forutsetning for å beskrive folkehelseutfordringer og ressurser, og nødvendig i et systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Denne kunnskapen skal danne grunnlag for beslutninger i det løpende folkehelsearbeidet og i forbindelse med planlegging etter plan- og bygningsloven.
Kommunen har plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som følge av folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen. Tilstrekkelig oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor i kommunen.
Lov og forskrift gir noen rammer for oversiktens innhold på overordnet nivå. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i § 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:
1) Befolkningssammensetning
2) Oppvekst- og levekårsforhold
3) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
4) Skader og ulykker
5) Helserelatert atferd
6) Helsetilstand
Kommunen skal være særlig oppmerksomme på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.
Folkehelseoversikten skal bl.a. baseres på følgende:
- Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig
- Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene
- Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse
Påvirkningsfaktorene ligger på ulike nivåer og både levekår og levevaner påvirker helsetilstanden i befolkningen, som vist i modellen til Whitehead og Dahlgren. Faktorene kan virke alene eller sammen ha en direkte eller indirekte påvirkning på helsen.
Statistikk, tabeller og informasjon er hentet fra - eller basert på - tall fra:
- Folkehelseinstituttets statistikksider – kommunehelsa
- NAV
- SSB og Kostra
- Kommunen
- Ungdata-undersøkelsen
- Larvik brann og redning
Kildene er angitt i de enkelte tabellene/diagrammene.
Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet. Det er dog knyttet utfordringer til bruk og tolkning av statistikk. Statistikk gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål – heller enn fasitsvar og løsninger. Et eksempel som viser utfordringene, er statistikk over økende bruk av kolesterolsenkende medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter – det kan være flere personer som har høyt kolesterol enn tidligere, men det kan også være at flere med høyt kolesterol blir oppdaget eller at grensene for igangsetting med medikamentell behandling har blitt endret. Det kan også være en kombinasjon av alle faktorene. Statistikken som viser økning av medikamentell behandling gir oss lite informasjon om årsakene til denne økningen. Konklusjoner om årsaker blir ofte tolkninger.