Skader og ulykker

Det er vanlig å skille mellom skader som skjer utilsiktet (ulykkesskader) og skader som påføres med hensikt (voldsskader og villet egenskade) (FHI). Til tross for en betydelig nedgang i dødelighet som følge av ulykker i Norge de siste ti årene, er skader og ulykker fremdeles en stor utfordring for folkehelsen som kan medføre lidelse, redusert livskvalitet og store samfunnsøkonomiske kostnader (VTFK) (FHI).

I Vestfold er menn mer utsatt for skader enn kvinner, men andelen skadde synker med alderen. Drukningsulykkene er på vei ned, og er vanligst blant de eldste. Svømmeferdighetene blant unge har falt, og er lavest blant de med innvandringsbakgrunn. Antall døde og hardt skadde i trafikken er uendret de siste 15 årene (VTFK).

Hoftebrudd

Fall er den hyppigste årsaken til hoftebrudd hos eldre og 75 % av bruddene skjer hos hjemmeboende eldre. Hoftebrudd er spesielt alvorlig for eldre, da det ofte betyr redusert funksjonsevne, behov for hjelp og redusert livskvalitet. 70% av alle hoftebrudd skjer blant kvinner, og risikoen for hoftebrudd øker kraftig fra 70-års alder (VTFK). 

Status

I Larvik er forekomsten av innleggelse på sykehus for behandling av hoftebrudd 1,8 per 1000 innbyggere. Dette er lik forekomst som i landet for øvrig. Forekomsten er stabil, og som ellers i landet har det vært en liten nedgang i perioden 2010  til 2017. Det finnes ikke tilgjengelige offentlige tall etter 2017. 

Mulige årsaker og konsekvenser

Selv om antallet hoftebrudd er stabilt, er andelen av personer over 50 år som får hoftebrudd, fallende i Norge. Det at antallet hoftebrudd er stabilt, skyldes at det stadig blir flere eldre. Noen av årsakene til nedgangen i aldersgruppa over 50 år kan være at langt færre røyker, da røyking er en risikofaktor for osteoporose.

På tross av nedgang i andelen som får hoftebrudd de siste årene, er Norge fortsatt i verdenstoppen på forekomst av både hoftebrudd og osteoporose, og de økonomiske konsekvensene er store.  Et gjennomsnittlig hoftebrudd ble for ti år siden beregnet å koste cirka 540 000 kroner bare i løpet av det første året, og det koster nå sannsynligvis totalt mer enn 1 million kroner per brudd. Mesteparten av disse kostnadene er knyttet til kommunale tjenester som hjemmebasert omsorg, rehabilitering og sykehjem (sykepleien). 

Vold

I WHOs voldsbegrep inngår både fysisk vold, seksuelle og psykiske overgrep og omsorgssvikt.

Verdens helseorganisasjon slår fast at vold kan betraktes som et globalt folkehelseproblem (WHO). Vold i familien er en samlebetegnelse som dekker ganske ulike fenomener.

Status 

Nesten en tredjedel av den voksne befolkningen i Norge (44 % av menn og 22 % av kvinner) har blitt utsatt for alvorlig vold en eller annen gang i løpet av livet (FHI). Rundt fem prosent har blitt utsatt for alvorlig vold i løpet av oppveksten. Det er imidlertid store mørketall og det er vanskelig å danne et helhetlig bilde av omfanget av vold og overgrep. 

Vold rammer relativt mange, og er forbundet med risiko for å utvikle helseproblemer. Vi vet relativt lite om den totale utbredelsen av vold og overgrep. 

Mesteparten av volden ungdom blir utsatt for skjer i møte med andre ungdommer. I mange tilfeller skjer volden mellom unge mennesker som kjenner hverandre fra før eller som kjenner til hverandre (ungdata).

Ifølge ungdataundersøkelsen er det 25 % av ungdomsskoleelevene som oppgir at en annen ungdom har slått, sparket, ristet hardt, lugget dem én eller flere ganger. For elever på videregående er andelen 13 %.

Blant ungdomskole- og videregåendeelevene oppgir 4 % i Ungdata 2021 at en voksen i familien har slått dem med vilje. 

En oversikt over antall anmeldte tilfeller av vold og mishandling kan gi kommunen en oversikt over omfanget av voldsproblematikken. 

Mulige årsaker og konsekvenser

Vi vet relativt lite om den totale utbredelsen av vold og overgrep. Det er store mørketall og store juridiske, etiske og metodiske problemstillinger. Dette gjør det vanskelig å danne et helhetlig bilde av omfanget av vold og overgrep (VTFK).

Konsekvensene av å bli utsatt for vold og overgrep er mangfoldige og omfatter alt fra ulike alvorlighetsgrader av fysiske skader til død. Det er også en sammenheng med utfordringer med fysisk og psykisk helse, og til problematisk rusmiddelbruk  (VTFK). 

Trafikkulykker

Status

I Norge har antallet hardt skadde og drepte i trafikken falt kraftig fra 90-tallet og fram til i dag. I Larvik har det også vært en  positiv ulykkesutvikling i perioden fra 2012 til og med 2019 hvor antall trafikkulykker, antall lettere skadde samt antall drepte og hardt skadde har hatt en viss nedgang.

I årene 2020 og  2021 har det skjedd en økning i antall trafikkulykker, antall lettere skadde samt antall drepte og hardt skadde. Økningen i det totale antall trafikkulykker og antall lettere skadde samt antall drepte og hardt skadde fordeler seg på alle trafikantgrupper, både myke og harde.

Mulige årsaker og konsekvenser

På nasjonalt nivå er det en tydelig stigning i antall eldre som er involvert i alvorlige trafikkulykker, dette trolig pga. en aldrende befolkning. Det har også skjedd en økning i antall myke trafikanter som er involvert i alvorlige trafikkulykker, her utgjør elsparkesykler og elsykler en vesentlig del av denne økningen. Motorsyklister er generelt overrepresentert i ulykkesstatistikken som tidligere år.

Høy fart, manglende bruk av bilbelte, kjøring i ruspåvirket tilstand, manglende erfaring, uoppmerksomhet og førerdyktighet er de viktigste medvirkende årsakene til trafikkulykker. Menn er sterkt overrepresentert i all trafikkrelatert ulykkes- og skadestatistikk, og i landet som helhet er 8 av 10 sjåfører som blir drept i trafikken menn. 

Årsaken til dette er uklar, men kan henge sammen med risikovillighet, trafikkadferd og trafikkforståelse. Det er flest drepte og hardt skadde i aldersgruppen 45 – 64 år. Tar vi hensyn til at antall bilister i hver aldersgruppe varierer, er likevel sannsynligheten for å dø eller bli hardt skadet i en trafikkulykke størst blant de mellom 16 og 24 år.

Majoriteten av ulykkene i Larvik skjer på fylkesvegnettet. Ulykkene som skjer på det kommunale veinettet fordeler seg med ca. en tredjedel på hver av kategoriene: Myke trafikanter, bil og moped/MC. 

Branner

Status

De siste ti årene har det vært en nedgang i antall omkomne i brann i Norge.

Eldre og personer med nedsatt funksjonsevne er overrepresentert blant ofrene (SKAFOR). Over en tredel av de som omkommer i brann i Norge er over 70 år. Eldre er utsatt fordi de kan ha redusert reaksjonsevne, og ofte bor alene. Det samme gjelder rusmisbrukere og personer med nedsatt funksjonsevne.

Åtte av ti dødsfall som følge av brann i Norge skjer i boliger, selv om boligbranner krever færre liv i dag enn for noen tiår siden.  

I 2022 har det blant annet vært 17 sotbranner/pipebranner, 28 brann i bygninger, 6 i personbiler, 13 i gress/innmark og 6 som startet ved komfyren.

Mulige årsaker og konsekvenser

Bruk av røykvarsler er den viktigste enkeltårsaken til at tallet på brannofre er redusert de siste ti årene. Over halvparten av alle boligbranner starter på kjøkkenet og komfyren er hjemmets klart største brannkilde. Denne har også gått ned som resultat av komfyrvakt.

Drukning

Status

De siste 30 årene har antall drukninger gått noe ned på landsbasis, men ulykkene er fortsatt mange (VTFK).

Fall fra land og brygge er sammen med bruk av fritidsbåter de viktigste ulykkesårsakene. Mange av dem som omkommer er påvirket av alkohol. Menn er overrepresentert i statistikken over drukninger, og antall drukninger øker med alderen (VTFK). 

Ifølge Redningsselskapets statistikk har seks personer omkommet i Larvik ved drukning siden 2017, hvorav tre var drukning i elv. 

Å kunne svømme er avgjørende for å forebygge drukningsulykker, særlig under bading. Svømmeopplæring er en del av kroppsøvingsfaget i skolen. I læreplanen for kroppsøving er det egne kompetansemål for svømmeopplæring etter 4. trinn, 7. trinn og 10. trinn.

Fra skoleåret 2017/2018 er det obligatorisk å gjennomføre en ferdighetsprøve i svømming for elever på 1.–4. trinn. Formålet med ferdighetsprøven er å styrke svømmeopplæringen slik at elevene blir svømmedyktige innen 4. trinn.  

Selvmord

Selvmord er resultat av en selvpåført skade der intensjonen har vært å avslutte livet. 

Status 

Om lag 650 mennesker tar livet sitt i Norge hvert år. To av tre er menn. Antall selvmord per 100 000 har gått noe ned siden 1990, men ligger fortsatt høyere enn på 1950- og 60-tallet (FHI). 

Vestfold ligger høyt på selvmordsstatistikken. Det er flere menn enn kvinner som begår selvmord, både nasjonalt og i fylket (VTFK). Larvik ligger også høyere enn landsgjennomsnittet, både for kvinner og menn. Selvmordsraten i Larvik var 14,6 per 100 000 innbyggere per år for aldersgruppen 0-44 år og 18,2 per 100 000 innbyggere per år for aldersgruppen 45-74 år i perioden 2013-2022. Det er dobbelt så mange menn enn kvinner som tar selvmord i Larvik.

Mulige årsaker og konsekvenser

Selv om årsakene til selvmord er sammensatte, er psykiske plager og lidelser en viktig risikofaktor i årsaksbildet.

 Risikofaktorer kan variere med alder, kjønn eller etnisk gruppe og kan forekomme i kombinasjon med hverandre og endres over tid. Selvmord har betydelige konsekvenser for familie og andre i nær omgangskrets og for samfunnet for øvrig.

Dersom man regner ti etterlatte per selvmord, vil 5000 – 6000 nye etterlatte bli berørt i Norge hvert år. En rekke studier finner høyere forekomst av posttraumatiske stressreaksjoner, forlenget sorg, depresjon, angst og selvmordstanker og/eller -forsøk hos etterlatte etter selvmord (FHI).