Oppvekst og levekår

Oppvekst og levekår er forhold som har stor betydning for barns helse, utvikling og læring. Det har betydning for motivasjon og evne til å opprettholde helsebringende levevaner som regelmessig fysisk aktivitet, sunt kosthold, avhold eller måtehold i bruk av tobakk og andre rusmidler (FHI). 

Sentrale dimensjoner ved folks levekår er privatøkonomi, materielle og sosiale mangler, bolig og boforhold, familieforhold, inkludert familiens sosioøkonomiske situasjon, barnets omsorgssituasjon, og forhold i barnehage, skole og nærmiljø (FHI).  

Utdanningsnivå

Utdanningsnivået i befolkningen er en viktig bakenforliggende påvirkningsfaktor for helsetilstanden, både direkte og indirekte. Utdanning har en direkte betydning for muligheten til å oppnå god materiell levestandard, gjennom tilgang på arbeid og inntekt.

Indirekte kan utdanningsnivå bidra til helsefremmende levevaner, idet kunnskap om helserelatert adferd gir større kontroll over egen helse. Tilgang på utdanning og attraktive arbeidsplasser er medvirkende til å øke utdanningsnivået i kommunene.

Det er en tydelig sosial helsegradient mellom ulike utdanningsgrupper. Personer med høyere utdanning og/eller inntekt har gjennomgående bedre helse, mindre skader, bedre helseatferd og opplever mer sosial støtte, mestring og livskvalitet sammenliknet med personer med lavere inntekt og/eller utdanning (VTFK).

Utdanningsnivået i befolkningen baserer seg på den formelle kompetansen innbyggerne har fått dokumentert fra en utdanningsinstitusjon. Dette omfatter ikke all relevant kompetanse, men sier likevel mye om evne til omstilling og sammensetningen av arbeidsmarkedet (VTFK). 

Status

Utdanningsnivået i Vestfold har økt i takt med utdanningsnivået generelt de siste 30 årene. Det har vært en økning av andel med universitet- og høgskoleutdanning fra 27,3 % i 2003  til 41 % i 2022 i Larvik. Økningen har vært størst blant kvinner, og flere kvinner har høyere utdanningsnivå enn menn. Fortsatt er Larvik, sammen med Holmestrand, den kommunen med færrest med universitetsutdannelse (VTFK).

Utdanningsnivået i Larvik kommune for aldersgruppen 30-39 år er lavere enn i landet ellers. Larvik har en vesentlig lavere andel innbyggere med universitets- og høgskoleutdanning enn hva tilfellet er for landet totalt sett.

Det er flere med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanningsnivå i Larvik.

Deltakelse i arbeidslivet

Deltakelse i arbeidslivet er en faktor som påvirker helsen på flere måter. Inntekt og trygg økonomi er av vesentlig betydning for den enkelte husholdning, men arbeidslivet er også en sosial arena, som kan gi opplevelser av samhold og gjensidig anerkjennelse og mening.

Personer som står utenfor arbeidsliv og skole har oftere dårligere psykisk helse og mer usunne levevaner enn personer som er i arbeid.  

Omfanget av uføretrygd er en indikator på helsetilstand som må sees i sammenheng med forhold som utvikling i næringsliv, arbeidsplasser og utdanningsnivå.

Arbeidsledighet

Koronapandemien hadde stor påvirkning på arbeidsmarkedet i 2020 og 2021 med høyere ledighet. Utover høsten 2020 sank arbeidsledigheten betraktelig, men strengere smittevernstiltak og nedstengning av bransjer bidro til at det fortsatt var mange som var helt ledige i Vestfold i mars 2021.

Gjennom 2022 har andelen helt ledige i Vestfold sunket fra 3,0 % av arbeidsstyrken i januar 2022 til 2 % av arbeidsstyrken i mai 2023 (VTFK). 

Andelen arbeidsledige i Larvik ligger lavere enn alle kommunene i Vestfold og landet som helhet i 2022. Statistikken omfatter alle personer som står registrert i NAVs arbeidssøkerregister enten som helt arbeidsledige eller som deltakere på et arbeidsmarkedstiltak. Dette inkluderer også personer som identifiseres med såkalte D-nummer i stedet for fødselsnummer, dvs. utenlandske personer uten oppholdstillatelse som er på korttidsopphold i Norge. Arbeidsledigheten er noe høyere blant menn enn kvinner, og høyest blant unge voksne. 

Unge utenfor opplæring og arbeid (NEET)

NEET (Not in Education, Employment, or Training) er en forkortelse som ofte brukes om personer som har falt utenfor, her avgrenset til bosatte i alderen 15-29 år som verken er sysselsatte, under utdanning eller deltakere på arbeidsmarkedstiltak.

Indikatoren består blant annet av langtidsledige, unge med alvorlige helseproblemer, personer som er hjemmeværende og blir forsørget av andre, og personer som har valgt å ta et friår i utdanningsløpet.

Vestfold er blant fylkene med høyest andel av befolkningen utenfor arbeid og utdanning.

11 % av unge mellom 15 og 29 år står utenfor arbeid og utdanning i Vestfold. Larvik ligger høyere enn landsgjennomsnittet, men det har vært en nedgang i unge utenfor arbeid, utdanning og opplæring de siste årene, fra 14,3 % i 2018 til 11,8 % i 2021. Det har vært en tydelig satsning på denne utfordringen i Larvik de seneste årene, eksempelvis med mer fokus på praktisk utdanningsløp. Bare Holmestrand og Tønsberg ligger lavere enn Larvik blant Vestfoldkommunene. 

I Vestfold er NEET-andelen i aldersgruppen 15 – 29 år dobbelt så høy blant innvandrere (21,8 %) som i den øvrige unge befolkningen (9,9 %). Det har vært en stor reduksjon i NEET blant norskfødte med innvandrerforeldre (12,4 %) de seneste årene. Larvik, sammen med Sandefjord, har høyest andel innvandrere i aldersgruppen 15-29 år utenfor arbeid, utdanning og tiltak (VTFK).

Arbeidsavklaringspenger

Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som i perioder på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid (NAV). Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV. Hovedmålet med AAP er å avklare muligheten for at mottakeren kan beholde eller komme i arbeid (NAV, statistikknotat des. 2022). 

Gjennomsnittlig andel personer 18-44 år i Larvik som mottar arbeidsavklaringspenger har gått ned de siste årene. Larvik ligger så vidt over landsgjennomsnittet, men kun Tønsberg ligger bedre an blant Vestfoldkommunene. 

Uføretrygdede

Uføretrygd skal sikre inntekt til personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte (NAV, statistikknotat des. 2022). 

Når det gjelder andel varig uføre, ligger Larvik høyere enn både landet som helhet og alle andre kommuner i Vestfold.

Mottakere av uføretrygd i Vestfold - andel

Kommuner	Andel mottakere juni 2021	Andel mottakere juni 2022	Andel mottakere juni 2023	Endring fra i fjor: Andel
Horten	13,1	12,8	12,6	-0,2
Holmestrand	13,8	13,5	13,4	-0,1
Tønsberg	10,8	10,8	10,7	-0,1
Sandefjord	13,3	13,1	13,1	-0,0
Larvik	14,9	14,8	14,7	-0,1
Færder	12,1	12,4	12,5	0,1

Det er flere kvinner enn menn som er uføretrygdet.

Tendensen gjennom flere år er at antallet som mottar varig uførepensjon i den yngste aldersgruppen går noe opp, mens antallet som mottar arbeidsavklaringspenger går ned. En årsak til dette er at en høyere andel 18-åringer får status som uføretrygdede. Det skyldes først og fremst at flere blir diagnostisert med alvorlige lidelser som ofte er medfødte.

En annen viktig faktor bak økningen, er at det er foretatt flere endringer i regelverket i de midlertidig helserelaterte ytelsene. Mange av disse endringene har ført til et press i retning av en tidligere avklaring mot uføretrygd. Fra januar 2018 ble den samlede perioden for å motta arbeidsavklaringspenger redusert fra fire til tre år. Andelen unge uføre økte markert i 2018, noe som i stor grad kan tilskrives regelverksendringen (VTFK).

Andelen unge uføre (18-29 år) har steget markant de siste årene og Vestfold og Telemark ligger høyt på statistikken. Larvik har ligget høyest blant Vestfoldkommunene i flere år. 

Sykefravær

Sykefraværsregisteret er hovedkilden til informasjon om legemeldt sykefravær. Sykefraværsregisteret er basert på NAVs registreringer som omfatter alt legemeldt fravær. Larvik ligger under fylkesnivået når det gjelder sykefraværsprosent. Larvik har også hatt den minste økningen blant Vestfold-kommunene fra 2019-2023. 

Det er flere kvinner (7 %) enn menn (4,1 %) som er sykemeldt i 2.kvartal 2023. 

Kommuner	2.kv 2023
Horten	5,5
Holmestrand	6,0
Tønsberg	5,4
Sandefjord	5,6
Larvik	5,4
Færder	5,2

Næring og arbeid

I 2022 hadde Larvik 19 689 arbeidsplasser. 70 % av disse var i privat sektor, mens 30 % var i offentlig sektor (SSB, tabell 13472). Siden 2015 har det vært en god vekst i antall arbeidsplasser, spesielt innen privat sektor. Den største veksten med sysselsatte personer i 2022, har vært i offentlige eide foretak (8,4 %), mens fylkeskommunal forvaltning har hatt den største nedgangen (-7,6). 

65 % av sysselsatte bosatt i kommunen jobber også i Larvik. Larvik har en lav inn- og utpendling sett i forhold til nabokommunene, og er således mindre integrert i det regionale arbeidsmarkedet. Både utpendling og innpendling foregår hovedsakelig til og fra Sandefjord, Tønsberg, Skien og Porsgrunn (VTFK). 

Larvik kommune har i dag en næringsstruktur preget av handel, industri, bygg og anlegg og transport. Små og mellomstore virksomheter er i overvekt, og det er få store hjørnesteinsbedrifter. Larvik er en betydelig landbrukskommune med hovedvekt på korndyrking, samt en del potet- og grønnsaksdyrking. 

Larvik har også stor skogavvirkning, og en omfattende steinindustri (larvikitt). Etter Færder er Larvik regionens viktigste fiskerikommune og har en stor campingturisme. Camping-turismen bidrar med en direkte omsetning på 69 millioner kroner, med ringvirkninger til ca. 300 millioner kroner (VTFK).

Inntektsnivå

Inntekt og økonomi er grunnleggende påvirkningsfaktorer for helse. Lav inntekt øker sannsynligheten for dårlig selvopplevd helse, sykdom og for tidlig død. I tillegg har det å vokse opp i familier som over tid har lav inntekt stor betydning for barnas helse og velferd.

Sosioøkonomiske helseforskjeller danner en gradient gjennom befolkningen. Ulikhet i inntekter er en viktig bakenforliggende påvirkningsfaktor til de sosiale helseforskjellene som finnes i både Vestfold og i resten av landet (VTFK). 

Status

Til tross for en generell forbedring av inntektsnivået i befolkningen, har andelen som lever i vedvarende fattigdom økt fra 8 til 10 prosent de siste 20 årene (FHI).

Det har også vært en forskyvning i hvilke aldersgrupper som er fattige. Andelen barn som lever i vedvarende fattigdom er tredoblet, og det er en tydelig økning også blant unge voksne, mens andelen eldre som opplever dette har sunket betydelig, fra rundt en tredjedel til under 20 prosent (FHI).

Når det gjelder de yngste (0–17 år), er det 11 % som lever vedvarende lavinntekt i Larvik, likt som Tønsberg og Horten, og lavere enn Sandefjord og Færder. Dette har vært ganske stabilt i Larvik. Larvik ligger også lavere enn landet som helhet etter den kommunale grensen for lavinntekt.

I folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 ble det spurt om hvor lett/vanskelig det er å få husholdningspengene til å strekke til. 19 % synes det er vanskelig («svært vanskelig», «vanskelig» eller «forholdsvis vanskelig») å få husholdningens inntekt til å strekke til i det daglige i Larvik.  

Med økende utdanningsnivå synker andelen med økonomiske vansker. Vi ser også en tydelig gradient etter alder, hvor økende alder har lavere andel med økonomiske vansker. 

Inntektsulikhet

Stor inntektsulikhet kan være en pekepinn på at det også er store helseforskjeller. De sosioøkonomiske helseforskjellene gjelder for nesten alle fysiske og psykiske sykdommer, skader og plager. Vi ser forskjellene i alle aldersgrupper, og både hos menn og kvinner (FHI). 

Inntektsulikhet i Larvik, målt med P90/P10, er i 2021 beregnet til 2,7. Dette har vært stabilt siden 2015. For fylket og landet som helhet er tallet 2,8. P90/P10 er et forholdstall mellom inntekten til den personen som befinner seg på 90-persentilen på en liste sortert stigende etter inntekt, og den som er på 10-persentilen.

Den på 90-persentilen tjener altså 2,7 ganger mer enn den som er på 10-persentilen i Larvik. Det er mindre ulikhet i Larvik enn både Færder, Sandefjord og Tønsberg blant Vestfold-kommunene. 

Ungdoms oppfattelse av familiens økonomi 

Opplevelse av dårlig råd er til en viss grad relativ, knyttet til hvordan en opplever at miljøet for øvrig har det. Det kan henge sammen med økte forventninger til hva det vil si å ha god råd, og det kan henge sammen med økt kunnskap om familiens situasjon sammenlignet med andre familier. 

Ungdom som vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status, er for eksempel langt mindre fornøyd med helsa si enn andre og deltar sjeldnere på organiserte fritidsaktiviteter enn ungdom som vokser opp i familier med høy sosioøkonomisk status. På veldig mange av områdene som kartlegges i undersøkelsen finner vi disse sosioøkonomiske forskjellene (ungdata). 

Status

Svarene fra Ungdata viser at både i Larvik og resten av landet reduseres opplevelsen av god råd fra ungdomsskole til videregående. I Larvik er det kun 4 % av ungdomstrinnet som mener familien har dårlig råd stort sett hele tiden, og 80 % som mener de har god råd. Andelen som mener familien har dårlig råd har gått ned fra 6 % i 2013 og  2017. 

Barn av eneforsørgere

Barn av eneforsørgere antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt. Eneforsørgere har ofte mindre ressurser i form av dårligere økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikke kan delta i sosiale aktiviteter og at tiden med tilgang på en voksen er mindre.

I tillegg er det økt forekomst av psykiske helseproblemer blant eneforsørgere, som videre kan virke inn på foreldreferdigheter og dermed barna.

Tallene viser andelen barn 0-17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0-17 år som det utbetales barnetrygd for. Larvik ligger litt høyere enn landsgjennomsnittet, men omtrent likt med Vestfold-kommunene.

Skole og barnehage

Barnehage og skole er arenaer for inkludering og mestring, hvor utenforskap kan forebygges gjennom helsefremmende arbeid. Skole og barnehager med høy kvalitet er en sentral forutsetning for barns psykiske helse. Barn som har gått i gode barnehager ser ut til å utvikle bedre språkferdigheter enn barn som ikke går i barnehage. Dette gjelder på tvers av sosiale forhold. Skole og barnehager er en viktig faktor for utjevning av sosiale forskjeller.

Larvik kommune har 40 barnehager, hvorav 19 er kommunale og 21 er private, og 20 grunnskoler i Larvik kommune, hvorav 19 er kommunale og 1 er privat.  

Barnehage 

De aller fleste norske barn går i barnehage, og barnehagedekningen har økt de siste årene. I 2022 gikk 92,1 % av alle barn i Larvik mellom ett og fem år i barnehagen, mens andelen blant tre- og femåringene var 98,5 % (SSB, tabell 13502).

Landsgjennomsnittet var henholdsvis 93,4 % og 97,1 %, så barnehagedeltakelsen i Larvik er litt høyere blant tre- til femåringer, enn i landet som helhet. Denne statistikken gjelder kun de ordinære barnehagene. Familiebarnehagene og åpen barnehage er ikke innregnet. 

Selv om andelen barn i norske barnehager har gått opp de siste årene, har antallet barn i barnehage gått ned både på landsbasis og i Vestfold. Dette skyldes at det fødes færre barn enn tidligere. Samtidig øker andelen innvandrere i befolkningen. Dette gjør at andelen minoritetsspråklige barn sett i forhold til alle barnehagebarn stiger.

Det har vært en økning av andelen barn med minoritetsbakgrunn sett i forhold til alle barn i barnehagene i Larvik og i landet som helhet. I 2022 var totalt 18,1 % av alle barnehagebarn i fylket minoritetsspråklige (Kilde: SSB, launchtabell 12272.).

Personalet og deres kompetanse er en viktig ressurs og en forutsetning for at barnehagen skal være en god arena for omsorg, lek, danning og læring, slik det står i rammeplanen. I 2022 oppfylte 91 % av barnehagene i Larvik bemannings- og pedagognormen, mot 66 % i hele landet samlet.

Skole 

Mobbing

Mobbing er en reell risikofaktor for barn og unges helse, både direkte i form av psykiske og somatiske helseplager, men også indirekte gjennom å påvirke barn og unges forutsetninger for læring og utdanning.

Opplæringsloven slår fast at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide systematisk for å fremme helse, miljø og trygghet til elevene for å oppfylle dette.

Barn som mobbes har opptil syv ganger høyere risiko for psykiske plager, sammenlignet med barn som ikke mobbes. Barn som mobbes har også oftere fysiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker. Disse plagene har i de fleste tilfeller negativ påvirkning på skoleprestasjoner (VTFK).  

Status

Elevundersøkelsen viser at det er en mindre andel elever i 7. trinn som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i Larvik kommune (6,6 %) sammenlignet med hele landet (7 %) for perioden 2020/21-2022/23. Sammenlignet med de andre kommunene i Vestfold ligger Larvik lavere enn Tønsberg og Sandefjord, men høyere enn Færder, Horten og Holmestrand. Spredningen for de andre fem kommunene er 5,3 %-8,8 %.  

For 10. trinn var har det ligget jevnt på rundt 5 % i Larvik de siste årene. I 2020/21-2022/23 var andelen 4,9 % i Larvik, hvor spredningen for de andre Vestfold-kommunene var 4 % - 5,9 %.   

Når det gjelder digital mobbing i elevundersøkelsen for skoleåret 2022/2023, svarer 3,5 % av elever på 7. trinn at de har opplevd å bli mobbet digitalt de siste månedene, mot 3,8 % for landet som helhet. På 10. trinn er andelen 2,1 % av elevene som oppgir at de har opplevd digital mobbing de siste månedene, mot 3,0 % for landet samlet.  

I Ungdata 2021 kommer det frem at andelen som svarer at de blir mobbet minst hver 14. dag på skolen eller på fritiden er høyere i Larvik kommune (9 %) i forhold til hele landet (7 %). Andelen har vært stabil på 9 % gjennom de siste ungdataundersøkelsene i 2013, 2017 og 2021.  

Trivsel på skole

Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen.

Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og den psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer.

Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse. 

Status

I Larvik trives de fleste ungdommene på skolen, 85 % på 7. trinn og 82 % på 10. trinn svarer at de trives godt eller svært godt på skolen i perioden 2020/21-2022/23. Det er henholdsvis ett og to prosentpoeng lavere enn landet samlet for begge trinn.

Resultatene fra ungdataundersøkelsen 2021 viser at de fleste trives på skolen, hvor 86 % av guttene og 83 % av jentene oppgir at de trives.  Det store flertallet mener at både lærerne bryr seg om dem og at de passer inn blant de jevnaldrende på skolen. Svarene tyder på at den norske skolen på mange måter har lykkes med å skape et læringsmiljø som oppleves som positivt av det store flertallet av elevene. Allikevel er det et mindretall som gruer seg ofte til å gå på skolen og ganske mange opplever skolen som kjedelig.

Lese- og regneferdigheter, 5. trinn

Lesing og regning er grunnleggende ferdigheter, og er både en forutsetning for utvikling av fagkunnskap og samtidig del av fagkunnskapen i alle fag. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon.

Leseferdigheter gir igjen mulighet for ny læring, forståelse av seg selv og samfunnet. Og på den måten kan man utvikle sine kunnskaper og evner og delta i samfunnet. Regning er en basisferdighet som er viktig videre i utdanningsløpet og arbeidslivet

Status

For perioden 2019/20-2021/22 var andelen elever på laveste mestringsnivå i lesing litt høyere i Larvik (29 %) enn hele landet totalt (23 %) på 5. trinn, men for 8.trinn var det likt i Larvik (10 %) som hele landet totalt. 

Det er sosiale ulikheter i både lese- og regneferdigheter. Det er en betraktelig større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som ligger på det laveste mestringsnivået i lesing. 

For perioden 2019/20-2021/22 var andelen elever på laveste mestringsnivå i regning høyere i Larvik (29 %) enn hele landet totalt (24 %) på 5. trinn, men likt med landet i 8.trinn (8 %). Andelen på laveste mestringsnivå i regning har hatt en positiv utvikling på 8. trinn de siste årene. 

Både for lese- og regneferdigheter ligger Larvik kommune dårligere an enn landet som helhet på 5.trinn, men forskjellen utjevner seg på 8.trinn, hvor Larvik ligger likt med landsgjennomsnittet. 

Grunnskolepoeng

Grunnskolepoengene viser sluttresultatet etter ferdig grunnskole. Brukt med varsomhet og i kombinasjon med lokalkunnskap kan indikatorene antyde noe om risikoen for å ikke gjennomføre videregående opplæring, og for vedvarende levekårs- og helseproblem i en del lokalsamfunn (FHI). 

Gjennomsnittlig grunnskolepoeng er noe lavere i Larvik (42,5) sammenlignet med snittet for Norge totalt (43,3) for perioden 2020-2022.  

Jenter gikk ut av grunnskolen med høyere karakterer enn gutter i både Larvik (jenter 44,5 – gutter 40,6) og Norge totalt (jenter 45,5 – gutter 41,1) for perioden 2020-2022. Grunnskolepoengene varierer betydelig basert på foreldrenes utdanningsnivå, både i Larvik og landet som helhet.  

Gjennomføring av videregående opplæring

Videregående opplæring danner grunnlaget for en trygg arbeidsmarkedstilknytning og sikker inntektsutvikling, som igjen påvirker helsetilstanden.

Det er funnet en sterk sammenheng mellom dårlig selvrapportert helse, manglende videregående opplæring og risiko for å motta medisinske og ikke-medisinske stønader i tidlig voksenliv. Videre er det høyere risiko for å bli ufør blant de som ikke har utdanning over grunnskolenivå, samtidig som helseproblemer kan være årsaken til å ikke gjennomføre. Det er veldokumentert at dette er en gruppe som er utsatt for marginalisering og helserisiko senere i livet (VTFK).

Status

Gjennomføring i videregående opplæring inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og andelen som har fullført med studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem/seks år.  

Gjennomføringsgraden i videregående opplæring har økt de siste årene, både for landet som helhet og for Larvik. Andelen som har fullført videregående opplæring i Larvik har økt fra 71 % i 2012-2014 til 78 % i 2019-2021, og gjennomføringsgraden er nå omtrent som landsgjennomsnittet (79 %). 

Det er fortsatt store forskjeller i gjennomføring mellom kjønn og etter foreldrenes utdanningsnivå. Gjennomføringsgraden er høyest blant elever med foreldre som har lang utdanning, og synker gradvis i takt med foreldrenes utdanningsnivå. 

 

Elever med innvandrerbakgrunn har lavere gjennomføringsgrad, men forskjellen i andelen som fullfører videregående opplæring i Larvik mellom innvandrere og øvrig befolkning har blitt mindre de siste årene.

Både andelen innvandrere og andelen norskfødte med innvandrerforeldre som fullfører har økt betydelig.

Barnevern

Det er viktig å tidlig identifisere barn som er utsatt for risikofaktorer og sette i verk tiltak, for at barnet skal klare seg bra senere i livet.

Risikofaktorer kan være foreldres psykiske sykdom eller rusmiddelmisbruk, vold i hjemmet, foreldre som er langtidsledige/trygdemottakere, fattigdom i familien osv. En indikasjon på tidlig identifisering kan være at helsestasjon, barnehage, skole eller NAV melder sin bekymring om et barn til barnevernet. 

Status

Barneverntjenesten har hatt liten oppgang på antall bekymringsmeldinger, men det er ikke større endring enn at det handler om naturlige svingninger. Larvik ligger forholdsvis jevnt med landsgjennomsnittet når det gjelder barn 0-22 år med barnevernstiltak.