Helsetilstand

Her vises en oversikt over helsetilstanden i Larvik kommune.

Det finnes mange helseindikatorer som sammen kan gi oss et overordnet bilde av helsestatus i befolkningen. Indikatorene i dette kapittelet er valgt ut på grunnlag av kunnskap om samfunnets største sykdomsbyrder. 

Samfunnets største sykdomsbyrder

Sykdomsbyrdeberegninger viser hvordan ulike sykdommer, skader og risikofaktorer rammer en befolkning i form av helsetap og dødelighet (FHI). Jo høyere sykdomsbyrden er, desto viktigere anses den aktuelle sykdommen å være som folkehelseproblem og som utfordring i folkehelsearbeidet. 

Sykdomsbildet i Norge domineres av ikke-smittsomme sykdommer (FHI). Mange av de ikke-smittsomme sykdommene er kroniske, og siden levealderen i Norge er høy, lever en stor andel av den norske befolkningen i mange år med sykdom.

Den delen av sykdomsbyrden som tilskrives dødelighet (dødsfall og tapte leveår), er i stor grad kjennetegnet av sykdommer som først og fremst rammer befolkningen over 70 år, og da spesielt hjerte- og karsykdom og kreft.

Sykdomsbyrden som skyldes helsetap, er i stor grad preget av muskel- og skjelettsykdommer og psykiske lidelser. Disse tilstandene rammer de fleste aldersgrupper, men utgjør en spesielt stor andel av helsetapet blant unge og de i arbeidsfør alder.

Dødsårsaker

Fordeling av dødsårsaker og utvikling over tid gir innsikt i de største sykdomsbyrdene i befolkningen, og hvordan dette endrer seg med tiden (VTFK).

Informasjon om tidlig død (her definert som død før 75 års alder) av gitte sykdomsgrupper gir oss viktig informasjon om hvor vi bør sette inn forebyggende tiltak. 

Status

Tidlig død (0-74 år) for alle dødsårsaker har hatt en nedadgående utvikling de siste 30 årene. Dette skyldes i stor grad reduksjon i dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer. Larvik ligger jevnt med resten av landet når det gjelder tidlig død. 

Samlet sett er kreft den sykdommen som tar flest liv for aldersgruppen 45-74 år, etterfulgt av hjerte- og karsykdom og voldsomme dødsfall (ulykker og selvmord). 

Selvmord og ulykker er de vanligste årsakene til tidlig død for aldersgruppen under 45 år, tett etterfulgt av kreft. 

Det er store kjønnsforskjeller for selvmord og ulykker, både i den yngre og den eldre aldersgruppen. Det er flere menn som dør av selvmord og ulykker. 

Forventet levealder

Forventet levealder speiler dødeligheten i en befolkning, og dette er en viktig pekepinn på hvordan det står til med folkehelsen i en kommune (FHI). Forventet levealder i et enkelt år viser hvor lenge vi forventer at barna som ble født dette året, vil leve. 

Forventet levealder har økt jevnt over lang tid i hele Norge. Forventet levealder i Larvik er i dag omtrent som landsgjennomsnittet. Det er den store nedgangen i dødelighet av hjertesykdommer de siste 25 årene som i størst grad bidrar til høyere forventet levealder i Norge (SSB). Denne nedgangen skyldes både økt fokus på forebygging, at sykdommene oppdages tidligere og at behandlingen har blitt bedre.

Sammen med en generell økning i forventet levealder, har kjønnsforskjellene blitt mindre. Det er i dag en forskjell på fire år i forventet levealder mellom kvinner og menn, mot rundt seks år for 30 år siden.

Sosial ulikhet i forventet levealder

Det er store sosiale forskjeller i forventet levealder i Norge (FHI). Personer med høyere inntekt, utdanning og posisjon i arbeidslivet har gjennomgående høyest forventet levealder. 

Tall for perioden 2007-2021 viser at det er store forskjeller i forventet levealder på bakgrunn av utdanningsnivå. For personer i Larvik kommune med grunnskole som høyeste utdanning er den forventede levealderen 79,7 år. Den forventede levealderen øker med 3,9 år for personer som har videregående som høyeste utdanningsnivå til 83,6 år. Deretter øker den forventede levealder ytterligere til 86,5 år for personer med universitet- eller høyskoleutdanning. Det er samme trend som for resten av landet.

Årsaker og konsekvenser

En av hovedårsakene til økningen i forventet levealder er en drastisk reduksjon av spedbarnsdødelighet, men redusert dødelighet hos eldre spiller også en viktig rolle (SML). Det har vært fremhevet som et paradoks at forskjellene i forventet levealder mellom sosiale grupper er vel så høye i de nordiske landene som ellers i Europa, til tross for godt utbygde velferdsordninger med samme rettigheter for alle (FHI).

Forventet levealder er framskrevet å fortsette å øke fram mot 2050, og med et økende antall eldre i befolkningen, vil det totalt sett medføre en framskrevet økning i både dødelighet og sykelighet (FHI). I høy alder vil kreft, demens, fallulykker, ernæringssykdommer og infeksjoner bli viktigere årsaker til dødelighet og sykelighet. Økt antall eldre peker seg ut som den største enkeltutfordringen for planleggingen av folkehelsearbeidet i framtiden.

Kreft

Kreft er en fellesbetegnelse for sykdommer med ukontrollert celledeling. Kreftceller kan spres til andre deler av kroppen via blod og lymfesystem. Sykdomsforløp, overlevelse og behandling varierer mellom de ulike kreftsykdommene (FHI).

Status

Kreft er den hyppigste årsaken til tidlig død i Norge, og forekommer hyppigere hos menn enn hos kvinner. Selv om kreftrisikoen har økt, har dødeligheten av kreft samlet sett vært relativt stabil de siste tiårene, og det siste tiåret kan det ses en liten nedgang i dødelighetsratene (FHI). 

I Larvik er det høyest forekomst av prostatakreft og hudkreft for menn, og for kvinner er det høyest forekomst av brystkreft og hudkreft. Det er en vesentlig høyere forekomst av hudkreft i Larvik enn resten av landet.  Den mest alvorlige formen for hudkreft er føflekkreft (Miljødirektoratet). Norge har den høyeste dødeligheten av føflekkreft i Europa og er på andreplass i verden. Det antas at ca. 90 % av hudkrefttilfellene har sammenheng med UV-stråling fra sol og solarier.

Når det kommer til lungekreft og tykk- og endetarmskreft ligger Larvik så vidt lavere enn landet som helhet. Når det gjelder brystkreft og prostatakreft har Larvik flere tilfeller enn landet som helhet. 

Mulige årsaker og konsekvenser

Medisinske fremskritt har bidratt til bedre diagnostikk, noe som sammen med økt levealder i befolkningen bidrar til økning i forekomst av kreft. Det forventes at denne økningen fortsetter i årene frem til 2040 (FHI). Samtidig har tidlig diagnostikk og bedre behandlingsmuligheter gitt reduksjon i dødsfall grunnet kreft. 

Det er flere sosioøkonomiske forskjeller når det gjelder risiko for kreft. Et unntak er brystkreft blant kvinner, der kvinner med høy utdanning har større risiko for brystkreft enn kvinner med lav utdanning. En del av forklaringen på dette er trolig at kvinner med høy utdanning er eldre når de får sitt første barn, og at de får færre barn. Det er vist at tidlig første fødsel og flere fødsler er en beskyttende faktor mot brystkreft. 

Hjerte- og karsykdommer

Hjerte- og karsykdom er et samlebegrep som omfatter sykdommer i hjerte og kretsløp. De vanligste hjerte- og karsykdommene er hjertekrampe (angina pectoris), hjerteinfarkt, hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt (FHI). 

Status

Både dødeligheten og det årlige antallet førstegangstilfeller av hjerteinfarkt går ned. Men fortsatt er det en femtedel av den norske befolkningen som får forebyggende behandling mot eller lever med en hjerte- og karsykdom (FHI). Forebyggende behandling, medisinske og teknologiske framskritt samt reduksjon i risikofaktorer har hatt betydning for nedgangen i dødelighet fra hjerte- og karsykdommer.

I perioden 2018–2020 ble 225 personer per 1000 innbyggere per år i aldersgruppen 45–74 år registrert med hjerte- og kardiagnoser i primærhelsetjenesten i Larvik. Landsgjennomsnittet var 218 personer per 1000. Hjerte- og kardiagnoser registrert i primærhelsetjenesten har gått ned de siste 10 årene.  

I perioden 2020-2022 ble 16 per 1000 personer innlagt på sykehus for hjerte-karsykdom i Larvik, mens 1,8 per 1000 personer døde som følge av hjerte-karsykdom (FHI). Dette er relativt likt med landsgjennomsnittet. Det har imidlertid vært en økning i antall personer som bruker legemidler mot hjerte-karsykdom. Antall legemiddelbrukere gir en indikasjon på hvor mange som lever med sykdommen. 

Det er en markant sosial ulikhet i dødelighet av hjerte- og karsykdommer. I den delen av befolkningen som har lav utdannelse og/eller lav inntekt, er hjerte- og kardødeligheten samlet sett høyere enn blant dem som har høyskole- og universitetsutdannelse. Jo høyere inntekt og utdanning, jo lavere er dødeligheten av hjerte- og karsykdommer (FHI).

Hjerte- og karsykdommer – spesielt hjerteinfarkt og hjerneslag – var den nest vanligste underliggende årsaken til tidlig død i Larvik. Det er store kjønnsforskjeller med over dobbelt så mange menn som døde av hjerte- og karsykdommer som kvinner i Larvik i perioden 2013–2022.

Muskel og skjelett

Muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager rammer de fleste av oss i løpet av livet, og er en viktig årsak til dårlig helse, nedsatt livskvalitet, sykefravær og uførhet. Ryggsmerter er den vanligste av disse tilstandene, og også den som koster samfunnet mest (FHI).

Status

Antall brukere i primærhelsetjenesten med muskel- og skjelettplager per 1000 innbyggere i alderen 0–74 år, er lavere i Larvik (224) enn landet som helhet (241) per år i perioden 2018-2020. Forekomsten av muskel- og skjelettplager starter imidlertid tidlig og øker med økende alder. Allerede i aldersgruppen 0-14 år er over 100 personer per 1000 innbyggere i kontakt med primærhelsetjenesten med muskel- og skjelettplager.

Antallet henvendelser er høyere for kvinner enn for menn, selv når svangerskapsrelaterte plager og sykdommer ikke er med i regnestykket.

Når det gjelder muskel- og skjelettsykdomsdiagnoser ligger Larvik høyere enn landet. 

Ifølge Folkehelseundersøkelsen oppgir 43 % av befolkningen i Larvik at de har opplevd nakkesmerter i løpet av den siste måneden, og 44 % har opplevd korsryggsmerter. For nakkesmerter er det stor forskjell mellom kvinner (52 %) og menn (30 %). For både nakke- og korsryggsmerter ser vi en sosial gradient som følger utdanningsnivået. 

Kols

Kols er en samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene (FHI). Det er en alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon og kan gi betydelig funksjonsnedsettelse. Kols rammer særlig de eldre. 

Status

Om lag 6-7 prosent av befolkningen over 40 år i Norge har kols. Antall personer som lever med sykdommen vil trolig holde seg høyt i årene framover, fordi antallet eldre øker. I perioden fra 2001 til 2017 har andelen med kols i befolkningen gått ned. Dette kan i hovedsak forklares av nedgangen i røyking (FHI). En rekke studier har vist at lav sosioøkonomisk status basert på inntekt og utdannelse gir en økt risiko for kols (FHI).

Vi har ikke tall på hvor mange som har kols i Larvik, men det er rimelig å anta at andelen er noenlunde tilsvarende som landsnivået. Når det gjelder dødelighet av kols viser statistikken at Larvik har lavere dødelighet enn landet som helhet. Det er også en reduksjon når det gjelder kols som dødsårsak i Larvik for perioden 2007 til 2021.

Diabetes type 2

Diabetes er karakterisert ved for høye nivåer av glukose i blodet (høyt blodsukker). Blant voksne og eldre er type 2-diabetes mer vanlig enn type-1 diabetes, og forekomsten øker med økende alder. Type 2-diabetes har sammenheng med livsstil (FHI).

Status

Stadig flere lever med diabetes. Om lag 270 000 personer har diagnostisert diabetes i Norge. Det tilsvarer fem prosent av befolkningen. Av disse har ca. 23 000 type 1–diabetes og 247 000 type 2–diabetes (FHI). I tillegg anslås det at omkring 60 000 har uoppdaget diabetes. Bruk av legemidler til behandling av type 2-diabetes kan benyttes som en indikator på forekomsten av type 2-diabetes i befolkningen.

Antall nye brukere av blodsukkersenkende legemidler har økt de siste årene. I perioden 2019-2021 brukte 45,7 per 1000 innbyggere i Larvik legemidler til behandling av type 2-diabetes i aldersgruppen 30-74 år. Økningen gjelder både menn og kvinner, men forekomsten er høyest blant menn. Forekomsten i Larvik er omtrent lik som landet som helhet og er vanligere i grupper med lav utdanning enn i grupper med høyere utdanning.

Noe av økningen i bruken av blodsukkersenkende legemidler skyldes aldring og økning i befolkningsstørrelsen, men det er også en økning i andelen av befolkningen (FHI).

Det er vist at personer med kroppsmasseindeks (KMI) rundt 30 har mer enn 20 ganger høyere risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av en 11-årsperiode, sammenlignet med personer med en KMI på 22. Siden overvekt er en viktig risikofaktor for utvikling av type 2-diabetes, kan forekomsten av sykdommen gjenspeile befolkningens vekttilstand og dermed levevaner. Økt grad av diagnostisering og bedre overlevelse blant personer med diabetes kan også føre til økt forekomst

Diabetes er forbundet med økt dødelighet (FHI), og diabetes er en viktig underliggende årsak til død i Larvik. Dødelighet for diabetes er dobbelt så høy for menn som for kvinner. Det er færre med diabetes som dødsårsak i  Larvik, enn landet som helhet. 

Demens

Demens er fellesbetegnelsen på flere hjernesykdommer som medfører kognitiv svikt og andre funksjonstap som påvirker evnen til å klare seg selv i dagliglivet. Den mest vanlige årsaken til demens er Alzheimers sykdom (FHI). Demens er ikke en del av normal aldring, selv om de aller fleste demenstilfellene er knyttet til høy alder. Demens kan også forekomme hos yngre personer, men er mer sjelden.

Status

Om lag 100 000 personer lever med demens i Norge i dag, og det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre (FHI). Forekomsten av demens er mer enn firedoblet de siste 20 årene. Demens som dødsårsak gir en indikasjon på demensforekomst i befolkningen. Samtidig er det verdt å merke at tallene er noe usikre, siden demens særlig rammer eldre som ofte også har andre sykdommer. 

Forekomsten av demens er høyere blant personer med lav utdanning enn blant personer med høy utdanning, og flere kvinner enn menn blir rammet. Nasjonalt senter for aldring og helse anslår at 2,28 % av befolkningen i Larvik hadde demens i 2020. Nasjonalt snitt er 1,88 %. Forskjellen skyldes i hovedsak at Larvik har en eldre befolkning enn gjennomsnittet i Norge. I henhold til fremskriving av befolkningsutvikling anslår man en videre økning fra 2020 til 2040 der andel i befolkningen med demens øker fra 2,28 til 4,10 (Demenskartet). 

Økningen har sammenheng med at befolkningen blir eldre og risiko for demens øker med alderen, samt at personer med demens lever lengre med sykdommen i dag enn tidligere. Alder og gener spiller en vesentlig rolle for utvikling av demens, men man antar at så mye som 40 % av all demens kunne vært unngått ved forebygging (FHI).

Demens er en stor påkjenning og utfordring både for den som rammes, de pårørende, helse- og omsorgstjenestene og samfunnet. Demenssykdommer er progressive og dødelige, og personer med demens lever betydelig kortere enn befolkningen ellers.

Kognitiv svikt og demens medfører utstrakt bruk av helse- og omsorgstjenester og vil utgjøre en økende samfunnsutfordring i årene fremover. Rundt 84 % av beboerne på norske sykehjem er personer med demens (FHI). Demens er også den sykdommen med høyest kostnad (FHI)

Psykiske plager og lidelser

Det er vanlig å skille mellom psykiske plager og psykiske lidelser (FHI).

Psykiske plager beskriver plager som for eksempel engstelse, nedstemthet og uro. Psykiske plager kan ses på som vanlige variasjoner i atferd og følelsesliv, ofte knyttet til hendelser og erfaringer. Plagene kan gi ulik grad av symptombelastning, fra lette til sterkere plager, uten at det nødvendigvis karakteriseres som en lidelse.

Begrepet psykiske lidelser blir først brukt når symptombelastningen er stor, varer over tid og er av en slik karakter at kriteriene for en klinisk diagnose er oppfylt. Ved psykiske lidelser foreligger det som oftest et uttalt tap av funksjon, for eksempel i forhold til jobb, skole og familie.

Status - psykiske plager og lidelser hos voksne

Psykiske lidelser er en av de store årsakene til samlet sykdomsbyrde i Norge, etter kreft, hjerte- og karsykdommer og muskel- og skjelettlidelser, og en dominerende årsak til ikke-dødelig helsetap. Psykiske plager er vanlig i befolkningen, og særlig utbredt blant unge voksne. For unge voksne, spesielt unge kvinner, har det vært en økning i andelen som rapporterer om psykiske plager de siste tiårene (FHI).

På landsbasis har det vært en økning av brukere av primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser, særlig blant de unge. I Larvik har det derimot vært stabilt for de yngste og en nedgang for personer 0-74 år, når det gjelder bruk av primærhelsetjenesten for psykiske symptomer og lidelser.

Figur 15 Antall brukere i primærhelsetjenesten per 1000 innbyggere per år for psykiske symptomer og psykiske lidelser i Larvik. Fordelt på alder og kjønn. Kilde: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelseinstituttet.

Folkehelseundersøkelsen 2021 viser at 14 % av den voksne befolkningen i Larvik kommune oppgir at de er plaget av psykiske utfordringer. Larvik er ikke signifikant forskjellig fra de andre Vestfoldkommunene. Det er imidlertid store forskjeller blant ulike grupper. Kvinner skårer gjennomsnittlig høyere på psykiske plager enn menn i alle aldersgrupper. For kvinner er skåren særlig høy blant de yngste (18-29 år). Fordelt på utdanningsnivå finner vi også en tydelig gradient. Gjennomsnittsskåren synker klart med økt utdanningsnivå og økende alder. 

Status - psykiske plager og lidelser hos barn og unge

Omfanget av psykiske plager blant barn og unge ser ut til å øke, og påvirker både helse, trivsel og læring negativt i så stor grad at psykisk helse er å anse som en av fylkets store folkehelseutfordringer (VTFK).

Ungdataundersøkelsen viser at 20 % av elevene på ungdomstrinnet i Larvik kommune har hatt mange psykiske plager, mot 15 % i landet forøvrig. Indikatoren er målt gjennom et spørsmål om man den siste uka har vært plaget av noe av følgende: «Følt at alt er et slit», «Hatt søvnproblemer», «Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert», «Følt håpløshet med tanke på framtida», «Følt deg stiv eller anspent» og «Bekymret deg for mye om ting». Resultatene omfatter de som i gjennomsnitt oppgir å være ganske mye eller veldig mye plaget i løpet av den siste uken, bekymringer og følelsen av at alt er et slit er de mest utbredte i Larvik.

Ungdataundersøkelsen viser at det er en kjønnsforskjell også blant de yngste, hvor 28 % av jentene på ungdomsskolen i Larvik oppgir at de har psykiske plager, mot 10 % av guttene. Det har vært en økning fra de siste undersøkelsene gjennomført i 2013 og 2017. Det er viktig å merke seg at undersøkelsen i 2021, ble gjennomført i pandemitid, med restriksjoner på blant annet sosial kontakt. 

Det har vært mye fokus på at ungdommene opplever mye press, både i forhold til utseende, gjøre det bra på skolen, idrett eller ha mange følgere og likes på sosiale medier. Ungdataundersøkelsen viser at ungdommene i Larvik opplever mest press om å ha følgere og likes på sosiale medier etterfulgt av idrettsprestasjoner. Selv om mange oppgir at de opplever press, er det hele 82 % som svarer at de ikke har problemer med å takle det presset de opplever. 

Mulige årsaker og konsekvenser

Psykiske lidelser er en av vår tids store helse- og samfunnsutfordringer i Norge. Dette er tilfelle om man måler utbredelse, totale sykdomskostnader, samlet sykdomsbelastning, tapte arbeidsår eller kostnader til uføretrygd og sykefravær.

Mange vil oppleve å ha betydelige psykiske plager i kortere eller lengre perioder, uten at dette nødvendigvis vil kreve oppfølging i helsetjenestene (FHI). Det er generelt større fokus på helse i dag enn tidligere, og større kunnskap om risikofaktorer har gjort at vi i dag er mer opptatt av å forebygge helseplager. Samtidig har vi sannsynligvis også blitt flinkere til å kjenne etter hvordan vi har det, noe som igjen kan påvirke hvordan man vurderer egen helsesituasjon (Ungdata).

I hvilken grad den økte rapporteringen skyldes en reell økning i andelen som har betydelige psykiske plager og i hvilken grad den reflekterer endringer i hvordan ungdom rapporterer helseplagene, er vanskelig å vite noe sikkert om. Ungdata fanger ikke opp det som ut fra kliniske kriterier regnes som depresjon eller depressive lidelser. Mange av plagene i spørsmålene i Ungdata er hverdagsplager som mange har, men som kan være utfordrende nok for mange av dem som opplever det. Særlig for dem som har et vedvarende høyt nivå av slike helseplager. Nasjonalt har noen flere jenter på ungdomstrinnet hatt psykiske plager under pandemien enn før (NOVA). I andre grupper har det ikke vært større endringer.  

Lette psykiske vansker er knyttet til frafall fra videregående. Dette er bekymringsverdig når vi vet hvilken betydning utdanning har for individets livssjanser og fremtidig helse. Grunnlaget for den voksne befolkningens psykiske helse og livskvalitet legges allerede i barne- og ungdomsårene. Gode barnehager og skoler for alle barn er eksempler på forebyggende tiltak som kan bidra til god helse gjennom livet. Ved å skape lokalmiljøer der ingen barn eller ungdommer utsettes for mobbing og sosial eksklusjon, og der alle inngår i et positivt sosialt miljø og får anledning til å oppleve mestring og engasjement, vil grunnlaget for en psykisk sunn voksen-befolkning bli lagt (FHI). 

Egenvurdert helse og livskvalitet 

Egenvurdert helse er en viktig indikator for sykelighet og bruk av helsetjenester, og anvendes til å overvåke befolkningens helsestatus over tid (FHI). 

Livskvalitet kan måles både subjektivt og objektivt. Den subjektive livskvaliteten handler om hvordan livet oppleves for den enkelte. Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen – som frihet, trygghet, helse, fellesskap, selvutvikling og arbeids- og boforhold (VTFK). Hvor fornøyd man oppgir å være med livet, på en skala fra 0-10, er det mest brukte målet på global (generell) subjektiv (egenopplevd) livskvalitet (FHI).

Personer vil ofte sammenligne sin egen helse med helsen til jevnaldrende, og de som er i nettverket ellers, familie, venner og kollegaer. Videre vil arbeid- og livssituasjonen påvirke i hvilken grad man vurderer helsen sin som god eller dårlig.

Status

Livskvaliteten er i gjennomsnitt høy i Norge, men den er skjevfordelt og noen grupper opplever dårlig livskvalitet. Det varierer med sosioøkonomiske forhold som utdanning, yrke og inntekt og med levekårsutfordringer som dårlig økonomi og utenforskap (FHI).

Folkehelseundersøkelsen viser at 70 % av den voksne befolkningen i Larvik kommune vurderer sin egen helse som god eller svært god i 2021. Det er omtrent likt med snittet for de andre kommunene i Vestfold (72 %). Det er små forskjeller i hvordan menn og kvinner og personer i ulike aldersgrupper svarer på dette spørsmålet. Andelen som opplever at de har god eller svært god helse øker med utdanningsnivå.

I Ungdata-undersøkelsen svarer 64 % av ungdomsskoleelevene i Larvik at de er fornøyde med egen helse. På alle klassetrinn svarer gutter i større grad enn jenter at de er fornøyde med helsen sin. Det er også flere gutter som oppgir at de er tilfreds med livet generelt.

De fleste ungdommer er godt fornøyd med livet sitt

Overvekt og fedme

En kroppsmasseindeks (KMI) mellom 25 og 30 kg/m2 regnes som overvekt. Fedme tilsvarer en KMI over 30 kg/m2.

Det er velkjent at KMI fra spørreundersøkelser med selvrapportering blir noe lavere enn hvis de er basert på målinger hos helsepersonell. Dermed kan vi anta at estimatene er noe konservative, men over tid, ved gjentatte undersøkelser, vil de bidra til god informasjon for å følge utviklingen.

Overvekt og fedme gir økt risiko for en rekke sykdommer, som blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft. Overvekt og fedme kan også ha alvorlige psykiske helsekonsekvenser.

Status

Overvekt og fedme er sterkt økende i Norge – og i resten av verden. Det er en urovekkende vektøkning i hele befolkningen, men det er en betydelig høyere forekomst av overvekt/fedme i lavere sosioøkonomiske grupper. Om lag 1 av 4 ungdommer er overvektige eller har fedme og utviklingen tyder på å øke (VTFK). 

Tall fra sesjon 1 viser at 25 % av unge kvinner og menn i Larvik har overvekt (18 %) eller fedme (7 %). Andelen har vært nokså stabil de siste 10 årene, og ligger litt over landsgjennomsnittet. Her skal man også være oppmerksom på at BMI ikke skiller mellom kroppsfett og muskler. 

KMI for kvinner som er tidlig i svangerskapet, kan gi et rimelig mål på overvekt blant kvinner i fertil alder. Tall fra Medisinsk fødselsregister viser at andelen kvinner med overvekt, inkludert fedme, i prosent av alle fødende kvinner, er høyere i Larvik (47 %) enn i landet som helhet (39 %). Andelen har økt de siste 10 årene. 

Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark, gjennomført i 2021, viser at 19 % av befolkningen i Larvik har fedme.  

Det er flere menn enn kvinner som har fedme, og omfanget av fedme øker med alder og er høyest i aldersgruppen 50-59 år, før den går ned blant de eldste aldersgruppene. Det er også en tydelig forskjell mellom utdanningsnivåer, hvor forekomsten er størst i gruppen med lavere utdanning.

Tannhelse 

Dårlig tannhelse forteller indirekte om levevaner og levekår. Tall fra tannhelsetjenesten kan til en viss grad brukes som indikator for generelle helseutfordringer i fylket (VTFK). Tannhelse og generell helsestatus påvirker hverandre gjensidig. I tillegg til å ha samfunnsøkonomiske konsekvenser, skaper dårlig tannhelse problemer på individnivå. 

Status

Nasjonalt har det de siste 30 årene skjedd en betydelig bedring i tannhelsen. Flere barn og unge har ingen eller få karies (hull i tennene). Tross denne utviklingen varierer tannhelsa med alder, økonomi, hvor i landet man bor og om man tilhører en utsatt gruppe eller ikke.  

Folkehelseundersøkelsen viser at 74 % i Larvik vurderer tannhelsen sin som god eller svært god. Andelen er ujevnt fordelt etter utdanningsnivå. 

Søvnvansker 

Søvnvansker eller søvnforstyrrelser er samleuttrykk over ulike vansker, sykdommer eller forstyrrelser knyttet til søvn. 

Insomni er den vanligste og kjennetegnes av problemer med innsovning, hyppige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning og nedsatt dagtidsfunksjon. Døgnrytmeforstyrrelser er den vanligste typen blant ungdom og kjennetegnes av misforhold mellom kroppens døgnrytme og de sosiale omgivelsene. 

Søvnvansker hos ungdom er forbundet med økt risiko for psykiske vansker, selvskading, rus- og alkoholproblemer og overvekt (FHI). Søvnvansker hos voksne henger tett sammen med økt forekomst av de aller fleste mentale lidelser i tillegg til flere fysiske lidelser/sykdommer (FHI). Forskning har vist at for lite søvn kan forstyrre reguleringen av sult- og metthetshormoner med økt risiko for overvekt/ fedme. Samtidig er det også slik at overvekt/ fedme kan gi dårligere søvn. 

Søvnvansker hos ungdom henger sammen med høyt skolefravær, dårlige skoleprestasjoner og frafall fra videregående skole (FHI) (Hysing, m.fl., 2023). Hos voksne er insomni assosiert med redusert arbeidskapasitet, og doblet risiko for å bli sykemeldt og uføretrygdet.

Status for voksne

Søvnvansker er blant de vanligste helseplagene i befolkningen, og er så utbredt i befolkningen at Folkehelseinstituttet omtaler det som et av landets mest undervurderte folkehelseproblem (Helsedirektoratet). 

I Norge har mellom 15-20 prosent av voksne insomni. Forekomsten er enda høyere hos unge voksne, kvinner og eldre. I Folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark 2021 rapporterer 12,5 % av befolkningen i Larvik at de opplever insomni. Andelen er høyere blant kvinner enn menn. 

Aldersgruppen 18-29 år har størst andel som opplever insomni. Blant dem med lavest utdanningsnivå opplever 17 % insomni, sammenlignet med 8 % blant dem med høyeste utdanningsnivå.

Bruk av sovemidler er vanligere blant kvinner i Larvik enn blant menn. Dette reflekterer nasjonale funn om at forekomst av søvnvansker er høyere hos kvinner og eldre.  

Status for ungdom

På landsbasis har bruken av reseptbelagte sovemidler blant ungdom mer enn doblet seg de siste 10 årene (FHI). 

25 % av norske ungdommer har insomni, og forekomsten er høyere blant jenter enn blant gutter (FHI). Søvnproblemer blant ungdomsskoleelever i Larvik har økt siden 2017. 35 % av ungdomsskoleelevene i Larvik svarer at de enten har vært ganske mye plaget eller veldig mye plaget av søvnproblemer den siste uken, opp fra 29 % i 2017. Andelen i 2021 er høyere enn landsgjennomsnittet (31 %).  

Rundt 30 % av ungdommene i Larvik oppgir at de har problemer med å sovne, og rundt 1 av 4 ungdom sier at de har vært så søvnige at det har gått utover skole eller fritid. 

Mulige årsaker 

At forekomsten av søvnløshet (insomni) har økt betraktelig i Norge de siste ti årene tyder på at miljøfaktorer og vaner kan spille en betydelig rolle i utviklingen av søvnvansker (FHI).

Den økte bruken av elektroniske gjenstander (mobiltelefon, nettbrett, videospill og lignende), spesielt i forkant av leggetid, henger tett sammen med søvnvansker. En studie blant norske elever viste at bruk av f.eks. nettbrett, smarttelefon og datamaskiner den siste timen før leggetid øker risikoen for kortere søvnlengde. Skjermbruk er assosiert med dårlig søvn både hos småbarn og ungdommer.

Daglig koffeininntak er assosiert med forstyrret søvn og økt søvnighet på dagtid. I en nylig norsk studie av ungdommer ble det også demonstrert en tydelig sammenheng mellom inntak av koffeininnholdige energidrikker, og både innsovningsvansker og redusert søvnlengde.