Helserelatert atferd

Her vises en oversikt over levevaner som har betydelig påvirkning på de største sykdomsbyrdene. Levevanene er mer enn personlige valg, og påvirkes av miljø, levekår og oppvekst. En stor andel av den samlede sykdomsbyrden skyldes atferdsfaktorer, det vil si levevaner. Levevaner som påvirker helsetilstanden i befolkningen mest er:

• Kosthold 
• Tobakksrøyk 
• Alkohol og illegale rusmidler 
• Fysisk aktivitet 

For dødsfall i befolkningen under 70 år er tobakksrøyk den viktigste risikofaktoren, og den viktigste risikofaktoren for tapte leveår i hele befolkningen. Mange dødsfall, både totalt og i befolkningen under 70 år, kan også tilskrives usunt kosthold. 

Høyt blodsukker og høyt systolisk blodtrykk var blant de tre største risikofaktorene for både tapte leveår og ikke-dødelig helsetap for begge kjønn, med størst effekt på tapte leveår. Disse risikofaktorene henger tett sammen med levevaner, spesielt kosthold, fysisk aktivitet og røyking (VTFK). 

Kosthold 

Kosthold har stor betydning for å forebygge sykdom og fremme god helse. Et sunt og næringsrikt kosthold kan redusere risiko for en rekke sykdommer. Et forbedret kosthold vil medføre en stor økonomisk gevinst for samfunnet og ikke minst en vesentlig helsegevinst for befolkningen. Et sunt og variert kosthold kan gi flere gode leveår, og gi samfunnsgevinster ved at vi lever lengre og har bedre helse. Kostholdet kan ha betydning for psykisk helse, og omvendt, psykisk helse kan påvirke kosthold og fysisk aktivitet.

Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden. Det norske sykdomsbyrdeprosjektet har trukket fram usunt kosthold som en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge. Bakgrunnen er at dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for de fleste ikke-smittsomme sykdommene, som hjerteinfarkt, hjerneslag, type 2-diabetes og flere former for kreft (FHI). En stor andel av maten vi spiser er svært bearbeidet og med  tilsetningsstoffer. Det forskes på hvilken betydning dette har for helsen.

Status 

På tross av flere positive utviklingstrekk i matvareforbruket de siste årene, har kostholdet i Norge fortsatt klare ernæringsmessige svakheter som øker risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes (HDIR). Vurdert opp mot Helsedirektoratets kostråd og anbefalinger spiser vi for lite grønnsaker, frukt, bær, grove kornvarer og fisk. Vi får i oss for mye mettet fett, sukker og salt og for lite kostfiber. Kostens innhold av fett totalt, protein og karbohydrater er innenfor anbefalt nivå.  

På landsbasis har engrosforbruket av grønnsaker, frukt og bær økt betydelig over tid, men ikke de senere årene. Kjøttforbruket har gått opp i 2021. Fiskeforbruket har gått ned siden 2015, men har forandret seg lite de siste årene. Sukkerforbruket har gått mye ned i lang tid, men gikk noe opp i 2021 (HDIR). Omsetningen av brus og mineralvann er mer enn tidoblet siden 1950-årene. Det samlede forbruket av sukkerholdig drikke var 49 liter per person i 2021.  

I Folkehelseundersøkelsen 2021 kommer det frem at andelen som daglig eller oftere spiser grønnsaker er litt lavere i Larvik (48 %) enn snittet for Vestfold (50 %). Det samme gjelder daglig inntak av frukt og bær, hvor snittet for Larvik er 32 % og snittet for Vestfold ligger på 34 %. 49 % av den voksne befolkningen i Larvik oppgir at de spiser fisk 2-3 ganger i uken eller oftere, mens 25 % oppgir at de drikker sukkerholdig drikke 2-3 ganger i uken eller oftere. 

Kvinner spiser mest grønnsaker, frukt og bær, men når det gjelder fisk er det en mer lik fordeling mellom kjønnene. De med høyere utdanning spiser mer fisk, grønnsaker, frukt og bær og drikker mindre sukkerholdig drikke enn de med lavere utdanning.  

Ungdata-undersøkelsen fra 2021 viser at bare 23 % av ungdomsskoleelevene spiser grønnsaker, frukt eller bær i løpet av hver skoledag, mens 42 % spiser det sjeldnere enn én til to ganger i løpet av uken. 

Røyk og snus 

Bruk av tobakk øker risikoen for sykdom som hjerteinfarkt, kreft og KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). Helsekonsekvensene av røyking vil bestå i flere tiår fremover. Halvparten av de som røyker dør tidligere enn de ville ha gjort om de ikke røyket. Det regnes ikke å være noen trygg nedre grense for røyking, selv om risiko for sykdom øker med økt bruk av sigaretter.

Snus har ikke like helseskadelige effekter som sigaretter, men er svært avhengighetsskapende og inneholder helseskadelige og kreftfremkallende stoffer. Økt snusbruk øker trolig befolkningsrisikoen for snusrelaterte kreftformer (VTFK). En ny undersøkelse viser at risikoen for kreft i spiserøret er over tre ganger så høy, og risikoen for bukspyttkjertelkreft er dobbelt så høy, hos folk som snuser jevnlig (FHI).

Det er en markant sosial forskjell når det gjelder dagligrøyking. Jo kortere utdanning, desto høyere andel dagligrøykere. 

Status 

Det har vært en betydelig nedgang i røyking blant både ungdom og voksne de siste tiårene, men likevel er røyking den viktigste enkeltårsaken til sykdom og for tidlig død i Norge (VTFK). Andelen unge som snuser har gått opp (Ungdata). Økt snusing oppveier likevel ikke tilbakegangen i røyking, og bruken av tobakk har samlet gått tilbake. 

Ifølge folkehelseundersøkelsen 2021 svarer 9 % i Larvik at de røyker daglig, noe som er likt med snittet for fylket. Når det gjelder snus, svarer 12 % i Larvik at de snuser daglig, omtrent likt med gjennomsnittet for fylket. Aldersgruppen 60-69 år har flest dagligrøykere (13 %), etterfulgt av aldersgruppen 50-59 år (12 %). 

Røyking er forholdsvis jevnt fordelt blant begge kjønn. Andelen som røyker daglig er betydelig høyere for de med lav utdanning (18 %) enn for de med lengst utdanning (3 %). 

Ungdataundersøkelsen i 2021 viser at 90 % av ungdomsskoleelevene aldri har røykt og 88 % aldri har snust. Av ungdomsskoleelevene er det kun 1 % som røyker eller snuser daglig. På videregående skole er det 1 % av elevene som røyker daglig, mens 14 % snuser daglig. Det har generelt vært en nedgang både når det gjelder snus og røyking siden 2013 og 2017 blant begge kjønn. 

Alkohol og andre rusmidler 

Folkehelseutfordringer knyttet til rusmidler er når skadelig bruk eller avhengighet oppstår. Som rusmiddel regner vi alkohol, vanedannende legemiddel og ulovlige rusmiddel (narkotika) som blant annet cannabis, amfetamin, heroin og kokain (FHI). Vanedannende legemidler er hovedsakelig beroligende midler og sovemiddel av typen benzodiazepiner. Personer med skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler, har ofte andre psykiske lidelser og somatiske sykdommer i tillegg (FHI).

Alkohol 

Det har vært en nedgang i ungdomsbruk av alkohol siden årtusenskiftet, men det er fremdeles unge som drikker, og da særlig mot slutten av tenårene. Menn drikker mer, oftere og mer risikofylt enn kvinner (FHI). Eldre drikker oftere enn yngre, men de har et mindre risikofylt drikkemønster. 

Alkoholforbruket har en omvendt sammenheng med utdanning og inntekt, der de med høyest inntekt og utdanning drikker mest, men lavere omfang av risikofylt drikking (FHI).

Ifølge folkehelseundersøkelsen gjennomført i 2021 svarer 25 % i Larvik at de drikker alkohol to ganger i uken eller oftere. Dette er noe lavere enn gjennomsnittet for Vestfold (27 %). Det er flere menn enn kvinner som drikker alkohol minst to ganger i uken og andelen stiger betydelig med økende alder. 

Når det kommer til episodisk høyt alkoholforbruk månedlig eller oftere ligger Larvik (16 %) rett under snittet for Vestfold (17 %). Det er flere menn enn kvinner som har et episodisk høyt alkoholforbruk, og andelen er høyest i den yngste aldersgruppen.  

Andelen som drikker alkohol, endrer seg mye i løpet av ungdomstiden. 87 % av ungdomsskoleelevene i Larvik oppgir at de aldri drikker noen form for alkohol eller at de bare har smakt et par ganger. Det er en økning fra 82 % i 2013 og 86 % i 2017. 3 % av ungdomsskoleelevene oppgir at de drikker alkohol nokså jevnlig og kun én prosent oppgir at de drikker hver uke. Alkoholbruken øker med alderen, de fleste debuterer med alkohol på videregående.

Narkotika og andre rusmidler 

Bruk av hasj og andre narkotiske stoffer er ulovlig i Norge. Denne type bruk skiller seg derfor fra bruk av alkohol, som både er lovlig og mer sosialt akseptert. Hyppig og langvarig narkotikabruk medfører risiko for både akutte og kroniske helseskader og problemer (FHI). Den alvorligste konsekvensen er tidlig død. I gjennomsnitt har 265 personer dødd årlig i Norge de siste 10 årene som en direkte konsekvens av sitt forbruk av narkotiske stoffer. I Norge har overdoser vært den nest viktigste årsaken til død for menn under 50 år. Narkotikabruk er også forbundet med sosiale skader, for eksempel marginalisering og konsekvenser av kriminalitet (FHI).

Cannabis 

Cannabis er det mest brukte narkotiske stoffet i den norske befolkninga (FHI). På landsbasis har andelen ungdom som har prøvd cannabis økt de siste årene (Ungdata). Det er også flere unge enn for en tid tilbake som forteller at de har blitt tilbudt stoffer som hasj eller marihuana.  

Ifølge ungdataundersøkelsen i 2021 har flere ungdomsskoleelever i Larvik blitt tilbudt hasj eller marihuana enn tidligere (17 % i 2021 mot 12 % i 2017), men andelen av ungdomsskoleelevene som har brukt, er det samme som ved sist undersøkelse i 2017, på 3 %.  

Bruken av hasj øker betydelig i Larvik i løpet av tenårene (13 % på videregående). Andelen for Larvik samsvarer med nasjonale tall for aldersgruppen 16-20 år (12,3 %) i 2022 (FHI).  

Sentralstimulerende stoffer 

Etter cannabis er de sentralstimulerende stoffene kokain, amfetaminer og ecstasy/MDMA de illegale stoffene som oftest rapporteres brukt i befolkningsundersøkelsene i Norge (FHI). Kokain var det sentralstimulerende stoffet flest rapporterte bruk av de siste 12 månedene. For aldersgruppen 16-30 år har det vært en markant økning i andelen som har brukt kokain siste 12 måneder på landsbasis, fra 2,2 % i 2013 til 4,7 % i 2022. 

Det finnes ikke lokale tall for disse stoffene, men i Ungdata-undersøkelsen spørres det om bruk av andre narkotiske stoffer enn cannabis. Andelen som oppgir at de har brukt andre narkotiske stoffer enn cannabis siste 12 måneder i Larvik er 4 % av elevene på VG1, 8 % på VG2 og 6 % på VG3.

Vanedannende legemidler 

Vanedannende legemidler omfatter smertestillende midler, angst- og sovemidler og noen andre legemidler (FHI). Over 1 million mennesker får hvert år forskrevet minst én resept på et vanedannende legemiddel. Den aller største delen av disse bruker disse legemidlene etter intensjonen med godt resultat. Et lite mindretall har skadelig bruk eller avhengighet av vanedannende legemidler. 

Bruken av vanedannende sovemidler som benzodiazepiner har gått noe ned i Larvik de siste årene. Bruken er betydelig høyere blant kvinner enn menn. Larvik totalt sett har høyere forbruk både av sovemidler og vanedannende sovemidler enn i landet som helhet.

Bruken av smertestillende opioider har hatt en økning frem til 2016-2018, for så å flate ut. Kvinner i Larvik har et høyere forbruk av smertestillende opioider enn landsgjennomsnittet for kvinner. 

Nedgangen i bruken av benzodiazepiner og utflating i bruken av opioider kan ha sammenheng med økt fokus blant helsepersonell på skadelig virkning og manglende effekt over tid for disse legemidlene, i tråd med endringer i nasjonale behandlingsanbefalinger. 

Fysisk aktivitet 

Helsegevinsten ved å være fysisk aktiv gjelder for alle aldersgrupper og er en helt sentral beskyttelsesfaktor mot en rekke sykdommer (VTFK). Regelmessig fysisk aktivitet i barne- og ungdomsårene er viktig for normal vekst og utvikling. Det virker også positivt på den psykiske helsen, konsentrasjon og læring. Regelmessig fysisk aktivitet i ungdomsårene ser også ut til å være viktig for å skape gode vaner for resten av livet. 

For lite aktivitet og for mye stillesitting kan øke risikoen for en rekke sykdommer som hjerteinfarkt, kreft og type 2-diabetes og for tidlig død. For lite bevegelse er også en av hovedårsakene til overvekt blant ungdom og voksne, og en utfordring som påvirker de fleste sykdomsbyrdene i samfunnet (FHI).

Det er dokumentert at økt fysisk aktivitet i skolen har positiv effekt på regning, lesing og læringsmiljø (Helsedirektoratet). Kostnaden for en utvidelse fra to timer kroppsøving per uke til fem timer per uke kan anslås til 4,5 mrd. kr per år for grunnskolens ti trinn. Den potensielle velferdsgevinsten i livsløpsperspektivet er i størrelsesorden 27 ganger tiltakskostnadene. Det betyr at så lenge en av 27 elever endrer adferd i et livsløpsperspektiv, vil tiltaket være lønnsomt. 

Status 

Det er særlig hverdagsaktiviteten som har blitt redusert de siste årene (VTFK). Fysisk aktivitet som tidligere var en del av arbeid og daglige gjøremål er sterkt redusert. Stillesitting på skole, jobb, transport og foran skjerm er en utfordring for folkehelsa. 

Ifølge Ungdata 2021 trener de aller fleste ungdommene i Larvik minst én gang i uken (79 %), og 40 % oppgir at de trener minst 5 ganger i uken. 

Det er stor variasjon i hvilke treningsaktiviteter de driver med. Mens mange driver med en idrett gjennom et idrettslag (47 %), har andre treningssenteret som sin faste treningsarena (30 %). Ungdata viser at 53 % av 8.klassingene i Larvik er med i organisert idrettslag, og at andelen synker med økende alder. Frafallet skjer nokså jevnt utover i ungdomsalderen, og flere slutter i overgangen mellom ungdomsskolen og videregående. Frafallet er større for jenter enn for gutter. 

Ifølge Folkehelseundersøkelsen 2021, svarer 21 % i Larvik at de har minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet minst fire ganger i uken. Gjennomsnittet i Vestfold var ca. 19 %. De med høyest utdanning (25 %) er betydelig mer fysisk aktive enn de med lavest utdanning (15 %).  

I gjennomsnitt oppgir befolkningen i Larvik å være stillesittende 6,7 timer i hverdagen. Dette er tilnærmet likt gjennomsnittet for Vestfoldskommunene. Den yngste aldersgruppen (18-29 år) er mest stillesittende, deretter er det relativt stabilt i aldersgruppene fra 30 til og med 69.

Søvnvaner 

Søvn reguleres av tre forhold: døgnrytme, oppbygget søvnbehov og vaner og atferd (SOVno). Søvn er viktig for helse og velvære, og lite søvn og dårlig søvnkvalitet kan ha en rekke negative konsekvenser for helsa, både fysisk og psykisk. Overvekt kan gi dårligere søvn (eksempel søvnapné) og for lite søvn kan øke risiko for overvekt. Søvn er også viktig for læring og hukommelse, og nok søvn er viktig for å konsentrere seg og tilegne seg ny kunnskap på skolen.

Status

Voksne anbefales å få 7-9 timer søvn per natt (NSP, Helse Bergen). Folkehelseundersøkelsen 2021 viser at gjennomsnittlig søvnlengde i Larvik var 6,7 timer. Det er tilsvarende som i de andre kommunene i Vestfold.  

Ungdataundersøkelsen fra 2021 viser at majoriteten av ungdom i Larvik ikke når den anbefalte søvnlengden. 

I løpet av ungdomstiden øker behovet for søvn, og anbefalt søvnlengde for ungdom mellom 14 og 17 år er 8-10 timer. De fleste ungdoms- og videregåendeskoleelevene i Larvik sover mellom 7-8 timer per natt, men søvnlengden blir kortere på videregående, hvor en stor andel oppgir at de har sovet mindre enn 6 timer. 

En norsk studie viste at de som hyppig brukte datamaskin eller mobiltelefon på soverommet, rapporterte at de la seg og stod opp senere sammenlignet med de som sjeldent eller aldri brukte elektroniske medier på soverommet (SOVno). En annen studie viste at overdreven bruk av elektroniske medier var assosiert med senere leggetid og kortere søvnlengde. Det er også vist sammenheng mellom lyseksponering fra skjermer og søvnvansker. 

Skjermvaner 

Barn og unge som bruker mye tid foran skjerm som tv, mobiltelefon, PC og nettbrett, rapporterer i større grad dårligere psykisk helse enn barn og unge som bruker mindre skjerm. Det er også observert sammenhenger mellom tidsbruk på sosiale medier og symptomer på depresjon (FHI).

Videre er det observert sammenhenger mellom bruken av sosiale medier og problemer knyttet til kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Bruk av media er også knyttet til søvn. Ungdata-undersøkelsen viser en sammenheng mellom søvnproblemer og skjermtid: jo flere timer brukt på skjerm, jo flere opplever søvnproblemer (VTFK). Mye passiv bruk av skjerm kan også føre til mye stillesitting som har negativ effekt på helsen.

Status 

Andelen unge på landsbasis som bruker minst tre timer foran en skjerm har økt siden 2015. Larvik ligger høyere enn landsgjennomsnittet når det gjelder å bruke minst tre timer daglig foran en skjerm, utenom skoletid. 77 % av ungdomsskoleelevene i Larvik bruker minst tre timer foran skjerm, mot 64 % på landsbasis. Dette har også økt fra 2017 i Larvik (62 %).

Det skal derimot taes i betraktning at ungdataundersøkelsen 2021 ble gjennomført under koronapandemien med restriksjoner på sosial kontakt og mange av ungdommene brukte digitale flater for å holde kontakten med venner og familie.  

Det er betydelige kjønnsforskjeller i ungdommenes skjermaktiviteter. Mens gutter er langt mer opptatt av spill, er jenter oftere på sosiale medier. Jenter bruker også samlet sett noe mer tid enn gutter på filmer, serier og TV-programmer.

Vaksinasjon 

Det anbefalte vaksinasjonsprogrammet, som tilbys alle barn og ungdommer i Norge, omfatter vaksiner mot 12 forskjellige infeksjonssykdommer. I tillegg inngår BCG-vaksine mot tuberkulose for barn med foreldre fra land med høy forekomst av tuberkulose.

Den første vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet gis ved seks ukers alder og den siste vaksinen på 10. klassetrinn. Dersom barn av ulike grunner ikke har fått en eller flere av programvaksinene til ordinær tid, har de rett på et gratis tilbud med vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet opp til de er 20 år (FHI). 

Gjennom vaksinasjon kan noen av de farlige smittsomme sykdommene forebygges på en enkel og effektiv måte. For enkelte sykdommer vil vaksinasjonen føre til livslang beskyttelse, i andre tilfeller reduseres effekten etter noen år og man trenger oppfriskningsdoser.  

Barnevaksinasjonsprogrammet 

Folkehelseinstituttet anslår at 92–95 prosent vaksinasjonsdekning er nødvendig for å oppnå flokkbeskyttelse mot meslinger og kikhoste. For flokkbeskyttelse mot difteri og polio er 80–85 prosent vaksinasjonsdekning tilstrekkelig. 

Influensavaksine

Å vaksinere mot influensa beskytter mot influensasykdom og alvorlige følgesykdommer. Influensa skyldes virus og kan være alvorlig for eldre og personer med kroniske sykdommer/ nedsatt immunforsvar.

WHO og Norge har et mål om at 75 prosent i risikogruppene blir vaksinert. Per i dag er dekningen lavere enn dette. Det har imidlertid vært en positiv trend over flere år og dekningen er mer enn doblet i de fleste målgrupper fra 2015 til 2021.

I Larvik var i gjennomsnitt 63,9 % over 65 år influensavaksinerte i 2022/2023. Det er en økning fra 21,1 % i 2015/2016.

Vaksine mot covid-19

SARS-Cov-2 er navnet på viruset som forårsaker sykdommen covid-19. Viruset ble identifisert i januar 2020, og medførte pandemi, et verdensomspennende utbrudd. Fra det nye koronaviruset kom til Norge i februar 2020 til april 2023 har de aller fleste blitt smittet minst én gang. Koronaviruset vil likevel ikke forsvinne; det vil fortsette å utvikle seg og vi vil se nye varianter. Det betyr at de fleste vil bli smittet flere ganger i livet. 

Vaksinasjon og gjennomgått infeksjon har bidratt til utbredt immunitet i befolkningen. Risiko for alvorlig forløp er redusert. Men det vil fortsatt forekomme alvorlige tilfeller, særlig blant de eldste. Selv om den kritiske fasen av pandemien er over, er det fortsatt viktig med god overvåkning og beredskap og oppfriskningsvaksinasjon for personer med økt risiko for alvorlig sykdom  (FHI).

I Larvik kommune har det vært svært god oppslutning om det offentlige korona vaksinasjonsprogrammet. Vi er nå over i en fase der det anbefales oppfriskningsvaksine til risikogrupper, definert ut i fra alder og bakenforliggende sykdom. På sikt regner man med at dette blir en del av den sesongbaserte vaksinasjonen.