Bakgrunn og lovgrunlag

Folkehelseoversikten er utarbeidet med bakgrunn i folkehelseloven. I folkehelselovens § 5 fremkommer det at kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de negative og positive faktorene som spiller inn på denne.

Kommunen skal være særlig oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Tilstrekkelig oversikt over befolkningsutvikling, helsetilstand og påvirkningsfaktorer er nødvendig for å synliggjøre de folkehelseutfordringene man står overfor i kommunen.

Hvert fjerde år skal det utarbeides en slik oversikt som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Folkehelseoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med planstrategien. I arbeid med kommuneplaner skal kommunen fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i folkehelseoversikten.   

Lov og forskrift gir noen rammer for oversiktens innhold på overordnet nivå. Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i § 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger om og vurderinger av:

1. Befolkningssammensetning
2. Oppvekst- og levekårsforhold
3. Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø
4. Skader og ulykker
5. Helserelatert atferd
6. Helsetilstand

Oversikt over helsetilstanden og dens påvirkningsfaktorer er en nødvendig del av det systematiske folkehelsearbeidet. I neste omgang er det viktig å omsette hovedutfordringer til strategier, mål og tiltak. Iverksatte tiltak bør være kunnskapsbaserte og evalueres. 

Risiko- og beskyttelsesfaktorer

Ved å ha kunnskap om risikofaktorer, deres omfang, hvem som rammes og hvordan, vil vi som samfunn bli bedre rustet til å legge til rette for at flest mulig barn skal vokse opp under best mulige forhold og få best mulige levekår og betingelser (FHI).

I arbeidet med å fremme helse er det viktig å fokusere både på hvordan vi kan redusere omfanget av risikofaktorer og hvordan vi kan fremme betydningsfulle beskyttelsesfaktorer. 

Risikofaktorer er faktorer hos individet eller i miljøet som har en sammenheng med økt sannsynlighet for fremtidig negativ utvikling.

Beskyttelsesfaktorer er faktorer hos individet eller i miljøet som har en sammenheng med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ utvikling. Risiko for en uheldig utvikling øker med antall risikofaktorer og ved fravær av beskyttelsesfaktorer (HDIR).

Påvirkningsfaktorene ligger på ulike nivåer og både levekår og levevaner påvirker helsetilstanden i befolkningen, som vist i modellen til Whitehead og Dahlgren. Faktorene kan virke alene eller sammen ha en direkte eller indirekte påvirkning på helsen.

Statistikk og helseoversikter kan ha stor nytteverdi i folkehelsearbeidet. Det er viktig å være klar over utfordringer i bruk og tolkning av statistikk. Statistikk gir ofte et grunnlag for undring og spørsmål – heller enn fasitsvar og løsninger.

Et eksempel som viser utfordringene, er statistikk over økende bruk av enkelte medikamenter i samfunnet. Dette kan tolkes på flere måter – det kan være flere personer med sykdom enn tidligere, men det kan også være at risikoen for sykdom blir oppdaget tidlig eller at grensene for å igangsette medikamentell behandling har blitt endret. Ofte er det en kombinasjon av flere faktorer. Videre kan det være økning på enkelte indikatorer knyttet opp imot et økt fokus på området. 

Sosiale helseforskjeller 

Kommunen skal ifølge lov om folkehelsearbeid være spesielt bevisst på hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. I mars 2023 lanserte regjeringen Folkehelsemeldingen (2022- 2023) – Nasjonal strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller. Her kan vi lese at sosiale helseforskjeller er systematiske forskjeller i helsetilstand som følge av forskjeller i sosiale og økonomiske kategorier, slik som yrke, utdanning og inntekt. Dette er helseforskjeller som er skapte av samfunnet, og som det er mulig å gjøre noe med.

Litt bedre sosioøkonomisk status gir litt bedre helse statistisk sett (Helsedirektoratet, 2005). Det gjelder gjennom hele det sosiale hierarkiet, og blir ofte omtalt som den sosiale gradienten. Årsakene til sosiale helseforskjeller spenner fra grunnleggende faktorer som økonomi og oppvekstsvilkår, via risikofaktorer som arbeids- og bomiljø, til mer umiddelbare påvirkningsfaktorer som helseatferd og bruk av helsetjenester. De ulike områdene kan betraktes som sammenhengende og til dels overlappende årsakskjeder.

Sosial ulikhet i helse utvikler seg også i et livsløp. Barns levekår og omgivelser i oppveksten påvirker blant annet utdanningsløp og yrkesmuligheter senere i livet, som igjen påvirker helse i voksen alder. Dessuten har tilgang på ressurser i oppveksten som sunt kosthold, frisk luft og fysisk aktivitet en direkte betydning for helsen senere i livet.

Ved lesing av dette dokumentet må det vises varsomhet ved tolkning av statistikken som presenteres. Bortsett fra indikatorene fra folkehelseprofilene til Folkehelseinstituttet, er ingen av tallene er signifikanstestet. Stort sett brukes andeler og rater som enheter. Dette kan skjule størrelsen på de faktiske tallene. Vær derfor varsom med å bruke andelene ukritisk. Noen av de faktiske tallene er ganske små, og prosentandeler kan derfor variere fra år til år på grunn av tilfeldige variasjoner.

I folkehelseoversikten presenteres statistikk ut fra enkelte befolkningsgrupper. Det kan være grupper basert på kjønn, alder, bosted, landbakgrunn m.m. Dette er ment for å belyse trekk i befolkningen basert på forskning knyttet til hvordan helse fordeler seg ulikt mellom grupper i befolkningen. Det er ikke ment å stigmatisere enkelte grupper, men heller bidra til forståelse og mulighet for å rette innsats mot de som trenger det mest. Selv om helseutfordringer kan være større totalt sett i en gruppe enn i en annen, betyr det ikke at det gjelder for alle individene i gruppen.