Larvik kommune står overfor store utfordringer for den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det betyr at vi må gjøre endringer for å levere gode tjenester til innbyggerne våre i framtida.
Ifølge ferske tall fra SSB forventes det at en av fem nordmenn vil være 70 år eller eldre i 2050. Befolkningen over 80 år forventer vi at dobler seg innen 2050 og at de utgjør nesten én million innen 2100.
Til sammenligning viser tall for Larvik at det om bare få år, i 2030, være 3848 personer over 80 år i Larvik, som er en økning på 1137 personer i perioden 2024–2030. Det er en økning på hele 42 prosent.
I tillegg til at vi blir flere og flere eldre, ligger Larvik kommune langt under landsgjennomsnittet for skatteinntekter fra staten, og er i en krevende økonomisk situasjon.
– Helse og mestring har svært mange lovpålagte oppgaver som skal ivaretas med allerede knappe rammer. I tillegg har vi krav om innsparing på 10 millioner kroner i 2024, og fra 2025 øker det til 35 millioner kroner, sier kommunalsjef Guro Winsvold.
Vi er helt avhengige av at de som kan klare seg uten kommunens hjelp tar i bruk hjelpemidler, helseteknologi, deltar i aktiviteter og tilbud det ikke må søkes om
Vi må ta større ansvar selv
Hvis kommunen skal være i stand til å hjelpe dem som trenger det aller mest også i årene fremover, må alle innbyggere, pasienter og pårørende forvente å ta et større ansvar for eget liv, helse og alderdom enn det vi har vært vant til. Det skal også mer til for å få vedtakstjeneste nå enn før, og hvis du får vil nivået være lavere.
Hanna Marie Wiig Andersen er virksomhetsleder for Helseforvaltning i kommunen, og er leder for Tjenestekontoret, helsestasjon for eldre og Helsehjelpa.
– Det er mange av våre innbyggere som av ulike årsaker ikke kan ta ansvar selv, for eksempel på grunn av komplekse og sammensatte diagnoser, stort hjelpebehov eller fordi de ikke har pårørende. Det er nettopp derfor vi må gjøre endringer, slik at vi også i årene fremover kan hjelpe dem. Vi er helt avhengige av at de som kan klare seg uten kommunens hjelp tar i bruk hjelpemidler, helseteknologi, deltar i aktiviteter og tilbud det ikke må søkes om, sier Wiig Andersen.
Derfor har kommunen utarbeidet Tjenesteguiden, som viser tilbud og aktiviteter i hele kommunen, også innenfor frivillighet, kirke og ideelle organisasjoner.
Look to Asbjørn!
Wiig Andersen understreker at det er positivt å ta et større ansvar selv.
– Det er bra for den enkelte å være selvstendig og selvhjulpen. Det er ingen som har godt av å være passive og vente på hjelp fra kommunen. Det er forbundet mye mer livsglede med det å klare seg selv og mestre daglige oppgaver, i motsetning til det å være avhengig av hjelp fra andre, forteller hun, og oppfordrer flere til å se til 92 år gamle Asbjørn Guren. Han forstod at det var mulig å klare seg på egenhånd etter å ha lest Tjenesteguiden.
Asbjørn Guren er 92 år gammel, og har vært gjennom både hjerneslag og ulike hofteoperasjoner. Takket være tre treninger i uka, gode hjelpemidler og et godt sosialt nettverk lever 92-åringen et selvstendig liv i egen leilighet.
Slik kan du ta ansvar selv
De fleste innbyggere vil bo så lenge som mulig hjemme. Men da må du også ta ansvar slik at det faktisk kan bli mulig. Derfor er det viktig å planlegge for egen alderdom.
Her er noen spørsmål du kan stille deg selv eller hvis du er pårørende til noen:
- Planlegge for egen alderdom, hvordan vil jeg at livet mitt skal være når jeg blir eldre?
- Hvilke utfordringer har jeg i dag, hvordan vil det se ut om fem år, om ti år?
- Hvis jeg har fått en diagnose må bli jeg bli ekspert på egen sykdom. Diabetes, KOLS, hjertesykdom, lungesykdom, nyresykdom eller demens – hva betyr det for meg i dag, hvordan vil det se ut i fremtiden?
- Kan jeg bli boende i egen bolig, med tilrettelegging – eller må jeg flytte?
- Hvilke hjelpemidler finnes?
- Har jeg fått en demensdiagnose må jeg innrette meg etter det, og lære meg å bruke helseteknologi mens jeg fremdeles kan. Jeg må for eksempel bli vant til gå med GPS, slik at jeg kan bo i egen bolig så lenge som mulig.
Tid for handling
Helsepersonellkommisjonen la i 2023 fram en rapport som bekrefter at Norge går tom for folk før vi går tom for penger.
– Det betyr at vi ikke bare kan utdanne oss bort fra utfordringene, vi har ikke menneskene, forklarer Guro Winsvold.
Virksomhetsleder for Helseforvaltning, Hanna Wiig Andersen, forteller at det nå handler om å løse oppdraget sammen – kommunen og innbyggere.
– Vi som er pårørende må forvente å hjelpe til litt ekstra. Pasienter vil nå få spørsmål om de har nettverk og/eller pårørende, og pårørende vil få spørsmål om hva de kan bidra med. Vi kan ikke kreve at pårørende bidrar, men vi håper at en kan bidra med det en har mulighet til. Litt er bedre enn ingenting!, sier hun og understreker at det som ikke har pårørende selvsagt får den hjelpen de skal.
Bruk tjenesteguiden
I fjor lanserte vi en guide til helsetjenester. Her finner du alle tilbud, aktiviteter og tjenester det ikke må søkes om - i tillegg til en oversikt over tilbud og tjenester det må søkes om. For tjenestene det må søkes om, må ulike vilkår være oppfylt.
Ta gjerne kontakt med Helsehjelpen eller Tjenestekontoret for å få veiledning og informasjon:
Helsehjelpen er lokalisert på Byskogen sykehjem ved Larvik sykehus. Her kan alle innbyggere henvende seg for å få råd, informasjon og veiledning hvis du har utfordringer eller spørsmål om egen helse. Formålet til Helsehjelpen er å bidra til at du kan få hjelp til å mestre hverdagen din selv med noen helseutfordringer, og veiledning for å unngå at helsetilstanden din forverres.
Tjenestekontoret holder også til på Byskogen sykehjem. Her kan innbyggere og samarbeidspartnere som fastleger og sykehus, søke om helse- og omsorgstjenester, og få mer informasjon.
