Informasjon til foreldre om Jeg er meg i barnehage og barneskole i Larvik,
Hva er “Jeg er meg!”
“Jeg er meg!” er et prosjekt som har pågått i Larvik kommune siden 2018. Prosjektet har som målsetting å fremme barns seksuelle helse og å forebygge seksuelle overgrep.
De fleste kommunale barnehager, alle helsestasjonene og noen barneskoler deltar i prosjektet.
For at ansatte både skal kunne snakke med barn om kropp, seksualitet og grenser på en god og ivaretakende måte, og kunne veilede foreldre i å kunne snakke med barna sine om det samme, er det viktig at de selv har god kunnskap og et bevisst og reflektert forhold til egne holdninger og erfaringer.
Det jobbes derfor med å heve kompetansen hos de ansatte på temaene barns seksualitet, seksuelle overgrep mot barn og samtaler med barn. Ved å øke denne kompetansen hos ansatte, er vårt håp at de blir satt i bedre stand til å snakke med barn om disse temaene, og skape trygge arenaer der barn kan få kunnskap.
Hvorfor trenger vi “Jeg er meg!”?
Grunnlaget for sunn seksuell helse legges allerede tidlig i småbarnsalder. Kunnskap om kropp, følelser og relasjoner er viktige forutsetninger for at barn utvikler mestringskompetanse for egen helse, og legger grunnlaget for en helsefremmende livsstil og gode valg senere i livet.
Åpenhet og det å gi barn et ordforråd som gjør at de kan snakke om kropp, seksualitet og grenser, kan virke forebyggende mot seksuelle overgrep og bidra til at barn blir tryggere på å sette egne grenser for kroppen sin.
Undersøkelser viser at én av fem jenter og én av fjorten gutter utsettes for seksuelle overgrep før de fyller 18 år. Vold og seksuelle overgrep er ansett som et folkehelseproblem. Konsekvensene av vold og seksuelle overgrep er alvorlige. Forskning viser sammenhengen mellom hvordan krenkelser i barndommen kan føre til både fysisk og psykisk sykdom senere i livet.
Vold og seksuelle overgrep skjer mot barn i alle typer hjem, i alle kulturer og via internett. Seksuelle overgrep begås som oftest av en som barnet har en relasjon til.
Mange barn holder det hemmelig at de blir, eller har blitt utsatt for seksuelle overgrep. En norsk studie viser at overgrepsutsatte i snitt venter over 17 år med å fortelle om sin hemmelighet. Dette kan være fordi barn ikke vet at det de utsettes for er ulovlig, fordi de kan være redde for å ikke bli trodd eller redde for konsekvensene dersom de forteller. De kan også føle skyld og skam.