Kriseberedskap

Innhold

Prinsipper i overordnet beredskapsplan.

Larvik kommunes beredskap bygger på mål- og retningslinjer for beredskapen, vedatt av kommunestyret desember 2017. Her inngår også hvilke fullmakter ordfører/rådmannen har samt opprettelsen av et beredskapsråd.
Larvik kommune har en egen overordnet beredskapsplan, her følger noen prinsipper i denne:

Krise/hendelse oppstår

En i organisasjonen får melding om at det har oppstått en uønsket hendelse. Det tas kontakt med en i kriseledelsen. Vedkommende vurderer dette så alvorlig at det tas kontakt med rådmannen og/eller ordfører.
Melding om krise kan også kommer fra Politiet, alarmsentralen VestViken 110 og Fylkesmannen. Da kommer de som regel inn til rådmann og/eller beredskapskoordinator.
Kriser/hendelser av mindre karakter kan håndteres av kommunalsjefene, rådmannen og eller beredskapskoordinator uten at øvrig beredskapsledelse er involvert.

Innkalling til kriseledelse

Rådmannen/ordfører beslutter om kriseledelsen skal innkalles. Det tas kontakt med beredskapskoordinator som har ansvaret for innkallingen. Innkallingen skjer først på SMS via krisehåndteringsverktøyet DSB-CIM. Får man ikke tak i vedkommende ringes det på telefon. Alle skal kvittere på mottak av denne meldingen.
Kriseledelsen møter i Feyersgt. 7, møterom Bommestad til angitt tidspunkt. Ved strømbrudd vil møtested være Gjærdal 12 (IT-avdelingens lokaler).
Hele sentraladministrasjonens lokaler vil være tilgjengelig for kriseledelsen.
All informasjon, meldinger, oppgaver, tiltak, rapporter loggføres i DSB-CIM. Her er det mulig for alle i beredskapsorganisasjonen og lese informasjon. Kriseledelsen har egne loggførere.
Politiet anmodes om å møte i kriseledelsen ved behov. Beredskapskoordinator/sekretariatsleder innkaller andre ressurspersoner avhengig av krisens art. Kriseledelsen avgjør hvilke andre ressurser som bør være til stede i kriseledelsen og/eller etablerer seg i nærheten av kriseledelsen.

Opprette krisestab

Krisestab kan opprettes uten at kriseledelsen innkalles. Hvem som deltar i krisestaben er avhengig av hendelsen, men beredskapskoordinator og leder for samfunnskontakt er alltid med.

Opprette informasjonstjeneste

Informasjonstjenesten etableres så raskt som mulig. Som regel er det stor pågang på informasjon og telefonhenvendelser skal takles. Avhengig av krisens art må det innkalles nok ressurser til å betjene fortløpende henvendelser over telefon. Det er laget egen plan for informasjon til befolkningen og media.

Informasjon

Det lages et pressesenter i kantina (underetagen) i Feyersgt. Med inngang Nedre Torggt. Ordføreren forestår kontakten med presse og med hjelp av kommunikasjonsrådgiver.

Informasjon til ansatte vil være særskilt viktig under hele krisen og det må avklares hvilken informasjon ansatte til en hver tid kan gi ut eksternt.
Websiden til kommunen veksler til krise, og nyheter blir her lagt ut forløpende. Vi har egen kontaktliste for media som brukes av kommunikasjonsrådgiver.
Det kan brukes både Facebook og Twitter etter behov.

Oppgavene i kommunal kriseledelse

Kommunens beredskaps- og krisehåndteringsorganisasjon kan bl.a. ha følgende oppgaver:

  • gi bistand ved evakuering av personer fra utsatte områder,
  • gi bistand til innkvartering av evakuerte og/eller redningsmannskaper,
  • yte bistand i arbeid med å ta hånd om skadde og forulykkede personer,
  • gi omsorg til personer som har vært utsatt for påkjenninger – psykiatri og sorgarbeid,
  • innhente og formidle informasjon til berørte, pårørende, publikum og media,
  • etablere og sørge for forpleining og forsyningsstøtte,
  • sørge for sikring av helsemessig trygge næringsmidler – inkl. drikkevann,
  • kartlegge og sørge for utbedring av skader på anlegg og infrastruktur,
  • opprydding, opprenskningsarbeid og avfallsdeponering,
  • sørge for vern og sikring av kulturverdier.

Blant annet følgende faktorer er viktige for å kunne lede en virksomhet ved krise:

  • Etablering av målstruktur for krisehåndteringsarbeidet.
  • Forhåndsdefinerte roller/funksjoner som er kjent og man har øvd på
  • Fordele og planlegge ressursene for hele krisens tidsløp, reservekapasitet
  • Informasjonsinnhenting og analyse av situasjonen.
  • Informasjonsstrategi overfor publikum og media.
  • Kunnskap om pressens arbeidssituasjon og arbeidsmåter.
  • Evne til å håndtere desinformasjon.
  • Utvikling av ulike handlingsalternativ.
  • Forstå og møte sosiale, økonomiske og politiske dimensjoner ved krisen.
  • Lede gjennomføringen av valgt løsning.
  • Evne til å tenke strategisk under press og til å håndtere stress.
  • Evne til å håndtere sammensatte problemstillinger og raske endringer.

Evakuering

Det er laget en egen plan for evakuering, innkvartering og forsyning. Dette arbeidet ledes av en egen evakueringsleder. Vedkommende har et team bestående av ansvarlig for hhv innkvartering, forsyning og transport.
Larvik kommune har avtale med Larvik Røde Kors som bidrar med å drifte evakueringsstedene. Aktuelle evakueringssteder (eventuelt ekauerings- og pårørendesteder) er: Huldrehallen (Svarstad), Kveldehallen, Bommestadhallen, Tjølling barne og ungdomsskole, Stavernshallen, Farrishallen, Røde Kors Huset og Boligmappa Arena. Kriseledelsen i samarbeid med Politiet avgjør hvilket sted som velges.

Ved behov for større evakuering ut av kommunen er Oslofjorden Conferens Center, Stokke et sted Fylkesmannen har inngått avtale.

Ansvar i krise

I en hendelse vil det normalt være Politiet som er skadestedsleder. Som regel vil Politiet anmode kommunen om bistand og det opprettes kontakt mellom kriseledelsen og skadestedsleder. All informasjonshenting fra skadestedet skal gå gjennom denne kanalen.

Ved større krise- og ulykkessituasjoner, eller når politiet ikke kan håndtere situasjonen selv, kan politiet opprette lokal redningssentral (LRS) for best mulig å utnytte de samlede hjelpe- og redningsressurser.

Kommunen vil normalt ha ansvaret for kriseledelsen ved hendelser og situasjoner innenfor kommunal virksomhet og ved ulike hendelser som strekker seg over lengre tid og hvor fare for tap av menneskeliv er lav – som ved situasjoner med flom eller frost.

I en oljekatastrofe ala «Full City» i 2009 vil det være IUA (interkommunalt utvalg for akuttforurensning) som har ansvaret for å følge opp. Vestfold region ledes av Vestfold Interkommunale Brannvesen IKS

Kriser skal i utgangspunktet håndteres etter de følgende fire hovedprinsippene:

Ansvarsprinsippet: Den myndighet eller organisasjon som har det daglige ansvaret for et område, har ansvaret for beredskapsforberedelser og utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer.

Likhetsprinsippet: Organisasjonen under en krise skal være mest mulig lik den som er til daglige.

Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på et lavest mulig nivå i organisasjonen.

Samvirkeprinsippet: Berørt myndighet eller organisasjon har selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med andre aktører i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

Beredskap er et lederansvar. Det eksisterende tjenesteapparat og normale ledelses- og kommandolinjene skal i størst mulig grad benyttes under alle typer krisehåndtering.

Til toppen