Velferdens pris

Onsdag neste uke skal jeg presentere forslaget til neste års budsjett for våre folkevalgte. 

Vi i administrasjonen legger da frem våre faglige vurderinger og anbefalinger, men det er de folkevalgte som skal diskutere og justere budsjettet, før det vedtas på kommunestyremøtet i desember.

Kort oppsummert:

• Larvik kommune har lave inntekter og høy gjeld.
• Driften vår er effektiv. 
• Vi har økende behov for velferd, spesielt innenfor helse og omsorg.
• Vi har behov for økt bemanning.
• Vi trenger penger til investeringer i helsehus, sykehjemsplasser og legevakt
• Vi trenger penger til å investere i tiltak som fremmer næringsutvikling, attraktivitet og verdiskaping.

Denne kombinasjonen av økonomiske utfordringer og fremtidige behov gjør at våre folkevalgte står foran en viktig og vanskelig oppgave. 

Vi har for lave inntekter

Budsjettet vårt er delt inn i investeringsbudsjett og driftsbudsjett. I investeringsbudsjettet legges de kjøp som kommunestyret vedtar, for eksempel å bygge et sykehjem eller kjøpe en brannbil. I driftsbudsjettet setter vi av penger til hva det vil koste å fylle sykehjemmet med beboere og ansatte, og forsikringer og drivstoff til brannbilen.

Kommunestyret har de siste årene vedtatt store og viktige investeringer, blant annet for skole og barnehage. For å finansiere dette er det tatt opp lån. Nå betaler vi - selv med dagens rekordlave rentenivå – ca. 147 millioner kroner i renter og avdrag årlig. Dette betyr 147 millioner kroner mindre i vårt budsjett til å drifte tjenestene våre, og til å ansette for eksempel lærere og helsefagarbeidere.

Larvik kommunes demografi gjør at vi har lavere inntekter enn sammenlignbare kommuner. Vi har et lavt utdanningsnivå, en økende eldre befolkning og et fallende barnetall på 21. året. Dette bidrar til at vi kun har 90% av landsgjennomsnittet i inntekter fra staten. Skulle Larvik kommune levert tjenester på tilsvarende nivå som sammenlignbare kommuner, måtte vi ha hatt ca. 250 millioner kroner mer.

I 2020 brukte vi netto ca. 55-60 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet på administrasjon enn sammenlignbare kommuner som Sandefjord, Tønsberg og Skien.

Vi driver effektivt

I Kommunebarometeret fra KS dokumenteres det at Larvik kommune har det laveste kostnadsnivået i fylket og er på 7. plass i Norge. De dyreste kommunene driver pleie- og omsorgstjenestene for 38.299 kroner pr innbygger. I Larvik bruker vi kun 17.156 kroner pr. innbygger.

Vi er også av de kommunene i landet som bruker minst per innbygger på administrasjon og styring. I 2020 brukte vi netto ca. 55-60 millioner kroner mindre enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner som Sandefjord, Tønsberg, Skien, Arendal, Ålesund, Bodø, Moss, Sarpsborg og Nordre Follo.

Dette betyr ikke at vi ikke skal bli mer effektive.

Vi driver kontinuerlig med forbedring og omstilling, og vi jobber systematisk for å redusere våre driftskostnader. Men det betyr at marginene for effektivisering på enkelte områder er begrenset.

Digitalisering av tjenester er et område hvor det fortsatt er et stort potensiale, der må vi være gode fremover. Det samme med byggene våre: Vi jobber for å minimere vårt arealbehov slik at vi kan selge bygg vi ikke trenger og bruke mindre penger på vedlikehold, renhold, forsikringer og strøm.

Et av de viktigste tiltakene for fortsatt gode tjenester er å invitere innbyggere, lag og foreninger inn til å skape velferd sammen med oss. Frivillige bidrar både når det gjelder forebyggende tjenester som ikke er lovpålagte, men også inn i kjernen av vårt oppdrag som kommune. Et godt eksempel på dette er vaksinasjonsarbeidet hvor frivillige i Røde kors og Sanitetsforeningen har gjort en uvurderlig innsats.

Staten har lenge varslet en reduksjon i oljeinntektene og at kommunene i fremtiden må levere mer for mindre. Dette skjer nå og krever at vi må tilpasse våre forventninger og våre tjenester.

Et av de viktigste tiltakene for fortsatt gode tjenester er å invitere innbyggere, lag og foreninger inn til å skape velferd sammen med oss.

Budsjett er balansekunst

På kort sikt skal budsjettet som vedtas i desember bidra til at driften av de viktigste tjenestene våre er forsvarlig og av god nok kvalitet. For å lykkes med dette må det gjøres tøffe prioriteringer.

Så, kanskje spesielt nå, når innbyggernes behov for trygge og gode tjenester er økende og kampen om de kloke hodene, varme hendene og behovet for økte ressurser til kommunene er sterkere enn noen gang, må vi investere i framtida. Kommunestyret har vedtatt flere gode planer for dette.

For å finansiere behovene våre, som flere sykehjemsplasser og legevakt, må vi investere i våre byer og tettsteder, i infrastruktur som fremmer næringsutvikling og verdiskaping, og som dermed kan gi oss økte inntekter. 

Dette valget rommer flere dilemmaer.

Forholdet mellom lave inntekter, høy gjeld og stort investeringsbehov er det første.

For det andre skal budsjettet på den ene siden sikre gode helse- og omsorgstjenester, nok sykepleiere og gode oppvekstvilkår, og samtidig er Larvik kommune helt avhengig av økte inntekter, og må derfor legge til rette for byutvikling, nærings- og befolkningsvekst.

Vår jobb nå er å gi våre beste faglige råd til de folkevalgte om hvordan budsjettet kan balansere de ulike behovene på en best mulig måte.

Dette gjør vi når jeg presenterer forslaget til budsjett i Sliperiet onsdag 27. oktober kl. 15.00.

Gro Herheim
Kommunedirektør