I årene som kommer må man forvente hyppigere og kraftigere styrtregn enn hva vi tidligere har vært vant med. Dette øker risikoen for kjelleroversvømmelser. Selv om kommunen legger ressurser i forbedring og klimatilpasning av avløpssystemet, klarer man ikke fjerne all risiko for kjelleroversvømmelse.
Hva gjør du ved kjelleroversvømmelse?
- Koble ut all elektrisk strøm i de oversvømmede rommene.
- Flytt gjenstander som kan ta skade av vann opp på trygg grunn, om mulig.
- Ring forsikringsselskapet.
- Skaff hjelp med skadebegrensning og uttørking av rommene. Forsikringsselskapet bistår ofte. Brannvesenet kan ofte bistå med drenerings- eller lensepumper. Rørleggere, VVS-firmaer og slamtømmefirmaer har gjerne utstyr for å suge opp avløpsvann, og flere har døgnbemannet vakttelefon.
- Meld fra til kommunens vann- og avløpsavdeling på telefon 33 17 10 00 eller på nett. Har du behov for akutt for hjelp ber vi deg om å ringe.
- Husk å være nøye med hygiene etter kontakt med avløpsvann!
- For å lette utredningsarbeidet og for å få frem informasjon ved en forsikringssak eller en eventuell rettssak bør man undersøke hvor vannet kom inn og notere alle skadebegrensende tiltak som ble gjort før, under og etter oversvømmelsen.
Det er vanlig å skille mellom fire typer kjelleroversvømmelser
- Vannet trenger inn gjennom husets avløpssystem (tilbakeslag)
- Vannet trenger inn gjennom kjellervegg eller kjellergulv
- Vannet trenger inn gjennom kjellervindu, garasjeport eller andre ytre åpninger
- Vannet strømmer ut fra lekkende vanninstallasjon
Hvorfor får du vanninntrenging gjennom husets avløp (tilbakeslag)?
Store nedbørsmengder
Tidligere ble det vanligvis anlagt én offentlig avløpsledning som håndterte både kloakk og overvann (overvann er regnvann og vann fra drenering). Disse ledningene blir kalt fellesledninger. Når fellesledningene går fulle, noe som kan skje ved kraftige regn, skal vannet avlastet via overløp på det kommunale nettet. Ved ekstreme tilfeller kan vannet likevel strømme opp av det laveste punktet. Ofte er dette sluk eller toaletter i kjellere.
Når det i dag bygges nye vann- og avløpsledninger, anlegges det separat spillvannsledning og overvannsledning. Spillvannsledninger transporterer kloakk, mens overvannsledninger transporterer regnvann og vann fra drenering i grunnen. Selv om spillvannsledningene som transporterer kloakk ikke skal lede overvann, og derfor ikke skal være påvirket av nedbør, hender det at feilkoblinger på ledningsnettet eller inntrengning av overvann gjør at også spillvannsledningene går fulle ved kraftige nedbørshendelser.
Kloakkstopp
Tilbakeslag kan også skyldes kloakkstopp. Kloakkstopp innebærer at det sitter en propp i avløpsledningen. Proppen kan sitte enten på kommunens ledning eller på den private stikkledningen.
For å finne ut om feilen sitter på kommunens ledning eller på privat stikkledning, kan man kikke i kummen mellom huset og kommunens hovedledning, dersom slik kum finnes. Står det vann i kummen, sitter problemet på privat stikkledning, nedstrøms kummen eller på kommunens ledning. Dersom det ikke står vann i kummen, må problemet være på privat stikkledning mellom kummen og huset.
Hva kan du gjøre for å sikre seg mot tilbakeslag?
For å minske risikoen for tilbakeslag fra avløpsledningen, er det flere mulige tiltak:
- Installere tilbakeslagsventil på privat stikkledning for spillvann
- Installere manuelt stengbart gulvsluk eller selvstengende gulvsluk i kjelleren
- Installere en egen pumpe for å pumpe spillvannet til kommunalt nett
- Separere avløpet, dersom kommunen har lagt om det kommunale avløpssystemet fra fellessystem til separatsystem
Tiltak for beskyttelse mot kloakkstopp på privat ledning:
- Spyle stikkledningen jevnlig
- Fjerne inntrengende røtter og fjerne trær over ledningen
- Rehabilitere eller legge ny ledning, dersom tilstanden på ledningen er for dårlig (husk å søke kommunen)
- Installere fettavskiller, samt drive regelmessig vedlikehold av eksisterende fettavskiller (for virksomheter med utslipp av fettholdig avløpsvann).
- Sørge for godt do-vett - ikke spyl ned kluter, bind eller andre gjenstander i toalettet.
Hvem har ansvaret?
Både huseier og kommunen har et ansvar for å forhindre kjelleroversvømmelser.
Huseier
- Huseier eier vann- og avløpsledningene fra huset til kommunal ledning, enten alene eller i fellesskap med naboer (felles stikkledning). Huseier har ansvaret for at disse ledningene er utført riktig, er i god stand og oppfyller sin funksjon. I tillegg har huseier ansvar for at sluk og eventuelle pumper og tilbakeslagsventiler er godt vedlikeholdt.
- Dersom kommunen gjennomfører prosjekt for å legge om det kommunale avløpssystemet til separat spillvanns- og overvannsledning, må huseier også legge om sitt private anlegg til separat spillvanns- og overvannsledning.
- Huseier har og et ansvar for at høyden fra den laveste vannlås i huset til påkoblingspunktet på kommunal ledning er minimum 90 cm. Hvis dette ikke kan opprettholdes, skal det iverksettes tiltak for å kompensere for dette, f.eks. ved installasjon av tilbakeslagsventil eller privat pumpestasjon.
- Alle forandringer på huseiers vann- og avløpssystem skal godkjennes av kommunen.
Kommunen
- Kommunen har ansvar for å dimensjonere ledningene sine riktig, slik at ledningene ikke blir overbelastet ved normal mengde nedbør.
- Kommunen har også ansvar for å drifte og vedlikeholde ledningsnettet riktig. Det skal ikke være trerøtter, slam/avsetninger eller andre gjenstander i ledningene som reduserer kapasiteten og øker risikoen for kloakkstopp.
- Hvis det oppstår skade fordi kommunens ledningsnett ikke oppfyller normale krav til sikkerhet, kan kommunen ha et ansvar for å dekke skader overfor abonnenten.