Skriveregler

Skriv konsekvent

Det er stor valgfrihet innenfor rettskrivningen på norsk. Når du skriver, må du derfor ta konsekvente valg. Vær konsekvent innenfor én og samme tekst, og med ett og samme ord.

Når flere skal skrive et dokument sammen, bør dere avklare på forhånd hvilke bøyningsendelser og enkeltord dere skal velge der det finnes alternativer.

1. Stor og liten forbokstav

   Vi har tre grunnregler på norsk:
   1. Egennavn skal ha stor forbokstav (for eksempel Stavern).
   2. Fellesnavn skal ha liten forbokstav (for eksempel skolene).
   3. Starten på en setning skal ha stor forbokstav.

   Er du i tvil, er liten forbokstav oftest det riktige!

   Navn med to eller flere ledd har stor forbokstav bare i første ledd. Dette gjelder også ledd etter egennavn:

   • Larvik kommune
   • Vestfold fylkeskommune
   • Klagenemnda for offentlige anskaffelser
   • Statens vegvesen
   • Kvelde skole
   • Valby barnehage
   • Tjølling sykehjem
   • Larvik lærlingkontor

   Vi skriver avdelinger, virksomheter og tjenesteområder i kommunen med stor bokstav for tydelighetens skyld, og fordi mange av disse kan oppfattes som egennavn:

   • Helse og mestring
   • Verdiskaping og stedsutvikling
   • Eiendom og teknisk drift
   • Organisasjon og innovasjon
   • Oppvekst og kvalifisering
   • Kommunalteknikk
   • Kultur og idrett
   • Arbeid og aktivitet
   • Digitalisering
   • Anskaffelser 

   For at det skal bli enda tydeligere kan du ha med ord som “tjenesteområdet”, “virksomhet” eller “avdeling”:

   • tjenesteområdet Helse og mestring
   • tjenesteområdet Eiendom og teknisk drift
   • tjenesteområdet Oppvekst og kvalifisering
   • virksomhet Funksjonshemmede
   • virksomhet Kommunikasjon og politisk støtte
   • virksomhet Kommunalteknikk
   • virksomhet Barnehage
   • virksomhet Brann og redning
   • avdeling Vei og trafikk

   Politiske utvalg og råd skrives med liten forbokstav:

   • formannskapet
   • kommunestyret
   • hovedutvalg for eiendom og teknisk
   • planutvalget
   • ungdomsrådet
   • eldrerådet

   Stillingstitler skrives med liten forbokstav. Det gjelder også i stillingsannonser og når tittelen står under personnavn i signaturer i brev og e-post:

   • kommunedirektør
   • virksomhetsleder
   • rådgiver
   • saksbehandler

   Som hovedregel skrives navn på prosjekter, dokumenter, artikler og rapporter med stor forbokstav og skilles ut med kursiv:

   • Plan for legetjenester
   • Eiendomsstrategi
   • Temaplan for boliger
   • Ståstedsanalyse 2022
   • Strategidokument 2024–2027

   Hvis vi bruker kortformen av navnet, får navnet liten forbokstav og skilles ikke ut med kursiv:

   Dette klarspråksprosjektet ...
   I kommuneplanen står det at ...

   Navn på lover (både kortform og fullform), forskrifter og konvensjoner skrives alltid med liten forbokstav. Det eneste unntaket er Grunnloven, som skrives med stor forbokstav:

   • forvaltningsloven
   • kjøpsloven
   • forskrift om offentlige anskaffelser
   • forskrift om vederlag for opphold i institusjon

   Når stilling og institusjon har samme navn, har stillingen liten forbokstav og institusjonen stor:

   • Kommuneadvokaten (virksomheten)
   • kommuneadvokat (person)
   • Statsforvalteren (institusjonen)
   • statsforvalteren (personen og forvaltningsorganet generelt)

2. Nettadresser

   Nettadresser skrives med liten forbokstav

   • larvik.kommune.no
   • larvikleverer.no

3. Gatenavn

   Gatenavn er egennavn og reguleres i lov om stedsnavn. Det er Kartverket og stedsnavntjenesten til Språkrådet som fastsetter skrivemåten av stedsnavn.

   Skriv gatenavn med mellomrom når gatenavnet består av et personnavn eller et annet ord i genitiv (ord som slutter med s), pluss gate, vei eller allé i ubestemt form:

   • Amtmann Michelets vei
   • Brunla allé
   • Harriet Backers gate

   I gatenavn som slutter med bestemt form, for eksempel -gata eller -veien, utgjør navnet bare ett ord, og skrives derfor uten mellomrom:

   • Farrisveien
   • Lågendalsveien
   • Nordveien
   • Kirkegata

4. Datoer, klokkeslett og telefonnummer

   Dato
   Den offisielle norske skrivemåten for datoer har rekkefølgen dag-måned–år. 

   Bruk både bokstaver og tall for dato i løpende tekst, og husk at det skal være mellomrom etter punktum:
   1. januar 2024

   I brev, saksdokumenter og lignende skriver vi datoer med åtte siffer i følgende rekkefølge:
   01.01.2024

   Bruk bare ordet den når du ikke oppgir måneden: 
   Du får lønn den 12. hver måned.

   Klokkeslett
   Bruk fire siffer i klokkeslett med punktum mellom time og minutter:
   07.00
   12.00
   14.30

   Telefonnummer
   Både mobilnummer og fasttelefonnummer skal skrives i fire grupper på to og to tall:
   90 09 30 59
   33 17 10 10

5. Tall og beløp

   Skriv tall til og med tolv med bokstaver:

   • Virksomheten har ni ansatte.

   Skriv store tall med siffer:

   • Budsjettet er på 100 000 kroner.

   Unngå å blande siffer og bokstaver hvis du skal skrive flere tall i samme setning. Velg én av delene.

   • Enten: Fem av tretti virksomheter svarte på undersøkelsen.

   • Eller: 5 av 30 virksomheter svarte på undersøkelsen.

   I tabeller skriver vi alle tall med siffer.

   Hvis det er viktig å fremheve selve tallet i løpende tekst, kan du bruke siffer:

   • Klagefristen er 3 uker.

   Siffer med fire tall kan skrives enten med eller uten mellomrom. Vær konsekvent i én og samme tekst.

   • 4 200 eller 4200

   Skriv siffer med fem tall eller mer, med mellomrom mellom hvert tusen:

   • Larvik kommune har cirka 48 000 innbyggere.

   • Det er satt av 500 000 kroner til ordningen.

   Skriv beløp og kroner helt ut i løpende tekst. Unngå komma og tankestrek etter beløpet:

   • 350 kroner (store tall)

   • Ti kroner (små tall)

   På norsk bruker vi komma i desimaltall – ikke punktum – og vi bruker flertall av substantivet:

   • 1,5 grader

   • 4,9 millioner

6. Forkortelser

   Unngå å bruke forkortelser i løpende tekst. Det gjelder særlig de som er lite kjent eller interne forkortelser i tekster til eksterne (for eksempel innbyggere, samarbeidspartnere).

   • KDLG (kommunedirektørens ledergruppe)
   • LK (Larvik kommune)
   • KST (kommunestyret)
   • KMT (kommunalteknikk)
   • VAR (vann, avløp og renovasjon)
   • RA (renseanlegg)
   • OI (Organisasjon og innovasjon)
   • FAL (fysisk aktiv læring)
   • PU (planutvalget)
   • EPJ (elektronisk pasientjournal)
   • VPA (virksomhet Psykisk helse og avhengighet)
   • KF (kommunale foretak)

   Noen ganger kan det være nyttig å bruke forkortelser, men da må du forklare dem første gang du bruker dem i en tekst.

   Under finner du noen eksempler på forkortelser som er mye brukt. De fleste forkortelser skal ha punktum til slutt.

   • bl.a. (blant annet)
   • ca. (cirka)
   • ev. (eventuelt)
   •  jf. (jamfør)
   • mill. (million)
   • nr. (nummer)
   • osv. (og så videre)
   • pga. (på grunn av)
   • tlf. (telefon)

   Forkortelser med mål, vekt og myntenheter skal ikke ha punktum:

   • m (meter)
   • g (gram)
   • kr (kroner)

7. Særskrivingsfeil (orddelingsfeil)

   På norsk skrives sammensatte ord som ett ord.

   Feil	Korrekt
   bo utgiftene	boutgiftene
   gruppe bilde	gruppebilde
   hoved utvalg	hovedutvalg

8. Komma

   Komma gir leserne pauser og gjør det enklere å forstå hva som hører sammen, og hva som ikke gjør det. 

   For å forstå kommareglene er det nyttig å vite hva en helsetning og en leddsetning er:

   • En helsetning er en setning som kan stå alene og gi mening.

   • En leddsetning er også en setning, men den fungerer alltid som en del av en helsetning og kan ikke stå alene.

   
   Her finner du fire kommaregler som mange synder mot:

   Regel 1: Komma etter leddsetning som står først i helsetningen

   • Etter at kommunestyret har behandlet saken, får du beskjed.

   Regel 2: Komma mellom helsetninger

   Det skal være komma mellom helsetninger som er bundet sammen av «og», «men», «for» og «eller».

   • En stadig større andel av befolkningen blir eldre, og om 15 år vil det være flere eldre enn barn og unge i Norge. 

   Regel 3: Komma mellom leddsetninger

   • Larvik kommune har behandlet innsynskravet og konkluderer med at opplysningene er delvis taushetsbelagt, og at opplysningene derfor unntas offentlighet.

   Regel 4: Komma etter innskutt leddsetning

   • Det er nødvendig å legge opp til fortetting, med effektiv infrastruktur som stimulerer til bruk av miljøvennlig transport.

   Husk at vi setter komma for at det skal bli lettere å lese, ikke for at det skal bli vanskeligere å skrive!

9. Bindestrek og tankestrek

   Bindestrek og tankestrek er to forskjellige tegn med ulike bruksområder.

   Bindestrek binder sammen til ett ord, eller den står i stedet for et utelatt ord.

   • klima- og energiplan
   • gang- og sykkelvei
   • drifts- og vedlikeholdsavtale
   • 17. mai-tale
   • 2023-årgangen

   Du skal bruke tankestrek ved:

   • tall, tid og rom (uten mellomrom):

     • kl. 08.00–15.30 mandag–fredag
     • strekningen Larvik–Oslo
     • perioden 2024–2025

   • innskudd og tilføyelser (med mellomrom på hver side)

     • 59 søkere søkte om til sammen over 2,6 millioner kroner – nå har politikerne fordelt pengene.

   • sitat:

   • – Ved å være forberedt bidrar du til at de som trenger det mest, får hjelp først i en eventuell krisesituasjon.

   Slik får du fram tankestreken:

   PC: Hold Alt-tasten inne og tast 0150 på talltastaturet

   Mac: Hold Option-tasten inne og trykk på minustegnet på talltastaturet

10. Å eller og

    Etter å skal det alltid følge et infinitiv. Og er et bindeord som står mellom ord eller setninger av samme type eller med samme funksjon.

    Og kan også stå mellom to eller flere infinitiver, som i setningen nedenfor (infinitiver trenger altså ikke alltid ha et å foran seg):

    • Rådgiveren skal prøve å lære å skrive og arkivere.

    Er du i tvil, kan den såkalte fortidsprøven være til hjelp:

    • Tvilstilfelle: Jeg vil være med og/å feire deg.
    • Tips: Prøv å omskrive begge infinitivene til fortid. Hvis begge lar seg omskrive, er og det riktige.
    • Test: Jeg var med og feiret deg.
    • Altså: Jeg vil være med og feire deg.
    • Alternativ: Jeg vil være med på å feire deg.

11. Punktlister

    Punktlister gir oversikt og gjør teksten lettlest. Du kan bruke punktlister ved oppramsinger, for eksempel av tjenester eller oppsummeringer og forklaringer.

    Du kan også bruke punktlister til å gi leserne et signal om at teksten inneholder noe nyttig som for eksempel sjekkliste, lesetips eller alternativer.

    De viktigste reglene for punktlister:

    1. Punktene i en punktliste skal ha samme språklige form. Punktene kan bestå av enten helsetninger, ufullstendige setninger eller enkeltord.

    2. Når punktene er fullstendige setninger, skal det være stor forbokstav og punktum til slutt. 

    1. Søknadsfristen er 15. januar.

    2. Søknader må sendes elektronisk via nettsidene våre.

    3. Når punktene ikke er fullstendige setninger, skal det ikke være stor forbokstav og punktum til slutt:

    1. sykdomslære – hva er demens?

    2. kommunikasjon og samhandling

    3. møte med hjelpeapparatet

    4. offentlige tilbud

    5. pårørendes situasjon

    6. lovverk

    7. velferdsteknologi

    4. Det skal bare være kolon etter innledningsordene hvis vi ville brukt kolon i vanlig, løpende tekst.

    Når punktlistene blir for lange kan det gjøre punktlisten vanskelig å lese. Bruk maksimalt sju punkter i en punktliste!

12. Skrivemåten av andre tegn

    Prosenttegn (%)

    Skriv prosent med bokstaver i løpende tekst:

    • Kommuneplanen legger opp til en befolkningsvekst på 1,5 prosent.

    I tabeller og lignende kan du bruke tegnet %. Husk mellomrom mellom sifferet og tegnet: 1,5 %.

    Skråstrek (/)

    I løpende tekst er det best å la være å bruke skråstrek, særlig hvis det er uklart hva tegnet står for. Skriv heller «eller» eller «og», hvis det er det du mener. 

    • Skråstrek kan vise alternativ: ja/nei, og/eller, kommer / kommer ikke, norsk/engelsk

    • Skråstrek kan brukes med bindestrek: ja/nei-spørsmål, inn-/utlogging.

    • Skråstrek kan brukes i enkelte forkortelser: t/r (tur–retur).

    • Skråstrek kan brukes ved tidsrom: årsskiftet 2022/2023, skoleåret 2021/2022, månedsskiftet april/mai.

    Når du bruker skråstrek mellom enkeltord skal det ikke være mellomrom før eller etter skråstreken:

    • ja/nei

    • og/eller

    Når minst ett av alternativene består av to eller flere ord, skal det være mellomrom før og etter skråstreken:

    • kommer / kommer ikke

    • fraværende / til stede

    Kolon (:)

    Kolon brukes for å peke på det som kommer etter. Hvis det som kommer etter kolon, er en helsetning eller et egennavn, skal vi bruke stor bokstav, ellers ikke.

13. Utheving av tekst

    Felles for virkemidler som kursiv, fet og understreking er at de har større effekt jo sjeldnere vi bruker dem! 

    Kursiv

    Vi setter navn på prosjekter og planer i kursiv. Kursiv skal ikke brukes for å markere sitater.

    Strategidokumentet 2024–2026

    Fet skrift

    Vi kan bruke fet skrift til å skille ut nøkkelord eller annen viktig informasjon i en tekst. 

    Du må sende søknaden innen 1. mars.

    Understreking

    Understreking bruker vi først og fremst for å markere lenker.