Mange lurer på mye rundt endringen av skolestruktur. Hvorfor vurderer kommunen å legge ned skoler, vil skolegrenser flyttes, hvordan kan man påvirke denne prosessen, hva betyr det for elevene? Under kan du lese spørsmål og svar som handler om dette.
-
En skolestruktur beskriver hvordan skoler er organisert i en kommune. Det handler om antall skoler, hvor skolene ligger, hvilke klassetrinn de har og hvordan elever fordeles mellom skolene. Blir det endringer i befolkningsvekst, økonomi eller geografiske forhold, kan det påvirke strukturen.
-
Det er forventet at nedgangen i elevtall vil fortsette i flere år fremover. Når det blir færre elever i skolen, får kommunen mindre tilskudd fra staten til å drifte skolene i kommunen.
I tillegg er det viktig at skolestrukturen i kommunen er fremtidsrettet og bærekraftig, både av hensynet til faglig kvalitet, men også økonomisk og med tanke på vedlikehold. Det er også behov for nytenkning og innovasjon av skolebyggene for å kunne ivareta en praktisk, relevant og likeverdig opplæring for alle elever.
-
Kommunene får penger (rammetilskudd) fra staten hvert år. Summen kommunen får er basert på blant annet antall innbyggere og andre variabler. Dersom elevtallet går ned i en kommune, får kommunen også mindre penger til å drifte sine tjenester.
-
Fødselstallene i Norge har sunket de siste årene. Det fødes færre barn per kvinne enn det gjorde tidligere. Dette påvirker antallet barn som begynner på skolen.
Larvik kommune jobber mot at prognosene for færre barn og unge skal slå inn, blant annet gjennom stedsutvikling og å øke attraktiviteten for tilflytting til kommunen. Det er likevel slik at vi forventer en nedgang på i overkant av 500 elever allerede de neste fem årene.
-
Hovedregelen for gjeldende regler og rammer for bemanning i skolen er at bemanningen knyttes til antallet barn i den enkelte skole. For eksempel blir det ikke mer ressurs til helsesykepleier per elev i en større skole, men ressursen kan bli mer tilgjengelig for alle fordi stillingsstørrelsen øker med antall elever.
Når det gjelder pedagoger i skolen er det lærernormen som er gjeldende.
-
Resultater fra grunnskoler i Norge viser at det er liten sammenheng mellom skolestørrelse/klassestørrelse og kvalitet. Den samme forskning sier også at det marginale forskjeller på skolestørrelse og trivse.
Forskning viser at den viktigste faktoren som påvirker elevers læringsutbytte er læreren. Dersom vi som kommune lykkes i å skape gode fagmiljøer for lærere, med gode tilgjengelige støttetjenester (PPT, helsesøster, barnevern) og handlingsrom for innovasjon og nytenkning, vil det bidra til å gjøre kvaliteten i elevenes læring bedre.
-
Det finnes ikke forskning som slår fast at mobbing er knyttet til skolestørrelse. Mobbing kan oppstå på både små og store skoler.
-
Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til, heter det i Opplæringslovas § 8-1.
En nærskole handler ikke om hvor mange kilometer en elev må gå for å komme seg på skolen. Det handler om at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest. Det kan være få, passe eller mange kilometer.Kommuner er ofte inndelt i skolekretser som viser hvilke innbyggere som hører til skolene som finnes i kommunen. Skolekretsgrensene er en lokal forskrift som fastsettes av kommunen.
-
Det utarbeides et kunnskapsgrunnlag som politikere, og alle innbyggere, vil få tilgang til. Dette er under arbeid og vil publiseres på denne siden når det er klart.
I tillegg legges det opp til brede medvirkningsprosesser og møtearenaer gjennom hele utredningen for å sikre at de folkevalgte får et bredt og godt beslutningsgrunnlag.
-
Delta i medvirkningsprosesser
Det er mange ulike grupper som deltar i egne prosesser for involvering i arbeidet med ny skolestruktur. SMU-ene i kommunen, bestående av rektor, SFO-leder, 1 lærer, 1 ansatt, 4 FAU-representanter, 2 elever og en politisk representant involveres i flere omganger allerede fra oppstarten av arbeidet. I tillegg inviteres elevrådene, lokale tillitsvalgte og verneombud, og skoleledere til egne samlinger.
Politikerne i Hovedutvalget for Oppvekst og Kvalifisering er vedtatt å være referansegruppe for arbeidet og har skolestruktursaken på agendaen i alle sine møter våren 2025.
Delta i høringen
Skolestruktursaken skal ut på høring tidlig høsten 2025. Det betyr at alle som ønsker det, kan sende inn sin mening i saken. Du kan delta i høringen som privatperson eller som del av en organisasjon eller forening. Alle høringssvar bli offentliggjort og alle høringssvar blir vurdert og kommentert i den politiske saken.
-
Kommunedirektøren vil innstille (anbefale) på ett alternativ når saken legges frem til behandling i kommunestyret. Om det vil være ett eller flere alternative forslag, er ikke bestemt enda.
-
Det er planlagt at skolestruktursaken skal til politisk behandling høsten 2025.
-
Nei. Utredningen starter med "blanke ark" uten forutbestemte løsninger. Kommunestyret har bestilt en helhetlig skolestruktur som tar innover seg mange aspekter ved kommunens skoletilbud.
Spørsmål og svar om utredningen oppdateres jevnlig.