Bruk av tolk i offentlig sektor er nå regulert i en egen lov. Den nye loven om offentlige organers ansvar for bruk av tolk trådte i kraft den 1. januar 2022.
Tolkeloven
Etter tolkeloven har offentlige organer plikt til å bruke kvalifisert tolk. Det finnes også bestemmelser i særlovgivningen som medfører plikt til å bruke tolk. Tolkeloven stiller også krav til tolker om blant annet god tolkeskikk, taushetsplikt og habilitet Tolkeforskriften.
Formål
Tolkeloven har to hovedformål etter § 1. For det første skal den bidra til å sikre rettssikkerhet og forsvarlig hjelp og tjeneste for personer som ikke kan kommunisere forsvarlig med offentlige organer uten tolk. For det andre skal den bidra til at tolker holder et forsvarlig faglig nivå.
Tolkeloven gjelder tolking til og fra norsk etter § 2. Loven gjelder også tolking mellom norsk tale og norsk og andre lands tegnspråk, samt annen tolking for personer med hørselshemming eller kombinert hørsels- og synshemming.
Tolkeloven gjelder for alle offentlige organer som bestiller og bruker tolk. Som offentlig organ regnes organ som omfattes av forvaltningsloven, domstolene og påtalemyndigheten. Privat rettssubjekt regnes som offentlig organ i saker hvor det treffer enkeltvedtak eller utfører tjenester på vegne av offentlig organ. Private barnehager, frittstående skoler og private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12 omfattes også av loven.
Se Galvan Mehidi forklare den nye tolkeloven i videoen under.
Sentrale paragrafer
Loven pålegger offentlige organer et ansvar om å bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet, eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste jfr.§ 6. Når offentlige organer har plikt til å bruke tolk etter § 6, skal det brukes kvalifisert tolk jfr. § 7. Med kvalifisert tolk menes tolker som oppfyller kravene til å bli oppført i Tolkeregisteret.
Det er forbudt å bruke barn som tolk jfr. § 4. Offentlige organer kan bruke fremmøte eller fjerntolking( telefon og skjermtolking), og offentlige organer skal sikre tilfredsstillende tekniske løsninger, opplæring av ansatte og ivaretakelse av personvernet ved bruk av fjerntolking jfr. §8. Det skal også føres tilsyn med at organene oppfyller pliktene etter §§ 4 og 6 til 9.
Bestemmelser om bruk av tolk i andre lover:
Utlendingsforskriftene §§ 33-34 og 54
”Politiet skal gi utlendingen som søker asyl, veiledning om de rettigheter som følger av lovens § 34 og som nødvendig sørge for at tolk blir tilkalt.
Domstolloven §§ 135, 136 og 137
”Skal nogen som ikke kan norsk ta del i forhandlingene, brukes en tolk som retten har oppnevnt eller godkjent”
Førerkortforskriftene § 12, 4. ledd
”Dersom språkproblemene er store, kan det nyttes godkjent tolk ved prøven”
Forvaltningsloven
§ 11 – veiledningsplikt
§ 16 – forhåndsvarsling
§ 17 - utrednings- og informasjonsplikt
”Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes”, noe som klart forutsetter bruk av tolk eller skriftlig oversettelse når den som saken gjelder ikke kan norsk, Jmf. §17.
Nordisk språkkonvensjon
Gjelder norske, finske, danske, islandske og svenske statsborgere og gir dem rett til å bruke sitt språk under deres opphold eller besøk i et annet nordisk land ved både muntlig kommunikasjon med det offentlige og ved behov å få oversatt sine dokumenter.
Pasientrettighetsloven
Kap. 3 om Rett til medvirkning og informasjon pålegger helsepersonell ansvar for at ” Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. (…).Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene”.
Se også: imdi.no