En barnehagereise med Heidi Skaug

2 dager i uken, kl. 9-13 var åpningstidene da Heidi Skaug etablerte Styrvoll barnehage i 1985. Ting har skjedd siden den gang.

— «Det skal en hel landsby til for å oppdra et barn» heter det i et afrikansk ordtak. Denne landsbyen er jeg ganske opptatt av. Hvilken landsby har barna våre i dag? Og i hvilken grad tar lokalsamfunnet et fellesansvar for familiene som bor der?

Engasjementet lyser i øynene til bestyrer Heidi Skaug. Hun sitter på kontoret sitt i barnehagen hun har vært med å bygge opp gjennom 35 år - et kontor som også utstråler engasjement og arbeidsglede. Hyllemeter av faglitteratur, billedkunst på veggene, diplomer og utmerkelser, en tekanne her, noen knekkebrødpakker der.

— Jeg er nok over gjennomsnittet glad i jobben og er sjelden under de 37,5 timene i uka. Mye av dette engasjementet er knyttet til å lære mer om, og komme nærmere sannheten om hva som er den gode barndommen. Hvilke vilkår har den gode barndommen i et moderne samfunn der oppveksten blir mer og mer institusjonalisert. Og i hvilken grad leves den gode barndommen i Styrvoll barnehage og i Larvik kommune i 2019?

Etter tusenvis av møter med barn og familier gjennom 35 år har hun gode forutsetninger for å finne svar på dette store spørsmålet. Heidi Skaug er født og oppvokst i Svarstad. Hun flyttet på hybel i Larvik som 16-åring og videre til Tønsberg hvor hun tok barnehagelærerutdanningen på Eik. Etter endt utdanning jobbet hun 2 år ved en barnehage ved Emma Hjorts hjem i Bærum før hun vendte hjem til Lardal og startet Styrvoll barnehage i 1985.

Hvilke vilkår har den gode barndommen i et moderne samfunn der oppveksten blir mer og mer institusjonalisert. Og i hvilken grad leves den gode barndommen i Styrvoll barnehage og i Larvik kommune i 2019?

1985: Heidi har akkurat startet opp Styrvoll barnehage

5 dager i uken, 50 uker i året
Heidi forteller at da hun startet opp i 1985 hadde barnehagen åpent 2 dager i uken fra kl. 9-13. Det var det vanlige da. I dag har har barnehagen 4 avdelinger, åpningstid fra 06.45-17, 5 dager i uken, 50 uker i året. Utviklingen har vært enorm og rammene rundt barna er helt annerledes enn da barnehagen ble etablert for 35 år siden.

— I dag tilbringer de fleste barn mesteparten av sin våkne tid hos oss i barnehagen. Denne utviklingen er faglig interessant, fordi vi vet så mye nå om hvor mye som påvirkes i alderen 0-6 år. Foreldre og familie vil alltid være viktigst, men barnehagen spiller en stor rolle for barns utvikling. Tenk for et ansvar en barnehageansatt egentlig har!

— Å drive barnehage er ikke som privatpraksis, det er et samfunnsoppdrag hvor jeg som leder ikke kan være fornøyd bare dersom Styrvoll barnehage går bra. Jeg har en offentlig rolle med å være barns talsperson. Da må man noen ganger ut i det offentlige rom, og det er ikke alltid et behagelig sted å være.

Foreldre og familie vil alltid være viktigst, men barnehagen spiller en stor rolle for barns utvikling. Tenk for et ansvar en barnehageansatt egentlig har!

Sprelsk, begeistra og kritisk
Heidi forteller at barnehagen har et tydelig uttalt og forankret verdisyn i bunnen av alt de driver med.

— Hovedverdien vår er at ethvert menneske har en uendelig og ukrenkelig verdi. Det skal prege oss i alle menneskemøter. Og det utfordrer oss.

Hvordan da?

— Enhver ansatt har med seg sin egen barndom, sine egne opplevelser, sine egne triggere for hva som påvirker følel-sene sine. Vi må bli bevisst triggerne våre, og spesielt de som påvirker hvor åpne og inkluderende vi er i møter med mennesker når vi er på jobb. 

Og så har vi noen tilleggsverdier som er nysgjerrig, romslig, engasjert, inkluderende og sprelsk.

Sprelsk?

— Ikke «danse på bordet-sprelsk», men at vi tør å være litt utradisjonelle. At vi leter etter nye løsninger i møter med mennesker. Gjennom videreutdanning og prosjekter har jeg møtt Turid Thorsby Hansen som mener det er viktig å være både begeistra og kritisk. Det har blitt veldig viktig for meg, og det tror jeg blir viktig for BTI prosjektet. Vi må evne å bli begeistra for en ny ide, nye måter å samarbeide på – men samtidig ha med oss et kritisk blikk: vil dette føre oss frem mot målet?

«…en hel landsby for å oppdra et barn»
Tilbake til denne landsbyen, Heidi er opptatt av den. Hun har gjennom mange år bidratt sterkt til samhold og fellesskap i Lardal gjennom sitt store samfunnsengasjement. Korps, barne- og ungdomsteater, sentral i stiftelsen Kjærra fossepark og mye mer.

— Jeg er så opptatt av hvordan denne landsbyen ser ut for familier i Styrvoll barnehage. Og selv om jeg tenker at samholdet her oppe er sterkt, kanskje sterkere enn mange andre steder, så møter vi alt for mange barn og familier som har et veldig snevert nettverk. Dette er en større utfordring i dag enn for 20 år siden, og nettopp her har denne landsbyen en parallell til BTI.

— Kommunen bør være denne landsbyen, dette nettverket når det gjelder faglig oppfølging av familier som møter ulike typer utfordringer. Vi vet at mange familier som har helhetlige problemer, opplever å møte et fragmentert hjelpeapparat. Bedre samhandling og tverrfaglig innsats er noe av det viktigste vi som kommune gjør – både menneskelig og samfunnsøkonomisk. Derfor er det så utrolig viktig at vi lykkes med dette prosjektet.

MÅL FOR KOMMUNENS BTI-PROSJEKT:

  • TIDLIG INNSATS:
    Oppdage og forebygge vansker hos barn og unge på et tidlig tidspunkt. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet eller miljøet i barnehagen/skolen/fritid som skaper problemer

  • SAMORDNE TJENESTENE:
    Å skape et helhetlig og sammenhengene system mellom tjenestene og brukeren som hindrer at det blir brudd i oppfølgingen.

  • MEDVIRKNING
    Involvere brukerne med å tilpasse oppfølgingen på et tidlig tidspunkt. Legge til rette for at foreldre/brukere enkelt kan komme i kontakt med de aktuelle tjenester ved undring eller bekymring for egne eller andres barn.

Fra samarbeid til samhandling

Hva må til for å lykkes?
— Samhandling er et stikkord. Vi må i større grad tenke: hvordan vi kan lære av hverandre og hva kan vi få til sammen – med barnet eller familien i sentrum? For å få til dette må vi rett og slett bli bedre kjent med alle de vi har muligheter til å samhandle med. Vi må kunne legge opp til samspillslinjer uten for mye byråkrati. Ikke for mange skjemaer, det er møter mellom menneskene som er viktig, vi må snakke mer sammen. På telefon eller ansikt til ansikt – ikke gjennom et skjema som fylles ut og sendes videre. Da mister vi nyansene, og de er utrolig viktige.

— Grunnlaget for å lykkes med BTI i Larvik er å rive ned skillelinjene mellom hver enhet, hvert tiltak som har et ansvar i arbeidet med barn og unge. Vi kan ikke havne der at vi ikke kan samhandle på grunn av byråkratiske hindringer som organisering, budsjetter, ulike mål og strategier osv. Vi må sammen være omforent om hva som er utfordringene og hvor vi skal.

— Og så må vi ha gode medvirkningsprosesser. Profesjonene, med gode intensjoner og mye kunnskap, har hatt lett for å glemme å sjekke med dem det gjelder om tiltakene fungerer optimalt.

— Jeg mener BTI er mye mer en modell enn et  tiltak. Det er en ny måte å tenke på. Fra å tenke at «barnet har det bra i Styrvoll barnehage» til å ta et mer helhetlig ansvar for at barnet skal  ha det bra i livet sitt.
Dette er selvsagt et ansvar som er for stort for bare barnehage. Men om man legger sammen alle de tjenestene som kan hjelpe barn og unge, kombinert med dialog og samhandling mellom tjenestene - ja da kan vi lykkes med dette ansvaret sammen.

— Vi i barnehagen skal selvsagt ikke gå inn der vi ikke har kompetanse. Men vi skal trekke i trådene – fordi vi ser nyansene hos barnet og familiene så godt. Barnehageansatte møter barna hver dag og er sammen med dem hele dagen. I tillegg møter vi familiene hver dag i hente - bringe situasjon. Vi lever arbeidslivene våre tett på barna og ganske tett på familiene. Slik får vi en veldig bred plattform for samarbeid med andre hjelpeinstanser. 

— Vi ser barnefattigdom på nært hold, vi ser psykiatri og rus, vi ser helseproblemer, vi ser omsorgssvikt. Barnehagen må i enda større grad enn i dag samhandle med ekspertise i de andre tjenestene. Og vi må i større grad gjøre det med å snakke sammen. Reflektere rundt de observasjonene man har gjort, og sammen komme frem til en god løsning. Dette er BTI i praksis.

Les mer om arbeidet med bedre tverrfaglig innsats (BTI) her

Til toppen