Utsatte barn og unge skal følges opp bedre

Det 3-årige prosjektet BTI (Bedre Tverrfaglig Innsats) skal sikre bedre samhandling mellom tjenester som møter barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til.

Forskning og erfaring viser at for mange utsatte barn og unge

  • Ikke fanges opp tidlig nok
  • Ikke får den hjelpen de har behov for
  • Rammes av for dårlig samhandling mellom tjenestene, som bidrar til brudd i oppfølgingen.

Dette er bakgrunnen for at Larvik kommune gjennom de neste 3 årene skal utvikle og implementere en samhandlingsmodell for tjenester som møter gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet undring eller bekymring til. Hensikten med modellen er å kvalitetssikre helhetlig og koordinert innsats uten at det blir brudd i oppfølgingen. 

Prosjektleder Elin Fosse Stangeby er nå i oppstartfasen og har fått med seg en prosjektgruppe bestående av representanter fra relevante virksomheter i kommunen.

PROSJEKTGRUPPE BTI: Fra venstre Jannicke Lille Haugen (Larvik læringssenter), Heidi Skaug (barnehage), Ingebjørg Anvik Johansen (psykisk helse og avhengighet), Prosjektleder Elin Fosse Stangeby, Anne Mari Styrvold (barne- og ungdomsstjenester), Christina Franksdatter Bøhler (Skole), Kari Moldvær (Kultur, idrett og fritid), Christina Aares Moe (barne- og ungdomstjenester) og Hanne Jaerson (barnevernstjenesten).

«Hvor er vi nå?»
­– Skal vi lykkes med å utvikle en god modell i Larvik, må vi vite hvor vi er akkurat nå. Vi må snakke høyt om hva vi gjør og hvordan det samhandles i dag, for å kunne se hva vi skal bygge videre på, og hvor vi må forbedre oss, sier Elin.

– Dette er det viktigste arbeidet dette første halvåret og innen juni 2019 skal vi ha klar en medvirkningplan og et kunnskapsgrunnlag. Først da kan vi starte arbeidet med å utvikle og implementere en modell for å systematisk identifisere og følge opp gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet bekymring til.

Viktige verktøy som skal utvikles i prosjektet:

  • Utvikles og implementeres en samhandlingsmodell på fire nivåer 
  • Utvikles en konkret handlingsveileder 
  • Digital plattform – «Stafettloggen»: Verktøy for å koordinere et forløp, der én aktør, stafettholderen, er ansvarlig for at den tverrfaglige samhandlingen dokumenteres i stafettloggen, somknytter brukeren, innsatsene, tjenestene og nivåene sammen.
  • Øke ansattes kompetanse både om BTI og det faglige innholdet i arbeidet med tidlig innsats, samordning og medvirkning

Les mer om BTI her

Systematisering
Det viktigste med BTI modellen er ikke å gjøre noe nytt, men å sette det som allerede gjøres bra inn i system.  Kommuner som har innført BTI sier at det beste er at man vet hva hver enkelt skal gjøre i vanskelige saker.

– En god BTI modell skal forankres i alle avdelinger og på alle nivå, så det blir klart hva som forventes av den enkelte når man er bekymret for et barn.  Det blir da tydelig hva som forventes at f.eks barnehagen eller helsestasjonen løser internt, og når er det riktig å snakke med andre som f.eks helsesykepleier, PPT, barnevern eller andre, sier Elin Fosse Stangeby.

– Alle skal ikke være eksperter på alt, men vi skal vite hvor vi finner ekspertene og ha en samhandlingsstruktur som gir oss mulighet til å møtes og hjelpe barn det er knyttet bekymring til, avslutter prosjektlederen

Færder kommune har utviklet og implementert BTI modellen, Her et eksempel på handlingsveileder for barnehage på nivå 1
Til toppen