I et klasserom på Thor Heyerdahl sitter en gjeng ungdomsskoleelever i dyp konsentrasjon. Noen av dem har gode karakterer, andre ikke. Enkelte står i fare for å droppe ut av skolen. Men alle har de noen unike evner og egenskaper innen realfag.
– Jeg har tenkt at det er helt vilt å ha dette ambisjonsnivået for en 8. klassing, sier realfagslærer ved Thor Heyerdahl videregående skole, Jørgen Kolderup.
Han er både forbløffet, glad, rørt og inspirert etter halvannen dag med et helt nytt skoleeksperiment i Larvik - der ansatte ved Vitensenteret i Oslo har valgt seg ut våre lokale ungdommer som deltakere for sitt nyopprettede talentsenter.
22 elever ved ulike ungdomsskoler i Larvik er samlet til en to dagers samling der de bombarderes med krevende oppgaver innen matematikk, kjemi og praktiske øvelser - med masse koder å knekke.
Deriblant en mordgåte der elevene må gjøre som de kriminalteknikerne og åstedsgranskerne i TV-serien CSI - og finne ut hvem som er gjerningsmannen gjennom en rekke ulike analyser av bloddråper, vinkel og høyde på blodspor og så videre.
Oskar Dale jobber ved Vitensenteret i Oslo, som pedagog i Talentsenteret for realfag.
– Hvorfor er dere i Larvik og jobber med ungdommene her?
– Vi har egentlig forsøkt å nå ut ganske bredt på Østlandet, og forhørt oss rundt omkring. Så har Larvik vært ekstremt enkle å ha med å gjøre, og hatt lyst til å ta oss imot. Det er veldig stor forskjell på de forskjellige stedene der vi har tatt kontakt.
– Hva er konseptet deres?
Høyt læringspotensial
– Barn som har høyt læringspotensial får ofte ikke nok tilbud på skolen. De blir gjerne sittende og kjede seg, repetere ting og får ikke lov til å bli utfordret. Dette er en mulighet for å bli det.
– Og det er ikke nødvendigvis barna med de beste karakterene som er her?
– Stemmer. Den gruppa som står for en veldig stor andel av de som dropper ut av skolen, er også de som har høyt læringspotensial. Det er også de som er skoleflinke som er her, men veldig mange av deltakerne er lei av skolen fordi de ikke får utfordringer, forklarer Dale.
Elevene er delt inn i to ulike puljer: 8. og 9.klassingene i den ene, og 10. klassinger og VG1 i den andre. Deltakerne velges ut på bakgrunn av en søknad fra dem selv og/eller foreldrene, før elevens lærer svarer på noen spørsmål fra Vitensenteret.
Kunnskapsdepartementet står for finanseringen de neste tre årene, der deltakerne samles fem ganger årlig.
Motiverte elever
Jørgen Kolderup var spent på om Larvik hadde elevmassen til å stille 22 personer som skulle henge med på det meget krevende opplegget - der mye av undervisningen skjer på et nivå som ligger flere årsklasser over elevenes alder.
– Jeg ble veldig engasjert og tiltrukket av konseptet umiddelbart. Men da de begynte å fortelle om innholdet på detaljnivå, ble jeg skeptisk. Hadde vi nok elever til et så faglig avansert nivå? Det viste seg på søknadene at vi hadde det.
– Og dette er bare første året. Det var nok høyere terskel for å søke i år enn seinere, når det sprer seg litt hva som foregår her. Pedagogene fra Vitensenteret går ikke så i dybden som jeg fryktet, men tar med det som er praktisk nødvendig for å komme i mål på akkurat det vi lurer på og skal undersøke. Jeg har sett på elevene at det gjør dem veldig motiverte. De ser relevansen i undervisningen for det de gjør, sier Kolderup.
Kristoffer fra Mellomhagen ungdomsskole er en av elevene som har søkt og fått plass.
Tre måneders pensum på én time
– Hvorfor er du her?
– Fordi jeg fikk et brev av rektoren min, med forslag om at jeg meldte meg på Talentsenteret i realfag. Jeg synes det er litt for enkelt på normal ungdomsskole, og syntes det hørtes veldig kult ut å lære nye ting.
– Hvordan har det vært her?
– Veldig bra. Hittil har det vært veldig gøy å lære om trigonometri (en gren innen matematikken som studerer forholdet mellom vinkler og sider i en trekant), men jeg synes også dette med funksjonelle grupper er veldig kult, sier han.
«Nå skal vi gjennom det som er tre måneders pensum på videregående på én time», melder pedagog Oskar Dale foran i klasserommet.
Han forteller om det periodiske system, om de ulike grunnstoffene, hvorfor de har et ulikt antall elektroner rundt seg - og hva de trenger for å «bli fornøyde».
– Vi er enige om at karbon trenger fire streker til seg? Hydrogen trenger én strek til seg, og oksygen to. Jeg vil at dere skal prøve å tegne opp dette stoffet, der alle disse kriteriene er oppfylte. Se om dere klarer å lage noe der alle er fornøyde. Dette er en kjempevanskelig oppgave, men bare prøv dere fram, sier Dale til elevene.
Blod på papirruller
Jørgen Kolderup sier kursholderne er opptatt av å vise de «flinke» at de aldri skal tro de er utlært - og at det alltid er noen som er enda flinkere.
– Den ferdigheten som kanskje er viktigst for å lykkes, er at man ikke gir opp. At man har utholdenhet og sitter og jobber lenge. Mange gamere har det, for eksempel. De kan sitte og spille i evigheter, men de gidder ikke gjøre skolearbeid, sier han.
Han tror det har stor verdi at elever som føler seg alene om interessene sine plutselig møter likesinnede.
- Gleden over at folk som aldri har møttes plutselig prater dypt og engasjert om "nerdeting" er det kuleste av alt. Når jeg ser to 8. klassinger som blir sittende og diskutere hva et foton er, om det er en bølge eller partikkel, klokka 17.30 på ettermiddagen over en pizza.... da har vi oppnådd noe. Dette blir et møtepunkt for folk med en spesiell interesse.
Flere av elevene, ikke minst de skoletrøtte, fattet enormt engasjement for mordgåten Vitensenteret hadde med seg.
– Elevene kom inn i et rom der det lå blod utover gulvet, på papirruller. Oppgaven de fikk var å finne ut hvilken høyde blodet var sendt ut fra, og fra hvilken avstand. Med andre ord: med hvilken vinkel har blodet truffet bakken? Og så har det noe med høyden til de forskjellige involverte personene å gjøre, forklarer Kolderup.
Gjennom å bruke trigonometri kunne elevene komme fram til vinkelen bloddråpene kom fra.
– For hver bloddråpe beregnet de en vinkel, og satte deretter en rød garntråd i den vinkelen og limte opp til en vegg.
– Det ble visuelt fint når man så mange sånne tråder. Det var som en episode av CSI. Med elevene som åstedsgranskere. I dag handler det om å analysere blodprøvene og lære om organiske molekyler, og hvordan det kan hjelpe dem nærmere svar på morderen. De har fått et hefte med oversikt over de mistenkte, og en beskrivelse av dem. Det er skrevet på en humoristisk og artig måte, der kursholderne er de mistenkte, sier Kolderup.
Han innrømmer at han selv - som en garvet realfagslærer på videregående - bruker tid og krefter på å knekke flere av oppgavene.
– Et par av dem er jeg ikke i nærheten av å knekke. Så det er et godt nivå på dem, sier han.
Larvik legges merke til
Larvik kommune og Thor Heyerdahl videregående skole har i fellesskap kastet seg inn i prosjektet, og peker på at Larvik virkelig har havnet på kartet for innovasjon og nyskaping innen skolesektoren.
– Fordi vi er passe gærne, ler rektor Lin Marie Holvik.
– Jeg tror ryktene om «Våre unge» når vidt og bredt, og folk legger merke til at vi er gode til å jobbe på tvers av forvaltningsnivå. Vi setter i gang mange spennende prosjekter. Statsministeren og kronprinsen har vært på besøk. Samfunnsoppdraget er det som driver oss.
Kommunalsjef for oppvekst og kvalifisering i Larvik kommune, Jan Erik Norder, er opptatt av å fjerne skillene mellom grunnskole, videregående og kommune/fylkeskommune.
– Vi er grunnleggende opptatt av at det er våre felles ungdommer. Og vi er hele tiden på jakt etter gode løsninger sammen.
– Flere av ungdommene som er her i dag beskrives å være i risikogruppa for å falle ut, fordi skolen er for kjedelig?
– Ja, og derfor er det vi har sett i dag ekstremt tankevekkende. På sine lokale skoler kan noen av dem kanskje være utagerende, eller de kan være introverte og bli sett på som annerledes. Så kommer de hit og blomstrer. Det er helt fascinerende å se, sier han.
Her kan du lese mer om talentsenteret for realfag