Røper budsjettforslaget som gjør aller mest vondt

• Denne saken tar utgangspunkt i den første av to videoepisoder der Birgitte Gulla Løken svarer på spørsmål fra innbyggerne. Her snakker hun også om nedleggelse av sykehjem, nærværsteam og kutt i administrasjon og AOK. Del 2 publiseres fredag. 

– Jeg har venner som kjenner meg godt. Og da de så at selv jeg hadde gått inn for dette forslaget, forsto de at vi kanskje må gå inn og se måten vi har rigget dette på, sier Gulla Løken. 

Hun sikter til saken i budsjettforslaget der Høyre, KrF og Frp sier nei til anmodningen fra Integrerings -og migrasjonsdirektoratet (IMDI) om å bosette flere flyktninger i Larvik. Det vil i så fall også få store konsekvenser for Larvik læringssenter, i form av betydelige kutt: 3,6 millioner i 2024, og 7,2 millioner de påfølgende årene. 

Vil sende staten et signal

Mange av spørsmålene til Gulla Løken handlet om nettopp denne prioriteringen. En ansatt i Larvik læringssenter skrev følgende: 

«Jeg skjønner ikke hvorfor dere ikke skal bosette flyktninger lenger. I 2022 fikk dere 92 millioner for å bosette, og satt igjen med 17 millioner av disse som Larvik kommune brukte til andre formål. Se bare på Sandefjord kommune, de har skjønt at de kan tjene penger på bosetting. Det er en skam å bo i en kommune som sier nei til dette. Dere burde ta kontakt med mennesker som jobber med dette og få litt fakta på bordet, for det tror jeg ikke dere har som sitter og bestemmer dette». 

– Hva sier du til dette? 

– Aller først har jeg lyst til å si at Larvik har et veldig bra mottaksapparat. Larvik har også i alle år imøtekommet IMDIs anmodning om å ta imot flyktninger, og det er bra. Det som ikke er så bra, er at samtidig som vi er en av de flinkeste på dette feltet, er vi likevel den kommunen i landet som kommer sjette dårligst ut på inntektssystemet. Så når de borgerlige sier at her må vi trekke pusten, ønsker vi også å sende et veldig tydelig signal til staten om at dette ikke går lenger, sier Gulla Løken. 

Og fortsetter: 

– Et annet område vi må se på når vi tar denne pustepausen, er hvordan vi organiserer boliger. Sammen med Boligstiftelsen eier Larvik kommune rundt 1100 boliger. Fra 2019 og fram til i dag har vi kjøpt boliger for over 100 millioner kroner, og kommunedirektøren ber om ytterligere 17 millioner neste år. 

– Jeg kunne også snakket om hvilken ubalanse det blir i boligmarkedet når kommunen nærmest blir en slags «bolighai», eller stor aktør. Men det jeg vil fokusere på er at en stor andel av disse boligene som kommunen kjøper skal huse mennesker som i utgangspunktet skal ha midlertidig opphold, fordi de skal tilbake til hjemlandet sitt. Permanente, kommunale boliger til en gruppe som har midlertidig opphold er ikke bærekraftig. Vi må vi til en mer fleksibel og midlertidig løsning, og her må staten på banen. 

– Men er det riktig at kommunen i fjor gikk 17 millioner i overskudd på midlene vi fikk fra staten, og at det ligger an til å bli 21 millioner i pluss i år? 

– Jeg har sett disse tallene blir lagt ut på Facebook. Som folkevalgt må jeg forholde meg til tallene i Strategidokumentet. Det er litt av poenget med å legge budsjettet vårt ut på høring, og vi har eksplisitt skrevet at vi gjerne vil ha innspill. Så vil selvfølgelig undersøke dette nærmere.

– Det høres ut som mye penger for Larvik kommune, hvis det er et overskudd som kan brukes til andre formål? 

– De lærde strides ganske stort om tallene. Derfor vil jeg forholde meg til kommunedirektøren og be om få dem kvalitetssikret, sier Gulla Løken. 

Føler et moralsk ansvar

Samtidig er hun åpen på at hun føler på et moralsk ansvar for at Larvik bør ta imot mennesker i nød. 

– Det er det verste. Jeg kan røpe at det er dette punktet i vårt budsjettforslag som gjør meg aller vondest, for jeg synes vi har et moralsk ansvar, og i Larvik har vi de siste årene tatt vår andel flyktninger og mer enn det. Men likevel - der kommunen er i dag, er vi nødt til å ta en pustepause og få oversikt, særlig med tanke på boligsituasjonen. Vi har et Boligkontor som gjør en fantastisk jobb, så dette er ikke kritikk av dem, men det er veldig store summer. 

– Er det slik at du personlig ønsker at vi skal ta imot flyktninger også i 2024?

– Personlig mener jeg vi har et moralsk ansvar. Jeg har venner som kjenner meg godt.Og da de så at selv jeg hadde gått inn for det, forsto de at vi kanskje må gå inn og se måten vi har rigget dette på, sier Gulla Løken. 

Et annet, gjennomgående tema i den første av de to episodene der ordføreren svarer på innbyggernes spørsmål er eiendomsskatten. De borgerlige partiene har sagt at den skal fjernes 1. april 2024. 

Derfor fjernes eiendomsskatten

Da forsvinner også 75 millioner i inntekter for kommunen det kommende året - som øker til 129 millioner i 2025 og 172 millioner i årene etter det. 

På spørsmål om Larvik heller kunne hatt høyere bunnfradrag for å skjerme de mest sårbare, enn å fjerne hele eiendomsskatten, trekker Gulla Løken fram en historie fra valgkampen. 

– Jeg fikk en del henvendelser i den perioden, og flere av dem gjorde inntrykk på meg. De kom blant annet fra flere voksne damer, minstepensjonister. De hadde vært hjemme med barna og først begynt å jobbe i voksen alder. De hadde liten pensjon, var enker og satt med hus og barndomshjem med veldig høy verdi. De sa at hvis eiendomsskatten ville føre til at de måtte selge huset sitt. Så det er klart at et høyere fradrag i bunn vil hjelpe noen, men ikke alle.

– Det er mange husholdninger som strever, og da mener ikke de borgerlige at det er riktig å legge ekstra skatt på toppen av en allerede presset økonomi. Og så er det en annen ting også: noen virker å tro at de pengene først får en verdi når de kommer inn i kommunekassa. Hvis du og jeg beholder mer av egen inntekt, går man kanskje går ut og spiser på en ny restaurant i Larvik, kjøper billett til en forestilling på Bølgen eller kjøper en ekstra biff på Meny. Når folk beholder mer av inntekt, gir det verdiskapning i kommunen vår, sier hun.