Jakter Larviks hageskatt

Ukens utgravninger ved Herregården viser hvor omfattende det barokke hageanlegget en gang var.

SPOR ETTER VANN: Hagehistoriker Annegreth Dietze viser akkurat hvor vannet begynner og går ned i speildammen som lå her på 1600-tallet

Tekst og foto:
Kjersti Bache, Østlands-posten

Mandag denne uka kom de to eneste i Norge som har doktorgrad i hagehistorie til Larvik og Herregården. Annegreth Dietze og Bjørn Anders Fredriksen har ei uke på seg til å gi svar på spørsmålet: Er det noen vits i å fortsette å lete etter spor etter grevens barokkhage, eller er det meste forsvunnet?

I hageflekken inn mot gamle Mesterfjellet skole er det gravd opp flere rektangulære søkesjakter. Nedi den ene holder de to hagearkeologene på å grave.

– Målet vårt er å se om vi kan finne spor fra hageanlegget på 1600-tallet, sier Annegreth.

Hun går noen meter bortover i gropa, og sier:

– Resultatene hittil er veldig lovende. Rett og slett mye bedre enn vi hadde trodd.

Tidligere har en georadar søkt over områdene der den store barokkhagen fra 1600-tallet lå. Det er blant annet resultatene derfra som viser at dette er et godt sted å lete.

SAMARBEIDER: Hagearkeologene Bjørn Anders Fredriksen, Annegreth Dietze jobber sammen med arkeolog Trude Aga Brun fra Vestfold og Telemark fylkeskommune.

Annegreth bøyer seg ned og viser fram en buet grå stripe i jordlaget.

– Her kan vi se at leira fra dammen buer seg nedover. Det betyr at vannspeilet begynte her, sier hun.

Hun skritter flere meter bortover.

– Her er vi på den andre siden av dammen, forteller hun og viser det samme buede leirlaget som vi akkurat har sett like bortenfor.

– Hvor bred er den?

– Vi bruker den gamle målformen alen her, den er rundt 11 alen. Det vil si at dammen er rundt sju meter bred. Og dette er den smale siden av den rektangulære dammen. Den brede siden strekker seg inn i skolegården til gamle Mesterfjellet skole og inn under teglsteinsbygningen, sier hun.

TEGNING AV HAGEN: Arkitekt Lars Jacob Hvinden-Haug ved NIKU har tegnet Herregårdshagen på bakgrunn av skriftlige dokumenter. Foto: Lars Jacob Hvinden-Haug

Starter med å finne dammene

Det er dammene som er lettest å finne, forteller hagehistorikerne.

– Vi starter gjerne med dammene, og så håper vi å finne spor etter blomsterbed og stier mellom dammene, sier Annegreth.

– Kan dere komme over rester fra planter og trær?

– Nei, det er for lenge siden. Men vi kan finne nedgravingsgroper til trær. Vi kan til og med finne spadespor, forteller hun.

– Stiene pleide å være godt anlagt på 16–1700 tallet, derfor leter vi etter all form for fundamentering under stiene. Også etter gjerder, legger Bjørn Anders til.

– Det ble helt tilfeldig funnet rester av trerør til en av dammene under parkeringsplassen til Torstrand skole i 2015?

– Ja, det stemmer. Man brukte trerør til dammsystemene i påkostede hager på den tiden, nikker han.

MÅLER OPP: Hagehistoriker Bjørn Anders Fredriksen og arkeolog Trude Aga Brun skal måle opp Herregårdshagen etter funnene de har gjort.

Ønsker å grave videre

– Det er fint å få bekreftet dammene. Det gjør at vi kan måle oss fram til hagens størrelse. På den måten kan man gjenskape hagen nøyaktig, sier Annegreth.

Med på utgravingen i Herregårdshagen er også arkeologer fra Kulturarv i Vestfold og Telemark.

– Vi synes det er spennende å jobbe sammen med hagehistorikerne, det gjør tolkningen av funnene mer komplett, smiler Trude Aga Brun.

– Vi kan tydelig bekrefte at det er noen vits i å grave her, sier Annegreth, og legger til:

– Det er flere steder mot den gamle Mesterfjellet skole og oppover mot parkeringsplassen ovenfor, pluss den store parkeringsplassen ved Torstrand skole, vi har veldig lyst til å undersøke.

HERREGÅRDSHAGEN: Hagen inn mot den gamle Mesterfjellet skole er full av søkesjakter og folk som leter etter spor av barokkhagen fra 1600-tallet.
Til toppen