Informasjon om kvikkleire i Larvik

Innhold

Etter skredkatastrofen på Gjerdrum, har mange henvendt seg til kommunen med spørsmål om kvikkleire i Larvik. Her har vi samlet informasjon om temaet.

I Formannskapets møte 3.februar ble det holdt en presentasjon om kvikkleire av kommunens fagfolk. Du kan se presentasjonen her (den første timen av sendingen, fra ca 01.30)

 

Hva er kvikkleire?

Kvikkleire er en spesiell type marin leire, som kan bli flytende når den blir forstyrra. Marin leire er leire som har lagt seg på havbunnen etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid, da havet sto mye høyere enn det gjør i dag. Den marine leira inneholder derfor mye vann og salt. Saltet skaper sterke bindinger mellom leirpartiklene, som gjør at leira holder seg stabil tross det høye vanninnholdet.

Etter at isen trakk seg tilbake hevet landet seg, slik at den marine leira ble liggende over havet. Gjennom tusenvis av år har grunnvann vasket ut saltet fra den marine leira mange steder, og de sterke bindingene mellom leirpartiklene er derfor borte, som gjør at leira har fått en svakere struktur. Slik leire kalles kvikkleire, og kan bli flytende ved overbelastning.

Finnes det kvikkleire i Larvik?

Store deler av Larvik kommune ligger under marin grense – det vil si under det nivået havet sto da det var på sitt høyeste etter siste istid. Derfor finner vi marin leire i store deler av Larvik kommune, og den marine leira kan enkelte steder bestå av kvikkleire. Dette er også tilfelle hos oss.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er ansvarlig fagmyndighet for skred og flom i Norge. NVE inndeler kvikkleiresoner etter faregradsklasse, konsekvensklasse og risikoklasse. Risikoklasse er en klassifisering på en skala fra 1-5 der man vurderer faregraden opp mot konsekvens. Lav faregrad med stor konsekvens kan gi høy risikoklasse, og vice versa.

Hvor er det kvikkleire i Larvik?

I regi av NVE har det vært gjort flere store kartlegginger av kvikkleire i Larvik og tidligere Lardal kommune siden 80-tallet, og vi har i dag 118 kartlagte kvikkleiresoner i kommunen vår. De fleste av disse har lav risikoklasse fordi de enten ikke er bebygd, eller fordi faren for et skred er liten. Vi har ingen kvikkleiresoner i høyeste risikoklasse pr. i dag.

Hvis du lurer på hvor de kartlagte kvikkleiresonene er, kan du klikke deg inn på NVEs temakart for kvikkleire her: https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire

Der vil du også kunne klikke deg inn på hver enkelt kvikkleiresone for å se rapporter fra vurderings- og kartleggingsarbeidet, og faktaark for hver enkelt sone.

Hvor mange bor på kvikkleire i Larvik i dag?

Så godt som alle innbyggere i Larvik bor under marin grense, hvor det altså kan forekomme kvikkleire. Videre vet vi at det i de kartlagte kvikkleiresonene bor 1074 personer. Det betyr at de aller fleste kartlagte kvikkleiresonene ligger utenfor bebygde områder, eller områder med veldig lite bebyggelse. Av de 1074 som bor i kartlagte kvikkleiresoner er det 195 personer som bor i kvikkleiresoner med nest høyeste risikoklasse, og 36 som bor i soner med høyeste faregrad. Det er utført sikringstiltak for de mest kritiske sonene, og det vurderes fortløpende om det skal gjøres tiltak for soner som foreløpig ikke er sikra, i dialog med NVE

Er alle områder med kvikkleire farlige?

Ifølge NVE regnes det ikke som farlig å bo på kvikkleire. Kvikkleire er stabil når den får ligge i ro. Det er først når leire utsetter for en overbelastning eller forstyrrelser at den kan kollapse. Det må også være helning i terrenget for at det skal bli et skred. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire.

Kvikkleireskred kan utløses av naturlige prosesser som erosjon i elver og bekker, eller av forstyrrelser som følge av menneskelig aktivitet. Flertallet av kvikkleireskred i Norge har vært utløst på grunn av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles derfor strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder.

Hvilke krav stilles når nye områder skal bygges ut?

Ved all ny utbygging under marin grense, og også i kartlagte kvikkleiresoner, stilles det krav om utredning av grunnforhold. Dette styres av plan- og bygningsloven som sier noe om byggegrunn som skal være tilstrekkelig sikra mot naturfare, og av TEK17 (teknisk forskrift) som sier noe om hvordan tilstrekkelig sikkerhet skal oppnås for ulike byggetiltak. Kommunen viser også til NVEs veileder 1/2019 om sikkerhet mot kvikkleire, som benyttes som veileder for hvordan man skal utrede fare for kvikkleireskred.

Det er tiltakshaver som har ansvaret for å gjøre de nødvendige utredningene, som utføres av geoteknisk fagkyndige firmaer. Kommunen har ansvaret for å påse at utredninger er gjennomført og tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert når planer og byggetiltak skal behandles. NVE som fagmyndighet vil uttale seg i plansaker der grunnforhold er et viktig tema. Hvis det kan dokumenteres at sikkerheten mot skred kan ivaretas på en god måte under byggeprosessen og i etterkant, i tråd med de svært strenge kravene som stilles i lovverket, så vil det være trygt å bygge på kvikkleire. Det forutsetter at tiltak utføres i tråd med det som er anbefalt.

Hvilke krav stilles for eksisterende bebygde områder?

Det er ikke krav til sikring mot skred for områder som allerede er bebygd og der det ikke er planlagt ny bebyggelse. Kommunen kan allikevel be NVE om hjelp til videre utredninger og finansiering av sikringstiltak dersom det avdekkes stor risiko i et område, og dette gjøres som regel for områder med høy risikoklasse, klasse 4-5, eller områder med høyeste faregrad. Vurdering av behov for sikring gjøres i dialog med NVE. 

Skal det kartlegges flere områder i Larvik?

Videre utredning av kvikkleire i Larvik vurderes utfra konkrete behov og i dialog med NVE. De mest risikofylte kvikkleiresonene i Larvik har fått utført sikringstiltak i henhold til anbefalinger fra NVE, i tillegg er det noen soner som krever videre oppfølgning. Når og hvordan dette skal foregå vil vurderes i dialog med NVE.

Hvordan sikres områder med kvikkleire?

De vanligste formene for sikring er opparbeiding av motfyllinger i bunnen av skråninger for å stabilisere dem, noen ganger i kombinasjon med nedskaving av skråningstopp for å redusere helninga. Der kvikkleiresonene ligger i tilknytning til bekker og elver er steinsetting av bekkeløp og elvebredd et vanlig tiltak for å redusere erosjon. Andre aktuelle tiltak kan være injisering av kalksement i bakken for å stabilisere leira. Hvilke sikringstiltak som benyttes vurderes av geoteknisk fagkyndige i samråd med NVE, og avhenger av topografien i området, utbredelsen av kvikkleire, hva som er formålet med sikringa og en vurdering av kostnadsbildet og samfunnsnytten av sikringstiltaket.

Til toppen