Gamle, utdaterte og mangelfulle reguleringsplaner er en stor utfordring for landets kommuner. Nå er Larvik tildelt sju millioner kroner av Forskningsrådet for å gjennomføre en storstilt «vask» av de nesten 800 eksisterende planene i kommunen vår - og samtidig vise vei for andre.
Med seg på laget får Larvik noen av landets fremste eksperter på plan- og bygningsrett, kartverk og geodata.
– Jeg er veldig glad for at Larvik er tildelt midler, og vil berømme administrasjonen som har søkt og jobbet hardt for å få til dette. Prosjektet blir en viktig del av arbeidet med å bli en oppdatert, effektiv og servicevennlig kommune, sier ordfører Birgitte Gulla Løken.
Bred ekspertise i ryggen
I søknaden til Forskningsrådet pekte man blant annet på at gamle reguleringsplaner «utgjør en av de største barrierene for en omstilling til et mer klima- og naturvennlig samfunn». Gevinsten ved å modernisere og oppdatere gamle planer oppsummeres i følgende fire punkter:
-
Både kommunene, innbyggere og utbyggere kan lettere sette seg inn i hva slags arealbruk som er tillatt, noe som kan bidra til mer effektive og forutsigbare plan- og byggesaksprosesser i kommunen.
-
Framtidige tillatelser til utbygging gis på grunnlag av planer med oppdatert kunnskap om hva som vil være bærekraftig arealbruk.
-
Gamle planer for utbygging i områder med stor verdi for klima, klimatilpasning, naturmangfold, friluftsliv og jordvern tilbakeføres til bevaringsformål.
-
Områder som er sårbare for klimaendringer i form av flom, skred og ras blir ikke tatt i bruk til ny bebyggelse.
– Tilskuddet på sju millioner betyr at vi får noen av landets flinkeste og mest motiverte fagpersoner til å hjelpe oss med å få så gode reguleringsplaner som mulig, sier rådgiver Anders Lund på arealplan.
– Hvorfor er Larvik blitt valgt ut til dette prosjektet?
– Det handler nok blant annet om størrelsen på kommunen vår, mengden av gamle reguleringsplaner, mangfoldet av natur og vår interesse for å delta, sier Lund.
Ble nysgjerrig på Larvik
Han er en del av de interne ressursene som inngår i «Operasjon planvask». Eksterne prosjektpartnere er utredningsselskapet Holth og Winge, Norsk institutt for naturforskning, OsloMet og Norkart.
Jurist Nikolai Winge, med ekspertise innen arealforvaltning, er prosjektleder. Han forteller at Larvik for alvor dukket opp på radaren hans etter at han tidligere i år ledet et kurs om plan- og bygningsloven for ansatte i Larvik kommune.
– Da kom det opp mange interessante spørsmål om dette med gamle planer. Vi har vært på utkikk etter en pilotkommune for dette prosjektet, og jeg ble veldig nysgjerrig på Larvik. Det er en stor kommune med forskjellige typer areal: strandområder, jordområder, skogsområder og så videre. I tillegg opplevde vi en veldig fremoverlent administrasjon, med dyktige fagfolk som var veldig interessert i dette, sier han.
Winge understreker at prosjektgruppa kun skal lage et kunnskapsgrunnlag for lokalpolitikerne, som deretter skal bestemme hva de ønsker å bruke det til. 13. januar skal det avholdes et heldagskurs for de folkevalgte om tematikken.
767 planer å gå gjennom
Larvik har i dag 767 eksisterende reguleringsplaner, hvorav majoriteten er vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft i 2009.
– Larvik kommune har fått en fantastisk mulighet, hvor de får inn ekspertise fra flere sentrale områder i tre år. Slik vi ser det vil Larvik brøyte vei for alle landets kommuner når det gjelder oppdaterte planer. Enormt mange kommer til å følge prosjektet tett, sier Winge.
– Hvorfor er dette viktig?
– Gamle planer er en utfordring i alle kommuner, fordi de er laget i en tid der man ikke hadde dagens kunnskap når det gjelder klima, natur, farer og risiko. De gir ikke uttrykk for ønsket politikk av dagens arealer. Og gamle reguleringsplaner blir aldri foreldet, men ligger der til evig tid. Vi ønsker å undersøke hvordan vi kan gjennomføre en revisjon av alt dette, uten at det koster alt for mye penger, og uten at det tar altfor lang tid, sier han.
Kunstig intelligens
Prosjektlederen varsler en «prøve og feile»-metodikk, der både manuell gjennomgang, digitale verktøy og kunstig intelligens vil bli tatt i bruk i arbeidet med planvasken.
«Ingen kommuner har noen gang foretatt en systematisk gjennomgang av alle eldre reguleringsplaner. En metode for planvask vil være nyskapende i norsk arealforvaltning, og vil trolig kunne anvendes av alle landets kommuner», heter det i den innvilgede søknaden til Forskningsrådet.
Målet er at andre eksterne aktører, som for eksempel Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, også vil gå inn som bidragsytere underveis. For Larvik kommunes del brukes midler som allerede er avsatt til ordinær drift.
– Kommunedirektøren har allerede satt av ressurser til oppgaven med å gå gjennom gamle reguleringsplaner. Dersom man lot være å gjøre det, ville mange reguleringsplaner bli stadig eldre og mer avleggs, og det ville blitt enda vanskeligere å bruke planene. Det ville igjen resultert i et større behov for dispensasjoner og spesialbehandling - som igjen blir dyrere for alle, sier Anders Lund.
Oppstarten for «Operasjon planvask» er satt til 1. februar 2024.