Herregårdshagen og Akantus-prosjektet er tildelt nærmere 9 millioner fra Sparebankstiftelsen DnB.
På bakgrunn av nesten 20 års samarbeid om Herregården har Larvik kommune og Vestfoldmuseene opprettet et felles prosjekt som har fått navnet «Akantus».
Den felles ambisjonen for Akantus-prosjektet er å fremheve og styrke grevskapshistorien gjennom forskning og formidling, som attraksjon, som en kraft i byutviklingen og som en samskapingsarena.
– Sammen har vi ambisjonen om å løfte statusen til grevskapstiden og de fysiske minnene etter den hemmelige hagen, lokalt, regionalt og nasjonalt. Og da er midlene som vi nå får Sparebankstiftelsen DNB uvurderlige. Dette er et viktig tilskudd på veien, som vi er svært takknemlige for, forteller AinaAske i Vestfoldmuseene.
Ny giv for museum og byutvikling i Larvik
I 2021 vedtok Larvik kommune oppstart av et byutviklingsprogram med gjenskaping av Herregårdens hage og flytting av Larvik Museum som to av de første prioriteringene.
Året etter ble flytting av museet til gamle Mesterfjellet skole og kommunal finansiering av skolens rehabilitering vedtatt.
– Som ordfører brenner jeg virkelig for at dette skal bli en stor attraksjon, både for de som bor i Larvik og for tilreisende. Herregårdshagen har et enormt potensial. I nasjonal sammenheng er det unikt, og jeg vil faktisk si at det er et av de viktigste kulturminnene i Norge fra 1600- og 1700-tallet, forteller ordfører Birgitte Gulla Løken.
– Beløpet vi nå har fått sier mye om kvaliteten og viktigheten av prosjektet. Jeg har lyst til å berømme administrasjonen i kommunen og hos Vestfoldmuseene, som jobber med disse søknadene. Det er laget en virkelig god søknad når vi får et så stort beløp, fortsetter Løken.
Hva skjer nå?
Forskning er grunnlaget for videre utvikling av området og for Vestfoldmuseenes formidling. Derfor er arkivstudier og publisering av Herregården og grevskapets historie prioriterte områder som vil fortsette i årene som kommer.
Ved en framtidig reetablering av Herregårdens hage er det avgjørende at vi har tilstrekkelige kunnskaper om hvordan hagen så ut. Derfor satses det betydelige midler på et hagearkeologiske undersøkelser.
– Nå kan vi begynne å prosjektere hageanlegget, som er det første byggetrinnet av Herregårdshagen. I søknaden til Sparebankstiftelsen har vi også søkt om å bygge jordkjeller, jordfabrikk, drivhus og andre ting som hageanlegget vil trenge, forklarer prosjektutvikler Ingerid Heggelund.
– Dette betyr at vi kan opprettholde de høye ambisjonene for anlegget vi skal bygge. Vi har jobbet systematisk med dette prosjektet over tid, og et solid grunnlag er forutsetningen for å være i posisjon til å motta de store beløpene. Gjennom mulighetsstudien har vi klart å visualisere konkret hvordan vi tenker at prosjektet kan utvikles. Noe av bakgrunnen for det var nettopp for å kunne kvalifisere inn i
de private stiftelsene, forsetter Heggelund.
– Jeg kommer til å presentere dette prosjektet for mine nasjonale politikerkollegaer, og oppfordrer alle andre partier til å gjøre det samme. Dette har interesse langt utenfor Larviks grenser, og derfor må vi markedsføre det og vise det fram så godt vi kan. La dette være en inspirasjon til å fortsette å søke midler nasjonalt, avslutter Løken.
Akantus-prosjektet, hva skjer fremover?
- Forskningsbasert publikasjon om grevskapet, Herregården og hagen
- Gamle Mesterfjellet skole rehabiliteres for innflytting av museum, Verket og frivilligheten i 2025-2026
- Planlegging av samskaping og ny drift i den gamle skolebygningen
- Arkeologiske undersøkelser i Herregårdshagen
- Prosjektering av karpedammer og oppstart grunnarbeider for etablering av hageanlegg
Herregården i Larvik - en unik historie
Vestfolds historie skiller seg fra resten av Norge med det to grevskapene Laurvigen og Griffenfeld (senere Jarlsberg) opprettet i henholdsvis 1671 og 1673.
Herregården i Larvik er et av de viktigste kulturminnene i Norge fra 1600- og 1700-tallet, og ble fredet i 1923. Bygningen med hagen ble kjøpt av Larvik by i 1820 og var i bruk som kommunalt bygg med funksjon som skole, teatersal og bolig i over hundre år.
Hagen ble i denne tiden brukt som park og gartneri. Herregården ble restaurert og gradvis tatt i bruk som museum fra 1920-årene og fremover.
I 2022-2023 ble Akantus støttet med 25 millioner i fylkeskommunale tilskudd. Vestfoldmuseene har i tillegg søkt Kulturdepartementet om drifts- og utviklingsmidler over statsbudsjettet for å styrke Akantus-prosjektet. Som et «startskudd» ble det bevilget en engangssum på 3 millioner til prosjektet over statsbudsjettet 2024.
Akantus nærmer seg nå nesten 40 millioner kroner i totale eksterne bidrag.