I 364 av årets 365 dager føler kommunalsjef for Helse og mestring, Guro Winsvold, at hun har verdens beste jobb. Unntaket er dagen da hun må presentere noen kutt i budsjettet hun gjerne skulle vært foruten.
1800 ansatte, 6000 mottakere av over 14 000 faste tjenester og et budsjett på 1,2 milliarder kroner. Helse og mestring er det klart største virksomhetsområdet i Larvik kommune, og også et område der man står i krevende saker på daglig basis.
30.oktober er en slik dag.
– Når vi står i Sliperiet og presenterer budsjettet har vi fokus på å flytte rundt på cirka 20 millioner kroner i et budsjett på 1,2 milliarder. Det er et viktig perspektiv å ta med seg. Samtidig er det krevende å legge fram kutt fordi kommunen ikke har penger til å gi til alt vi ønsker å gi til. Det er det verste vi gjør, sier Guro Winsvold.
Flere må ta større ansvar for egen helse
– Hva er det viktigste du ønsker å formidle om budsjettet for 2025?
– At vi må rigge oss for framtida, og gi hjelp til dem som trenger oss mest i årene framover.
– Hvem er det?
– De som er aller sykest. Eldre som ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv og egen helse. De som har store hjelpebehov, som funksjonshemmede. Vi må klare å rigge tjenestene sånn at de som trenger oss aller mest får hjelp. Det betyr også at du og jeg, og mange andre, må ta mer ansvar for egen helse og hjelpe hverandre i større grad. Det er hovedbudskapet, sier Winsvold.
Nøkkeltall om strategidokumentet 2025
- 4,7 milliarder kroner til å levere tjenester til Larviks innbyggere
- 772 millioner kroner i investeringer (inkluderer investering for vann, avløp og renovasjon)
- Budsjetterer med et netto driftsresultat på nesten 37 millioner kroner
- Kutter, reduserer og omstiller for totalt ca. 249 millioner kroner i perioden 2024-2028
- Politisk vedtatt innsparingskrav i 2025: ca 187 millioner kroner
- Kommunedirektøren legger frem et budsjett uten eiendomsskatt
Det harmonerer med budskapet konstituert kommunedirektør Marit Kobro presenterte tidlig i oktober, da hun varslet at strategidokumentet ville prioritere å styrke tilbudet til hjemmeboende eldre og organisere tjenestene på en bedre måte for funksjonshemmede - så flere kan bo under samme tak.
Her er det snakk om både fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser.
Bofellesskap for bedre hjelp og livskvalitet
– Hva betyr det at flere skal bo under samme tak?
– Det kommer mange flere som trenger store hjelpetiltak i denne gruppen. Hvis vi skal klare å gi nok hjelp til dem må vi flytte flere sammen. Vi har store rekrutteringsutfordringer, og da må vi også ha flere ansatte samlet for å gi brukerne gode, faglige tilbud, sier hun.
Winsvold understreker at det skal bære minst mulig preg av institusjon, og mest mulig preg av hjem. Ikke minst mener hun bofellesskapet vil danne grunnlaget for bedre livskvalitet blant brukere, ansatte og pårørende.
– Vi har allerede bygget Torstvedtjordet, der vi har 12 ungdommer boende under samme tak. Det skjedde på initiativ fra ungdommene og deres pårørende, fordi de selv ønsket det og har glede av hverandre. Ofte er det ungdommer som har gått sammen på skole og som jobber sammen på AOK. Venner som flytter sammen i moderne kollektiv.
Den farlige ensomheten
– Vi skal bygge ytterligere et tilsvarende bofellesskap for 8-10 personer, også det på initiativ fra dem selv og de pårørende. De som er enda dårligere skal det bygges enda tettere omsorgsboliger for, sier Winsvold.
Hun siterer tidligere helse- og omsorgsminister Bent Høie, som i 2015 slo alarm om konsekvensene av ensomhet i både unge og eldre aldersgrupper. «Ensomhet er like farlig som å røyke», sa Høie, og viste til en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå der fire av ti oppga at de var ensomme i aldersgruppen 16-24 år og blant personer over 80 år.
– Ensomhet er en viktig årsak til tapt livskvalitet og for tidlig død. Vi er nødt til å ta dette mer på alvor, sa Høie den gang.
Winsvold stiller seg helhjertet bak uttalelsen.
– Det er noe med å bruke eksemplet fra Torstvedtjordet. De ønsker det selv, og vi må se på hvordan vi kan legge til rette for boliger der man kan få heldøgntjenester og bo flere sammen. Det som gjør at du holder deg frisk lenge, er at du ikke er ensom, har sosial kontakt, er i fysisk aktivitet og spiser mat med noen du liker. Hvis vi bor hver for oss, i hvert vårt hus, blir vi fortere syke, sier hun.
Voldsom økning i aldersgruppe over 80
– Om ti år har gruppen med mennesker over 80 år steget med 70 prosent her i Larvik kommune. La det tallet synke inn. For å håndtere dette må vi holde oss friske så lenge som mulig. Og utfordringene med tanke på helsepersonell er store. Da må vi gjøre kuttene noen andre steder. Og da kommer vi også inn på det som er vanskelig, sier Winsvold.
For budsjettforslaget fra kommunedirektøren inneholder kutt som vil ramme tilbudet til enkelte grupper, som Winsvold sier gjøres med tungt hjerte. Kuttene som kommunedirektøren mener kan gjennomføres uten at risikoen går over i det uforsvarlige er i kategori 1, og lista her inneholder blant annet:
Avvikling av Huset, som er et aktivitets- og kompetansesenter for psykisk helse
Dette ble også foreslått nedlagt av kommunedirektøren i 2023, men ble skjermet av de folkevalgte. Dette kuttet skal gi en besparelse på 1,35 millioner kroner i 2025, og 1,8 millioner de påfølgende årene.
– Det er med tungt hjerte vi foreslår dette. Vi er nødt til å veie ulike kutt opp mot hverandre, og se hvor de rammer flest og hvor de rammer hardest. Når det gjelder Huset må vi finne andre lavterskeltilbud for brukerne der, for eksempel Verket.
Fjerning av bonusordning for helgearbeid for sykepleiere og helsepersonell
Denne bonusen var opprinnelig på 26 000 kroner i året, og ble innført av Larvik kommune som en «gulrot» for å gjøre det mer attraktivt for ansatte å jobbe ekstra i helgene.
I etterkant er avtalen blitt redusert gradvis i omfang, til protester fra mange ansatte, og nå er den altså foreslått fjernet helt. Dette vil gi en innsparing på ti millioner kroner i året.
– Det er forferdelig å gjøre sånne kutt. Vi må velge og sette ting opp mot hverandre. Jeg mener dette er en utfordring de sentrale forhandlingene må ta. Nå har de satt ned et arbeidsutvalg mellom KS og de store fagforbundene. De må komme opp med noe til vårens forhandlinger, så vi får kompensert dette, sier Winsvold.
– Hva legger du i å måtte sette ting opp mot hverandre?
– Har vi råd til å gi ekstra penger i helgene når vi samtidig må kutte i sykehjemssengene? Hvis politikerne bestemmer seg for å beholde bonusordningen må vi legge ned enda flere.
– Har du tenkt på konsekvensene det kan få å fjerne bonusordningen?
– Ja, det kan gjøre at folk blir mindre motivert til å jobbe i helger og i ubekvem arbeidstid. 70 kroner i helgetillegg per time er altfor lavt, og summen må opp. Det må gjøres sentralt, for det er en belastning kommunene ikke lenger har råd til å ta.
– Forventer du at dere nå kan få store utfordringer med å rekruttere folk til å jobbe ekstra helgetimer?
– Jeg håper ikke det. Jeg oppfordrer de ansatte til å være tålmodige. Vi må satse på at det kommer noe sentralt. Dette skjer uansett ikke fra 1. januar. Vi må drøfte det utover våren, og håpe at de sentrale forhandlingene svarer opp dette. Det er mitt håp, sier Winsvold.
Reduksjon i Larviksmodellen/fastlegetjenestene
Larvik kommune har lyktes med å rette opp fastlegekrisen som var under oppseiling, gjennom en kommunal subsidiering av fastlegeordningen. Dette sørget for at fastlegene kunne ha færre pasienter på listene sine.
– Vi har rekruttert 11 nye fastleger med denne ordningen i løpet av to år, som er helt formidabelt, sier Winsvold.
– Skal dere likevel rokke ved denne ordningen?
– Vi foreslår å redusere noe på ordningen, men tar ikke bort grunnpilaren i Larviksmodellen, som er basistilskuddet (390 kroner per innbygger på lister opp til 1000 pasienter, en økning på 60 prosent). Tidligere måtte legene ha veldig mange pasienter på lista si, kanskje opp mot 1500, for å bære økonomien. Larviksmodellen sørget for at legene kunne ha kortere lister og mer tid til pasienter, familie og fritid.
– Så hva er reduksjonen i ordningen?
– Vi er ikke helt ferdig med detaljene. Reduksjonene vil ikke gå på grunnstrukturen i Larviksmodellen, sier Winsvold.
Antallet nye fastleger har sørget for en dramatisk reduksjon i behovet for innleid arbeidskraft fra private legefirmaer. Innarbeidelsen av turnusordningen TØRN har også bidratt til at privat innleie av sykepleiere og helsearbeidere har stupt det siste året.
– En periode brukte vi 20 millioner kroner på innleie av leger. Nå slipper vi å bruke den type firmaer, der noen av dem tjente 300 000 kroner i måneden.
Når det gjelder helsepersonell for øvrig hadde vi noe innleie fram til sommeren. Etter sommeren har det ikke vært innleie fra private leverandører, sier Winsvold.
Reduksjon i administrative stillinger
Ti administrative stillinger ble fjernet innen Helse og mestring i 2024, deriblant to avdelingsledere og én virksomhetsleder. Det blir ytterligere kutt i årene som kommer.
– Vi jobber jevnt og trutt med å ta ned administrative stillinger. Vi prøver å skjerme de administrative stillingene som jobber rett ut mot førstelinjelederne, og avdelingsledere på sykehjem, hjemmetjenester og funksjonshemmede. For da får de mer tid til ledelse ute i sine avdelinger. Alt som hjelper dem med å få driften til å gå rundt, fra HR til personal og økonomi, sier Winsvold.
PwC-forslagene som er innarbeidet i strategidokumentet
* Reduksjoner i utgifter til kirke (Larvik kirkelige fellesråd)
* Redusert antall folkevalgte
* Redusere antall politiske utvalg / utvalg med politisk representasjon
* Reduserte kostnader til gjennomføring av valg
* Stramme inn kommunens innkjøpspraksis
* Omorganisering og reduksjon av antallet tjenesteområder, virksomheter og avdelinger
* Økte gebyrer og bruk av ny teknologi innenfor byggesaksbehandling
* Økte gebyrer og avvikling av ressurs for planarbeid innenfor plansaksbehandling
* Legge ned Stavern bibliotek
* Redusere tilskudd til lag og foreninger
* Redusere kostnader til kulturaktiviteter og kulturbygg
* Avvikle tilskudd til Jotron ArenaReduserte kostnader til renhold
* Nedleggelse av boligstiftelsen
* Reduserte kostnader til vedlikehold
* Reduksjon i kontorteknisk personale
* Utnyttelse av ressurser på tvers av skolene
* Nedleggelse av Langestrand skole
* Nedleggelse av Hvarnes skole
* Optimalisere turnusplanleggingen
* Avvikle deler av "Larviksmodellen" for fastleger
* Redusere omfanget av praktisk bistand
* Nedleggelse av Huset
* Tilpasse og innføre egenandel på transportordningen til AoK
* Avvikle helgeavtale for
turnusarbeidere
* Reduksjon i matsvinn
og nye bestillingsrutiner
Nedleggelse av fire sykehjemsplasser
Fire sykehjemsplasser ved Furuheim legges ned, og skjermet avdeling flyttes over til Tjølling sykehjem. Dette gir en innsparing på 2,8 millioner kroner årlig.
– Hvilken konsekvens får det at fire sykehjemsplasser legges ned?
– Det kan bli større press på hjemmetjenestene. Terskelen for å få sykehjemsplass blir høyere i årene framover, og det begynner allerede nå, sier Winsvold.
Strategidokumentet Larvik kommune 2025 (web)