Å finne løsninger man ennå ikke kjenner er neppe det optimale slagordet for en kommune. Men kanskje er det en passende og ærlig overskrift på fireårsbudsjettet som Larviks kommunedirektør skal presentere for politikerne 30. oktober.
– Det er ikke bare en kommune, men et helt samfunn som nå skal gjennom en større omstilling. Kommunen kan ikke gjøre alt for alle og vi må finne løsninger sammen med innbyggerne, ikke for dem, sier konstituert kommunedirektør Marit Kobro.
– Hvis vi ikke klarer å kompensere bortfallet av mennesker og ressurser til å jobbe annerledes, kommer ikke dette til å gå. Vi må finne en ny vei, og det er bakgrunnen for det vi har kalt «Framtidas kommune», sier prosjektleder Jan Erik Norder for - nettopp - Framtidas kommune.
Eldre over 80 år øker voldsomt
Sistnevnte har litt spøkefullt fått tilnavnet «Håpet» i kommunelokalene i Feyers gate. Samtidig ligger det et snev av alvor der, for det er en kjensgjerning at det verken er økonomi eller tilstrekkelig med arbeidstakere til å drive en kommune i framtida på samme måte som i dag.
– I arbeidet med strategidokumentet er det viktig å tenke at vi må handle kortsiktig, men tenke langsiktig. Vi snakker mer og mer om «Framtidas kommune». En kommune der vi aktiverer samfunnet i langt større grad enn i dag, hvor sivilsamfunnet tar et større ansvar. For vi ser at den kommunale velferden ikke kan leveres som i dag i framtida, sier Kobro.
Og utdyper:
– Selv om vi hadde hatt nok penger, ville vi ikke hatt hender nok å sette i arbeid. Så det er ikke bare et spørsmål om penger, men om hender og kompetanse. Og til syvende og sist om hvordan vi skal kunne levere tjenestene på et nivå som er realistisk. Alle kommuner strever med dette spørsmålet, ikke bare i Larvik. Men vi har en demografi og en økonomi som tilsier at dette treffer oss raskere enn en del andre kommuner, sier Kobro.
Hun sikter blant annet til prognosene som viser at Larvik, i løpet av de neste ti årene, vil oppleve en økning på 70 prosent i antallet mennesker over 80 år.
Budsjett uten eiendomsskatt
Sist torsdag hadde hun samlet hele lederlaget sitt i kommunen, med kommunalsjefer, virksomhetsledere og avdelingsledere, til samling på Sliperiet.
– Å finne løsningene vi ikke kjenner til ennå, det er oppdraget vårt. Kommunen må finne løsninger sammen med innbyggerne, sa Kobro fra scenen.
– Vi har et vedtak fra kommunestyret om å levere et budsjett uten eiendomsskatt, og da skal vi levere på det.
Så hva betyr det for strategidokumentet hun skal legge fram for de folkevalgte den 30. oktober, for perioden 2025-2028?
For å klargjøre noen av premissene først: for ett år siden presenterte kommunedirektør Gro Herheim et strategidokument MED eiendomsskatt.
Det kommer ikke til å skje i år.
– Vi har et vedtak fra kommunestyret om å levere et budsjett uten eiendomsskatt, og da skal vi levere på det. Uavhengig av eiendomsskatt, så ville omstillingen vi skal gjennom være krevende. Eiendomsskatten alene dekker ikke inntektsbehovet til Larvik kommune, sier Kobro.
Ikke lenger snakk om "smarte" kutt
I forkant av fjorårets strategidokument ga daværende kommunedirektør Gro Herheim uttrykk for at hun måtte foreslå mange «dumme ting», blant annet innen forebyggende tiltak.
Så hva kan man egentlig vente seg av kuttene som må gjøres denne gangen? De helt konkrete forslagene kommer Marit Kobro tilbake til senere i oktober, men på overordnet nivå sier hun følgende:
– Larvik er en av de mest kostnadseffektive kommunene i Norge du kan vise til nå, så det å snakke om smarte kutt… vi er nok forbi det punktet. Men vi ser etter områder vi kan kutte uten at det skader for mye, og det er de vurderingene vi må gjøre nå.
Så hvor skal det satses, og hvor må det kuttes?
– Det er dessverre ikke rom til den type prioriteringer at vi øker budsjettene til noen. Men noe kan vi skåne litt mer. Det er nok en riktigere inngang. Og vi har laget en profil på dette, sier Kobro.
Noen av de viktigste områdene her er:
- Utenforskap, barn og unge: Tidlig innsats og forebygging skal prioriteres for å hindre utenforskap blant barn og unge.
- Hjemmeboende eldre: Tilbudet til hjemmeboende eldre skal styrkes, slik at flere kan bo hjemme lengst mulig.
- Funksjonshemmede: organisere tjenestene på en bedre måte og med flere under samme tak.
- Effektivisering: Det skal jobbes for økt effektivisering, blant annet gjennom samarbeid med interkommunale selskaper og frivillige organisasjoner.
- Tilflytting og næringsliv: Kommunen vil satse på tiltak som kan øke tilflyttingen og stimulere til næringsutvikling.
- Kompetanse: Det skal satses på lederutvikling og kompetanseheving blant de ansatte for å møte framtidas utfordringer.
Selv om Kobro betegner Larvik som en av de mest kostnadseffektive kommunene i landet per dags dato, er det langt fra nok i årene som kommer.
Kutt i tre risikokategorier
– Vi ser at kostnaden ved å drifte kommunen er altfor høyt i forhold til inntektene vi har, og da må vi skru ned tjenestene våre. Samtidig må vi passe på at vi ikke skrur så mye at vi kommer helt ut av kurs med tanke på det som skal være framtidas kommune. Det er noe vi må sikre at vi i hvert fall i noen grad har en prioritering av. For eksempel frivilligheten, som er en viktig del av aktiviteten i sivilsamfunnet. Det må ligge noe der som stimulerer og aktiverer. Det kan også være at vi gjør en ekstra innsats rettet mot barn, unge og utenforskap, og at vi ser på de sårbare gruppene der vi trenger mer ressurser for å kunne håndtere dem, sier Kobro.
– Kan du si noe mer om hvordan dere skal greie å kutte over 100 millioner kroner fra et allerede presset budsjett?
– Nå snur vi alle steiner. Jeg tror ikke vi skal være så konkrete på kuttene ennå, men vi ser på det aller meste som kan effektiviseres ytterligere, sier Kobro.
– Vi har brukt begrepet minimumsdrift i år. Det er et viktig begrep. Hva er vi nødt til å levere, og hva er minimum vi kan levere. Det har vært inngangen på de vurderingene, på alle tjenesteområder, sier Norder.
– Vi har forsøkt å vurdere kuttene i tre kategorier: 1) Gjennomførbart uten altfor høy risiko. 2) Kan gjennomføres, men med høy risiko. 3) Kutt med svært høy risiko, forklarer Kobro.
Kuttene som kommunedirektøren anbefaler er i all hovedsak i kategori én. Larvik kommune har et samlet budsjett for 2025 på rundt 4,4 milliarder kroner.
– Det er viktig å legge fram et budsjett som er forsvarlig, fullstendig og realistisk. Vi skal gi politikerne våre det beste rådet. Samtidig håper vi at vi kan ha en profil som også gir de folkevalgte noe handlingsrom til å se på alternative muligheter, og de mulighetene ligger nok i risikogruppe to og tre, sier Kobro.
- SE VIDEO: Asbjørn Guren (92) er en av innbyggerne i kommunen vår som har studert Tjenesteguiden for å bli tryggere på sin egen situasjon - både med tanke på hva kommunen kan hjelpe med, og hva han selv kan gjøre.
Stort prosjekt rundt arealeffektivisering
I forbindelse med fjorårets budsjett ga politikken et tydelig signal til administrasjonen om å se på eiendomsmassen i Larvik kommune. Det har resultert i et stort, pågående prosjekt rundt arealeffektivisering, der man også har et eget arbeidsutvalg bestående av både folkevalgte og ansatte fra kommunen.
– Det er helt nødvendig å diskutere dette, og snakke om hvilke strukturer vi skal ha på våre innbyggertjenester i framtida, sier Kobro.
Flerbruk blir også et stikkord i framtidige bygg i Larvik kommune. For eksempel er det ikke nødvendigvis slik at man heretter skal bygge en ren skole, men snarere en «arena for innbyggertjenester».
– Vi skal ha maksimal bruk av byggene vi utvikler. Og da er det for eksempel ikke sånn at en skole skal «eie» det bygget, men kommunen og innbyggerne, slik at det kan foregå ulike tjenester i det bygget. Vi må endre tankegangen vår hvis vi skal få til dette. Det er noe av utfordringen, både for oss som kommune og for ansatte, sier Norder.
PS! Onsdag ettermiddag var de folkevalgte invitert til budsjettseminar hvor kommunedirektør Marit Kobro og økonomisjef Atle Willems, sammen med konsulentselskapet PWC, vil snakke om arbeidet med økonomiplanen 2025-2028 og foreløpig status. Videoopptak fra seminaret publiseres på larvik.kommune.no i løpet av torsdag 3. oktober.