Nærmiljøutvalgene i Larvik skal bli sett og hørt - og ha kort vei til å kunne utfordre kommunen på hva de trenger. – Og da skal vi pokker meg lytte, lovet prosjektleder Endre Lindstøl til innbyggerne på Langestrand.
23. oktober arrangerte han nok et folkemøte om nærmiljøutvalg, sammen med sin faste makker Bård Jacobsen - som er virksomhetsleder for kultur og idrett i Larvik kommune.
Denne gangen hadde turen kommet til Langestrand, som sammen med Nanset og Torstrand er samlet under paraplyen Larvik sentrum.
Tre nærmiljøutvalg oppe og går
Rundt 60 mennesker hadde møtt opp til møtet i gymsalen på skolen, der de kulturelle innslagene fra Sot damekor, drilljentene fra Larvik skolekorps og Larvik blandakorps sørget for krydderet innimellom det mer faglige programmet.
– Det er dette det handler om! Damene har det herlig sammen, som gir en verdi i hverdagen. Jeg håper vi alle har noen sånne settinger der vi kan kjenne på den gleden, sa Jacobsen etter to sangnumre fra Sot damekor innledningsvis.
Siden det første folkemøtet ble arrangert på Tjodalyng skole 29. februar i år er det opprettet egne nærmiljøutvalg i Tjølling, på Østre Halsen og i Helgeroa/Nevlunghavn. De har alle fått utbetalt sin del av nærmiljøpotten på én million kroner, øremerket barn og unge.
Nå gjenstår Kvelde, Svarstad, Stavern - og altså Larvik sentrum - før alle de sju definerte nærområdene skal ha sine dedikerte, innbyggerdrevne nærmiljøutvalg.
– Larvik kommune ønsker å satse på dette, både politisk og administrativt. Nærmiljøutvalgene skal bli sett, hørt og få ressurser til å dyrke det som er nært dem. Og så skal nærmiljøene få utfordre oss som kommune på hva de trenger, og hvorfor de trenger det. Og da skal vi pokker meg lytte, sa Lindstøl til innbyggerne på Langestrand.
Det betyr ikke at man kan få gjennomslag for absolutt alt, men er en erkjennelse av at det er de med «skoa på» som kjenner eget nærmiljø best - og selv vet best hvor behovene er størst.
Underveis i møtet ble de frammøtte delt inn i grupper ved de ulike bordene, og først bedt om å skrive ned hva som er bra med å bo på Langestrand. Neste oppgave handlet om å beskrive det som kunne bli bedre.
Hovedpunktene i disse to kategoriene var som følger:
HVA ER BRA MED LANGESTRAND:
- Hyggelig og åpent nabolag
- Samhold
- Sjarmerende bebyggelse
- Sentral og god lokal skole
- Nærhet til naturen
- Kirken
- Eldresenter med aktiviteter
- Mangfoldig lokalsamfunn
- God og flott barnehage
- Eget dame- og herrekor
- En bydel med mange kommunale arbeidsplasser
- Bølgen
- Hammerdalen og Farriselva - en ny bydel
- Eget Mikrobryggeri
– Det er mange ulike folk, fra mange ulike sosiale lag. Folk hilser på hverandre. Møter man noen man ikke kjenner her, hilser du og tar sjansen på at de er fra Langestrand, var en av kommentarene.
– Sentralt med gåavstand til sjø, marka, sentrum og puben. Nærheten til veldig mye. Det er trygt her! Relativt gjennomsiktig, og et veldig godt sted å vokse opp. Et levende område i stadig utvikling, hvor det skjer mye, var en annen kommentar.
HVA KAN BLI BEDRE:
- Et eget samfunnshus
- Tryggere trafikkbilde
- Egen fritidsklubb
- Tettere samarbeid med Farris bad
- Trygge skolens framtid
- Flere fritidsaktiviteter for eldre
- Se "alle" på Langestrand, et inkluderende lokalsamfunn
- Bedre lokal informasjon
- Bedre kommunikasjon med kommunen
- Løfte næringslivet i lokalsamfunnet
– Parkering i gatene, det er trangt her og «mayhem» i en av fylkesveiene (Øvre Damsbakken). Nedleggingstruet skole skaper usikkerhet. Det ville vært hyggelig med en ungdomsklubb, grendehus eller lignende møteplass, samt et parkområde med mer enn én benk. Og så er det en del sinna bikkjer her, var tilbakemeldingen fra to av bordene.
– Parkering og trafikkstøy går igjen her også. Vi mangler samfunnshus, og har behov for forskjønnelse av områder og mer blomster, var en annen kommentar.
Engasjert Oslo-tilflytter
Blant de frammøtte på folkemøtet var Elin Bjørnsdatter Ivarson, som flyttet fra Oslo til Langestrand i 2011.
– Det er ikke sikkert at jeg ønsker å sitte i noe utvalg i tiden framover, men det er viktig å engasjere seg for nærmiljøet og følge med på hva som skjer. Her fasiliteres det for et forum som er innbyggerdrevet, hvor veien inn til makta og beslutningstakerne er kort. Jeg ser nærmiljøutvalg som en viktig del av hvordan kommunen skal være i framtida, sier hun.
Neste møte på Langestrand - der planen er at et nærmiljøutvalg skal konstituere seg og etter hvert motta 112 000 kroner fra nærmiljøpotten - skjer 18. november på Mikrobryggeriet. Der har Bjørnsdatter Ivarson en klar oppfordring til resten av innbyggerne som er bosatt der:
– Mitt ønske er at det kommer tre ganger så mange mennesker. Det var en god gjeng på første møte også, hvor mennesker i ulike livsfaser og aldersgrupper var representert, men utfordringen er gjerne at det er de samme som dukker opp til de møtene som baker boller til skolekorpset og som alltid bidrar inn i frivilligheten. Det er viktig at det ikke bare er de samme stemmene, men at også de ellers tause stemmene kommer fram for at Langestrand skal bli et enda bedre sted å bo. Kommunen vet ikke alltid hva vi ønsker, det er det vi som vet, sier hun.
Må holde entusiasmen oppe
Prosjektleder Endre Lindstøl kjente på stor entusiasme underveis i møtet på Langestrand, som gjør ham optimistisk med tanke på veien videre.
– Det er motiverende for oss som leder dette prosjektet, når vi kjenner at treffer ålreit med opplegget. Vi får spørsmål hvor vi blir stilt litt til veggs som kommune, og får litt kritikk, men opplever også litt heiarop. Og når vi avslutningsvis spør om det har vært en fin kveld, så begynner folk å klappe. Det er ikke fordi vi har vært så flinke, men fordi folk har vært sammen og opplevd et fellesskap der de bor. Den følelsen er det essensielle her, fellesskapsfølelsen om noe som er vårt. Kunststykket nå er å holde på motivasjonen og entusiasmen over tid, og da må vi være flinke, sier han.
– Hvordan skal dere greie å holde på den entusiasmen?
– De må føle seg sett og hørt, det er viktig i prosessen videre. At dette ikke bare er et engangstilfelle og et blaff, men at det blir satt inn i et system slik at innbyggerne på Langestrand merker at de er viktige og får gjennomslag for noe av det de tror på, og at de opplever samhandlingen med kommunen som likestilt og systematisert. For eksempel ble trange veier nevnt som en utfordring på folkemøtet. Rett fra det møtet er det innspillet meldt inn som en sak og tatt videre til rette vedkommende i kommunen.
– På hvilken måte opplever du at dere blir stilt litt til veggs?
– Innbyggerne kommer med ønsker til kommunen om saker som angår Langestrand. Hva som er viktig for at nærmiljøet skal bestå og videreutvikles. Noen ganger opplever de at kommunikasjonen med kommunen kan være tunggrodd, og at det er vanskelig å få tydelige svar. Da må vi klare å ta det til oss, og lage kommunikasjonsveier som er rasjonelle og mindre byråkratiske. Det er det viktigste. Kortere vei fra dem til riktig person, sier Lindstøl.
