– Gruer meg mest til å måtte foreslå «dumme» ting

– Jeg har aldri gjort dette før. Og jeg gjør det hovedsaklig fordi jeg lærer hva folk er opptatt av, og forhåpentligvis får gitt dem noen svar, sier Gro Herheim. 

Hun har sagt ja til å svare på innsendte - og ufiltrerte - spørsmål fra kommunens innbyggere, over en spasertur i Bøkeskogen. 1. november skal hun presentere de folkevalgte for det såkalte strategidokumentet - altså budsjettet - for de neste fire årene. 

Bare seks kommuner har mindre inntekter 

Det kommer til å inneholde forslag til tøffe kutt og prioriteringer - i en tid der ressursene allerede er knappe. Nylig presenterte Aftenposten en oversikt over den økonomiske situasjonen i Norges 356 kommuner. Larvik plasserer seg helt nede på 350. plass på inntektslista, justert for innbyggertall. 

– Det betyr at vi må kutte i kvalitet og omfang i tjenestene, og det er noe vi må fjerne. Det jeg gruer meg mest til er å måtte foreslå «dumme» ting. Jeg har ikke annen mulighet, når vi har så lite ressurser, enn å kutte i det forebyggende arbeidet vi driver. Da kan kostnadene bli verre på sikt. Vi må prioritere stramt med tanke på det vi har mest forskningsmessig dokumentasjon på at faktisk fungerer, sier Herheim. 

Med andre ord står både folkevalgte og ansatte i kommunen overfor tøffe valg i tiden som kommer. 

Her er et lite utvalg av spørsmålene fra innbyggerne - og svarene fra Gro Herheim. Hele seansen kan ses i videoen over. 

Julius M. Johansen: 

– Hvilke konkrete tiltak kan kommunen gjøre for å øke inntektene sine? (uten å sende regninga til de som bor her ref eiendomsskatten).

Gro Herheim: 

– Godt spørsmål. Det er i hovedsak to ting: det ene er å jobbe for at Larvik kommune fortsatt er et attraktivt sted å etablere seg, drive næring og bo. Og så er det ikke lenger sånn at kommunene får inntekt fra bedriftene. Tidligere var det næringsskatt, men det er avviklet. Inntektene vi får er i hovedsak fra innbyggerne våre gjennom skatteseddelen. Jo flere innbyggere vi har som tjener godt, jo bedre er det for fellesskapet og kommunekassa. Så det å sørge for å være en attraktiv kommune for næringsliv og innbyggere er jobb nummer én. 

– Det andre vi kan gjøre, som både vårt tidligere og påtroppende kommunestyre jobber veldig hardt og systematisk med, handler om det såkalte inntektssystemet. Det er dette systemet norske kommuner er finansiert av gjennom staten. En vesentlig del av dette handler om hva slags inntekter staten omfordeler til oss, ut fra hvem som bor i kommunen og hvor mange vi er. Vi mener dette systemet er urettferdig. Det gir Larvik kommune mye mindre inntekter enn andre kommuner. Dessverre er vi i godt selskap med andre kommuner i Vestfold, Østfold og store deler av Innlandet. Vi får flere hundre millioner mindre hver enn store kommuner nært Oslo, for eksempel, justert for innbyggertall. 

640 mill. mer med Bærum-inntekter

– Hvis vi tok ut de 48 000 som bor i Larvik kommune og satte inn 48 000 fra Bærum - hvor mye mer ville vi hatt å rutte med? 

– 640 millioner kroner mer hvert år. Det sier noe om urimeligheten at en skattesvak kommune som Larvik, som virkelig trenger penger på å skape god velferd for innbyggerne, har mye mindre økonomiske muskler til å skape den velferden enn for eksempel Bærum. 

Herheim betegner det som et fattigdomsskapende og fattigdomsbevarende system - som er nødt til å endres. Flere kommuner rundt om i landet, som opplever det samme, er i ferd med å mobilisere. 

– Vårt kommunestyre jobber hardt for å påvirke nasjonale myndigheter. Dette gjelder så mange som 305 kommuner i Norge, så det er et nasjonalt problem. Men vi er en av kommunene som rammes først, fordi vi har en sterkt aldrende befolkning og fallende barnetall på 23. året. Dette skal behandles av Stortinget og regjeringen neste år. Så det er håp i det hengende snøret, sier hun. 

Anne Nordfjellmark Norløff

– Hvor mye makt har kommunedirektøren i hva som skal gjennomføres i en kommune? Hvor mye kan du bestemme før politikerne skal ha det på bordet?

Gro Herheim: 

– Kommunedirektøren har veldig lite makt når det gjelder hva som skal gjennomføres i en kommune, heldigvis. Makta ligger hos kommunestyret. En kommunedirektør har ansvar for å utrede og foreslå, på politisk bestilling, hvordan vi skal jobbe. Og så er det kommunestyrets ansvar å beslutte, og si noe om hva vi skal prioritere. 

– Det kommer stadig beskyldninger om at administrasjonen tar seg litt til rette, og prøver å ta noen snarveier uten å gå gjennom de folkevalgte. Er det et problem? 

– Nei, jeg opplever ikke det. Jeg opplever ansatte i Larvik kommune som ekstremt lojale, og opptatt av å levere på det kommunestyret har besluttet. Men det er et stort område vi skal levere på, og mange kan bli litt usikre på hva som ligger til kommunedirektørens funksjon å utføre. Vi er delegert veldig mange oppgaver gjennom kommunelovens bestemmelser og gjennom ulike typer faglovverk. Så det er ikke alt som havner på politikernes bord, og mye er bestemt fra nasjonalt hold gjennom ulike typer lover og forskrifter. 

Eli Ustad Cafasso

– Hvorfor har du ikke bedt vår familie (pårørende )fra Brennpunkt-dokumentaren ved Furuheim sykehjem om unnskyldning?

Gro Herheim: 

– Jeg tenker flere ting når jeg får det spørsmålet. For det første at en familie som hadde forventet en unnskyldning tar kontakt med institusjonen som de har hatt dårlige opplevelser med. For jeg vet at våre ansatte der er veldig opptatt av å få tilbakemeldingene, så de kan rette feil og eventuelt beklage hvis noe har vært gærent. Så er det sånn at vi er en veldig stor organisasjon. Det er 48 000 innbyggere, og flere tusen som er innom våre tjenester hver dag. I de alvorlige tilfellene, når foresatte, pårørende eller pasienter ønsker det og vil ha kontakt, så stiller jeg selvfølgelig opp. Men i en så stor organisasjon er det bestandig bedre dialog for våre innbyggere og pasienter hvis de har dialogen med de som faktisk kan faget, har innsikt i spørsmålene og problemstillingene de tar opp. Jeg vil være en dårlig person å snakke om i de situasjonene der. Men at vi skal beklage hvis vi har gjort feil er helt åpenbart. 

Brit Throndsen

– Hvorfor lukker du øynene for den elendige eldreomsorgen vi har på sykehjemmene idag? Og hvorfor spiller du ikke på lag med pårørende, ansatte og pasienter?

Gro Herheim

– Det er veldig vondt når noen opplever det slik. Min erfaring er at vi har et kommunestyre som har lent seg fram i de siste årene, og virkelig tatt grep. De har gjort mange initiativ og prioritert både penger og ressurser for øvrig, så vi skal ha en verdig og god eldreomsorg. Og så er dette et veldig krevende tema, for det angår oss alle. Vi har vel alle noen i nær familie eller bekjentskapskrets som trenger omsorg og hjelp, og vi gjør oss forskjellige erfaringer i den perioden. Men jeg opplever at vi absolutt har øynene oppe, og at vi jobber så hardt vi bare kan med ressursene vi har for å levere god velferd. 

– Det brukes ord som «elendig eldreomsorg», hva tenker du når du hører det? 

– Jeg tenker det er viktig å si at vi har god eldreomsorg i Larvik. Våre ansatte er glade i jobben sin. Og jeg får mange tilbakemeldinger fra pårørende og pasienter på hvor takknemlige og fornøyde de er med våre tjenester. Men når noen av våre innbyggere bruker så sterke ord, fordi de ikke har opplevelser som har vært gode, må vi ta det veldig på alvor. Og da håper jeg at de som har denne typen opplevelser tar kontakt med institusjonen og sier fra, så de får anledning til å forbedre den situasjonen. 

Se hele spørsmål/svar-seansen med Gro Herheim i videoen øverst i saken!