–Det haster med å ta grep

Larvik kommune leverer gode tjenester for over 4 milliarder kroner hvert eneste år, men har lave inntekter, dyr tjenestestruktur, høy gjeld og stadig flere innbyggere med behov for velferdstjenester

Denne kombinasjonen av økonomiske utfordringer og fremtidige behov gjør at vi over tid har stått i en situasjon som krever tøffe tiltak og prioriteringer.

I mai la regjeringen frem kommuneproposisjonen som viser hvilke rammer kommunene kan forvente fra 2025. Proposisjonen gir ikke kommunen signaler om økt handlefrihet.

Kombinert med forutsetningene som ligger i vedtatt økonomiplan for 2024-2027 og prognoser for et stort merforbruk i 2024, gjør dette at arbeidet med økonomiplanen for 2025-2028 blir utfordrende. 

I rammesaken er kommunedirektøren tydelig på at det nå haster med å ta nødvendige og varige grep for at vi fortsatt skal kunne levere gode og forsvarlige tjenester.

• I desember 2022 vedtok kommunestyret økonomiplan for 2023 - 2026, med eiendomsskatt. Kommunedirektøren var allerede på dette tidspunktet klar på at eiendomsskatt alene ikke ville være tilstrekkelig for å finansiere fremtidens behov.
  
  
• I desember 2023 vedtok kommunestyret i økonomiplanen for 2024-2027 en ny retning, gjennom å vedta utfasing av eiendomsskatt fra 2025.
  
  
• I “Rammesaken” som nå skal behandles i alle utvalg beskriver kommunedirektøren forutsetninger og strategier for å lykkes i det videre arbeidet med Strategidokumentet 2025-2028. 

Det haster med å ta grep

For at vi fortsatt skal kunne levere forsvarlige tjenester fremover, haster det med nødvendige og varige tiltak.

Vi er en av de mest effektive kommunene i landet og leverer velferd til  innbyggerne våre for 373 millioner kroner mindre enn landsgjennomsnittet hvert år.

Samtidig har Larvik kommune et vedtatt omstillingsbehov på 247 millioner kroner i perioden 2024-2028 og jobber nå hardt for å realisere det vedtatte kuttet på 97 mill kr i 2024.

Her er noen viktige drivere for kombinasjonen av økonomiske utfordringer og fremtidige behov som vi står ovenfor:

• Vi har en sterkt aldrende befolkning med økning på 67 % i aldersgruppen over 80 år frem til 2033, og fallende barnetall på 24. året
  
  
• Vi er i en region med landets høyeste andel unge uføre og opplever en sterk økning i behov for tjenester, også i yngre aldersgrupper.
  
  
• Vedlikeholdsetterslepet er på over 1.2 mrd de neste 4 årene
  
  
• Larvik har en dyr tjenestestruktur, med mange små driftsenheter.
  
  
• Kommunen har fortsatt høy gjeld

Fem sentrale grep

Når jeg i rammesaken beskriver forutsetninger og strategier for å lykkes i det videre arbeidet med økonomiplan for 2025-2028, er rådet at kommunestyret prioriterer å ta de største grepene først:

• Fortsette arbeidet med å flytte ressurser fra institusjonsbaserte tjenester til hjemmebaserte tjenester og fra spesialisttjenestene til våre barnehager og skoler.
  
  
• Innen alle våre tjenesteområder har vi en kostbar struktur, med mange mindre tjenestesteder. Det er ikke rom for annet enn den mest effektive strukturen som er mulig.
  
  
• Det er potensial for betydelig effektivisering av arealbruk. Erfaringene etter pandemien, som viser redusert behov for faste kontorarbeidsplasser, understøtter dette.
  
  
• Potensialet ved å ta i bruk ny teknologi må utforskes nærmere og det må settes av ressurser til anskaffelse, utvikling og implementering av verktøy som kan effektivisere drift og sikre bedre styringsdata.
  
  
• Løsningene ligger i utvikling av våre tjenester, i tett dialog med våre nærmiljø og felles forståelse av hva vi som kommune kan levere av velferd fremover. Sammen må vi endre måten vi endrer Larvik på. 

Gro Herheim
Kommunedirektør