Skandinavias første byer ble etablert i begynnelsen av vikingetiden, dvs. omkring år 800. Det var Birka i Sverige, Ribe i Danmark, Hedeby i Tyskland og Kaupang i Norge.
Kaupang er et av Norges viktigste kulturmiljøer, med omfattende spor etter virksomhet fra vikingtiden. Kaupang er den kjente handelsplassen Skiringssal, nevnt omkring 890 e.Kr. i Ottars beretning til kong Alfred i England. Kaupang var en handelsplass (en kaupang) som lå ved Kaupangkilen i Viksfjord, 5 km utenfor Larvik by. Kaupang betraktes som Norges første by og man antar at det på 800-tallet kan ha bodd 400-600 mennesker der. Kaupang hadde helårsbosetning i tiden 800-930 e.Kr.
Kaupang var et av de første utpregete handelsstedene i Skandinavia. Funnene vitner om vidstrakte forbindelser, der Kaupang var en by i et internasjonalt handelsnettverk. Sølv ble brukt som betalingsmiddel. Det er funnet funn fra store deler av vikingenes verden: skifer fra Vestlandet, drikkebegre fra Frankrike, mynter fra kalifatet, slavisk keramikk og bysantinske glassperler.
Kaupangområdet i Viksfjord har opptatt historikere og arkeologer opp gjennom årene. Gjennom stedsnavnsanalyser, historiske kilder og ikke minst arkeologiske utgravninger har vår forståelse for Kaupang blitt større og mer sammensatt. Undersøkelsene deler seg i to: utgravninger av graver og gravfelt og av bosetningsområdet.
Arkeologer har gravd på Kaupang i flere omganger. Førstemann ut var Nicolay Nicolaysen på siste del av 1800-tallet. Han konsentrerte seg om gravene og gravfeltene på Nordre Kaupang.
Neste utgraving skjedde på 1950-tallet. Fra 1950 tallet og fremover ble i alt 74 graver ferdig utgravd. Før 1956 var det ikke kjent noen funn som kunne fortelle om bosetning på Kaupang. All energi i forskningen var lagt i undersøkelser av graver og gravfelt. Da arkeologene gravde ut Bikjholberget på 1950-tallet, oppsto mistanken om en bosetning og utgravingene i årene 2000-2003 ble deler av bosetningsområdet gravd ut. Disse utgravningene avdekket en hustype som ligner på hus funnet i vikingbyen Dublin. I tillegg satt man igjen med et fantastisk funnmateriale med drikkebeger, sølvmynter, glassperler i alle former, støpeformer, vektlodd, spillebrikker, fiskesøkker, brynestein, keramikk og smykker. Alt pekte på fast og omfattende bosetting.
I dag ligger Kaupangområdet som et kulturhistorisk landskap, uten store monumenter eller formidlingsfasiliteter. Det er få spor på overflaten etter Kaupangen i Skiringssal, men jorden på Kaupang skjuler fremdeles mange hemmeligheter.
Kaupangen i Skiringssal er ikke bare et av de viktigste kulturminnene i Vestfold/Norge, men også et nøkkelområde for forståelsen av vikingtiden. Området har både lokal, regional, nasjonal og internasjonal betydning.