Politikerne i kommunestyret har vedtatt å fjerne asfaltdekket som ligger over den gamle fiskerhavna. Nå skal Larvik kommune skape nytt liv i Indre havn.
– Å åpne opp den historiske fiskerhavna vil bidra til aktivitet, næringsvirksomhet, arbeidsplasser og turister, sier ordfører Erik Bringedal (H).
Et flertall i kommunestyret vedtok saken i midten av september. Nå skal den gamle fiskerhavna graves fram, i stedet for å utbedre fundamentene under betongdekket som er der i dag.
Saken har også vært til behandling i hovedutvalg for miljø, kultur og næring, og formannskapet.
Må gjøres noe med
Ifølge en tilstandsrapport fra 2020 må det gjøres noe raskt med området hvor det i dag blant annet er en parkeringsplass. Store deler bør utbedres allerede i 2022, mens andre deler innen 2025.
– Fundamentene under betongdekket som ligger over den gamle fiskerhavna er i ferd med å sprekke opp og deler av brygga over er derfor sperret helt eller delvis av, forteller prosjektutvikler Ingerid Heggelund.
I stedet for å bruke penger på reparasjonsarbeid har kommunestyret vedtatt å fjerne betongdekkene, åpne opp vannspeilet under og grave ut den gjenfylte fiskerhavna.
Kostnaden for å gjennomføre dette, i tillegg til å sikre adkomsten til Vestre brygge er beregnet til 27,5 (22,6 millioner kroner for riving + 4,9 millioner kroner for bryggedekker og trapper). I tillegg må det gjøres reparasjoner på Østre brygge, dette er beregnet til 2,7 millioner kroner pluss moms.
Fremtidsrettet grep
Ordføreren har tro på at fiskerhavna vil øke Larvik bys attraktivitet.
– En åpning av vannspeilet og en gjenskaping av fiskehavna vil gi området et betydelig løft, Dette er et område som skal brukes, et sted hvor folk møtes, sier ordfører Erik Bringedal.
Ingerid Heggelund er prosjektutvikler i Larvik kommune, og jobber med byutvikling. Hun forteller at fiskere i Larvik er positive til å få en fiskerhavn i Indre havn.
– Det blir mulig for fiskebåter å legge til kai, og vi ser også for oss at det kan etableres utsalg av sjømat og restaurantvirksomhet. Det er naturlig at kystbyen Larvik kan ta imot fiskebåter, sier hun.
Søker om statlige midler
I sommer lyste Kystverket ut tilskudd til kommunale fiskerihavner. Søknadsfristen er 1. oktober. Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å realisere fiskerihavnetiltak som norske kommuner anser som samfunnsøkonomisk viktige, men som er så økonomisk krevende at de vanskelig lar seg gjennomføre uten statlig støtte.
– Fiskerhavna kan ta tilbake sin gamle identitet og stimulere til at ny næring knyttet til fiskeri kan etableres sentralt i byen. Vi søker om flytende bølgebrytere, brygger, kummer og annet utstyr, forteller Heggelund.
Hvis Larvik kommune får statlig støtte, har politikerne vedtatt å utvide det som heter investeringsrammen, tilsvarende det tildelte beløpet, men maks 12,5 millioner kroner, for å realisere fiskerihavntiltak.
Historisk fiskerhavn
Vestre brygge ble anlagt i 1876, som den yngste av to damskipsbrygge, for å sikre byen regelmessig anløp av dampbåter langs kysten. Østre brygge ble anlagt i 1862.
Fiskerhavna utviklet seg gradvis fra 1870-årene og ble enda tydeligere definert med bygging av Fiskebasaren rundt 1884. Bygningen innerst i havna, var inndelt i fire avlukker med hvert sitt sjøvannsbasseng. Bassengene ble leid ut til fiskehandlere som kunne selge sine varer fra disse og/eller direkte fra båtene ved bryggekanten.
Tollboden ble bygget på den gamle slutteritomta i 1888. Sluttieri = arresten, og lå i foten av Bøkkerbakken/ Slutteribakken). Slutteriet var lokalisert i Storgata 52 fra 1739 til byggingen av nytt fengsel i 1863.
"Kaffestuen" lå som en sosial institusjon ved Fiskerhavna i årene 1886–1939. Her kunne de mindre bemidlede og bryggearbeidere få "nærende kost til billig pris", og de reisende et godt og varmt venteværelse.
Vareskuret på Vestre brygge ble oppført i 1912, det vi kjenner som Pakkhuset i dag. Før dette lå varene fra frakteskip, kornbåter og hvalfangskip lagret under åpen himmel på bryggedekket.
Lokal rutetrafikk til vanns med rutedamperne Kvik, Viken, Laugen, Bygdø, Alfa, Framnæs og Hølen foregikk i årene 1885–1928. De små dampskipsbåtene trafikkerte strekningen Stavern og Larvik og i perioder andre steder langs kysten.
Fiskerhavna ble gradvis gjenfylt og overbygget fra 1940-årene og spesielt fra midten av 1960-tallet med økt biltrafikk og utvidelse av ferjetrafikken.
Kilde: Per Nyhus og Aina Aske, Larvik Museum
